Svar på spm. 64 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon, 4.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/3652

Spørsmål nr. 64 fra Stortingets finanskomité v/Fremskrittspartiets fraksjon av 4.10.02, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2003

”Vi viser til Boks 3.1 i nasjonalbudsjettet 2002, og ber om en avklaring av hva som konkret ligger i enkelte nøkkelbegreper.

Vi registrerer at budsjettbalansen ”renses” for effekter av endringer i konjunktursituasjonen.

64.1
Hvilke avvik fra trendutviklingen er lagt til grunn for de parametrene som gir ”rensingen”, og hvilke sentrale parametre er lagt til grunn (M.a.o.; Hva er eksakt trendutviklingen for disse parametre og hva er avviket?)

64.2
Hva er en ”normal konjunktursituasjon”? (F.eks m.h.t. priser, lønninger, etterspørsel, arbeidsledighet, BNP-vekst).

64.3
Hvilke paramtre er lagt til grunn som avvikende fra en normal konjunktursituasjon i 2003?

64.4
Hva er sammenhengen mellom at det legges til grunn at skatte- og avgiftsinntektene vil være høyere enn i en normalkonjunktursituasjon i 2003 på samme tid som vi står foran en nedgangskonjunktur, som bl.a. legges til grunn ved anslaget for BNP-vekst i 2003?

64.5
Hva er ”normalnivået” for overføringer fra Norges Bank?

64.6
Hva er ”normalnivået” for netto renteinntekter fra Norges Bank?”

Svar på 64.1 – 64.3
I beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet korrigeres det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for at nivået på skatte- og avgiftsinntektene og dagpengeutbetalingene kan avvike fra sine normalnivåer. Normalnivåene tolkes som de nivåene en ville observert dersom en i de enkelte år hadde befunnet seg i en konjunkturnøytral situasjon.

Følgende størrelser knyttet til etterspørsel, produksjon og sysselsetting benyttes som indikatorer for konjunkturelle forhold ved beregningen av aktivitetskorreksjonene:

1. Aktivitetskorreksjonene av direkte skatter og trygdeavgift for personlige skatteytere og aktivitetskorreksjonene av arbeidsgiveravgiften beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for sysselsatte timeverk i fastlandsøkonomien.
2. Aktivitetskorreksjonene av etterskuddskatter beregnes som differansen mellom faktiske etterskuddskatter og beregnet trendverdi av etterskuddskattene.
3. Aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift på privat forbruk og merverdiavgift på produktinnsats beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for husholdningenes varekonsum. Aktivitetskorreksjonene av særavgifter beregnes med utgangspunkt i varekonsumet utenom biler.
4. Aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift på investeringer og aktivitetskorreksjonene av investeringsavgiften beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge.
5. Aktivitetskorreksjonene av avgift på motorvogner beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for antall førstegangsregistrerte biler.
6. Aktivitetskorreksjonene av arbeidsledighetstrygden beregnes med utgangspunkt i konjunktursvingninger i antall registrerte ledige.

Som det framgår av denne oversikten, inngår ikke priser, lønninger eller BNP blant indikatorene for konjunkturelle forhold ved beregning av aktivitetskorreksjonene. Trendnivåene i BNP for Fastlands-Norge benyttes imidlertid som referanse når størrelsen på den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen vurderes i forhold til det underliggende aktivitetsnivået i økonomien.

Tabell 1 gir en oversikt over utviklingen i henholdsvis faktiske nivåer og beregnede trendnivåer for konjunkturindikatorene for perioden 1998-2003.

Trendnivåene er beregnet ved hjelp av såkalte Hodrick-Prescott filtre. Denne metoden benyttes blant annet av EU-kommisjonen og OECD for å skille mellom konjunktur- og trendkomponenter i økonomiske tidsserier. Beregningsmetoden innebærer i praksis at kortsiktige svingninger i tidsseriene tolkes som konjunkturelle, mens varige endringer i vekstraten tolkes endringer i trendforløpet. Trend- eller normalbaner for økonomiske variable er tekniske begreper anslått på grunnlag av historiske observasjoner av de ulike størrelsene.

Svar på 64.4
Aktivitetskorreksjonene er positive også i 2003. Dette reflekterer at konjunkturindikatorene gjennomgående fortsatt ligger over de beregnede trendnivåene i dette året, jf. tabell 1. Det er indikatorene for utviklingen i privat forbruk som bidrar til dette bildet. Nivået på aktivitetskorreksjonene avtar imidlertid fra 2000 til 2003. Dette reflekterer at flere av konjunkturindikatorene i disse årene har en vekst som er lavere enn den anslåtte trendveksten.

Svar på 64.5 og 64.6
Normalnivåene for overføringer fra Norges Bank og netto renteinntekter fra utlandet og Norges Bank er for 2003 beregnet til å være henholdsvis 4,3 mrd. kroner og 3,1 mrd. kroner.

Tabell 1 Indikatorer for konjunkturelle forhold ved beregning av aktivitetkorreksjonene. Faktiske nivåer og trendnivåer 1998-2003