Svar på spm. 72 fra Finanskomiteen/APs fraksjon, 17.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/3811

Spørsmål nr. 72, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 17. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hva blir fordelingsvirkningene i 2003 av skatte- og avgiftsforslagene i statsbudsjettet for 2003 og skatte- og avgiftsopplegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) samlet?"

Svar:
Å gi en samlet oversikt over fordelingsvirkningene av skatte- og avgiftsoppleggene for 2002 og 2003 er problematisk. Dette skyldes bl.a. at virkningene for endringene i 2002 omfattet relativt betydelige avgiftsendringer, mens det ikke er mulig å presentere dekkende fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsforslaget for 2003. Ved beregninger av fordelingsvirkninger inngår ikke lettelser som i første omgang berører næringslivet. Lettelser som gis til næringslivet vil over tid komme skattyterne til gode, bl.a. gjennom reduserte priser, økt lønn og økte aksjeutbytter. Store deler av de skatte- og avgiftslettelsene som er vedtatt for 2002 og som foreslås for 2003, er rettet mot næringslivet, og beregnede virkninger vil derfor gi et begrenset bilde av fordelingseffekten av de samlede skatte- og avgiftsendringene.

I avsnittet nedenfor er det kort gjort rede for de beregnede fordelingsvirkningene ved skatte- og avgiftsendringer fra 2001 til 2002. Beregninger på empirisk grunnlag gir, av de grunner som nevnes i avsnitt 2, ikke et representativt uttrykk for fordelingsvirkningene av Regjeringens samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer mv. i 2003. Det kan følgelig heller ikke gis et dekkende bilde av virkningene av skatte- og avgiftsendringer mv. fra 2001 til 2003.

1. Fordelingsvirkninger av 2002-budsjettet

I forbindelse med budsjettet for 2002 ble det presentert fordelingsanalyser av Samarbeidsregjeringens forslag til endringer i både skatter og avgifter, jf. St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Forslaget til skatte- og avgiftsendringer innebar en lettelse pr. person på om lag 1 700 kroner.

Fordelingsvirkningene av de vedtatte skatte- og avgiftsendringene har tidligere ikke blitt presentert for Stortinget, men disse skilte seg lite fra fordelingsvirkningene av forslaget. Vedtatte skatte- og avgiftsendringer for 2002 innebar at hver person i gjennomsnitt fikk en skatte- og avgiftslettelse på om lag 1 800 kroner i 2002, noe som tilsvarer om lag 0,9 pst. av gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2002.

Av den samlede skatte- og avgiftslettelsen som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2002 på knapt 12,2 mrd. kroner påløpt, var vel 7,8 mrd. kroner inkludert i beregningene. Av dette utgjorde innstrammingen i barnetrygden om lag 635 mill. kroner.

Samlede nye skatte- og avgiftslettelser for 2002 som ble vedtatt ifm. med RNB samt jordbruksoppgjøret, anslås til om lag 520 mill. kroner påløpt og 285 mill. kroner bokført. Disse endringene inngår ikke i beregningene av fordelingsvirkningene som er nevnt foran. Som et svært grovt anslag kan lettelsene i kjøregodtgjørelsene (ekskl. arbeidsgiveravgift) ifm. RNB 2002 og lettelsene i jordbruksfradraget i 2002 anslås til å gi en skattelette pr. skattyter på i størrelsesorden 100 kroner (ev. stordriftsfordeler mv. er det ikke tatt hensyn til). Øvrige lettelser i Revidert nasjonalbudsjett utgjorde kun om lag 147 mill. kroner påløpt og av dette var 120 mill. kroner tollettelser.

De vedtatte endringene i avgiftene ifm. budsjettet for 2002 gir relativt størst lettelser for de lave inntektsklassene. De vedtatte skatteendringene (inkl. nominell videreføring av barnetrygd og kontantstøtte) innebar imidlertid relativt størst skattelettelser for de høyeste inntektsklassene. Dette skyldes i all hovedsak avviklingen av utbytteskatten. Fordelingsvirkningene av avviklingen av utbytteskatten ble bare delvis motvirket ved at de laveste inntektsklassene fikk en relativt større skattelettelse enn de midlere inntektsklassene, hovedsakelig gjennom økningen i satsen i minstefradraget.

Beregningene av fordelingsvirkningene av de vedtatte skatte- og avgiftsendringene ifm. budsjettet for 2002 var basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. I beregningene ble det også tatt hensyn til husholdningens samlede inntekt og størrelse ved at det ble lagt til grunn stordriftsfordeler i flerpersonhusholdninger, jf. også kapittel 5 i St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for en nærmere redegjørelse for metode og beregningsgrunnlag.

2. Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsforslag mv. for 2003

Fordelingsvirkninger for budsjettet for 2003 er ikke presentert i de offentlige budsjettdokumentene. Dette skyldes at:

• Skatte- og avgiftsopplegget for 2003 er dominert av vedtak som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2002 (overheng). Disse vedtakene utgjør om lag 80 pst. av de samlede skatte- og avgiftslettelsene i 2003. Hoveddelen av dette overhenget er lettelser som i første omgang tilfaller næringslivet. De holdes derfor i tråd med vanlig praksis utenfor beregningene av fordelingsvirkninger. Nye avgiftsendringer som foreslås av Regjeringen for 2003 er i første omgang rettet mot næringslivet og vil således ikke kunne trekkes inn i en analyse av fordelingsvirkninger for husholdningene.
• Forslag til nye skatte- og avgiftslettelser gir en samlet lettelse på om lag 1 mrd. kroner påløpt, jf. tabell 1.1 i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Siden lettelser og skjerpelser i noen grad motvirker hverandre, gir dette små gjennomsnittlige endringer fordelt på skattytergrupper.
• Inklusive innstrammingen i barnetrygden gir de nye skatte- og avgiftsforslagene en innstramming på 140 mill. kroner. Innstrammingene i barnetrygden har en klar motpost i barnehagesatsingen og økningen i kontantstøtten på utgiftssiden av budsjettet. Fordelingsanalysene av skatteendringer og endringer i barnetrygden vil derfor gi et skjevt bilde av virkningene for barnefamiliene.

Det vises også til svar på spørsmål nr. 1 fra SV av 4. oktober. For så langt som mulig å imøtekomme SVs spørsmål, presenterte departementet enkelte fordelingsanalyser av Regjeringens nye forslag til endringer i skatt. Det understrekes at de eksemplene som ble gitt var stiliserte og ikke nødvendigvis representative for skattytere som også har andre inntekter og/eller fradrag. Beregningene som er gitt til SV kan likevel gi et inntrykk av hvordan Regjeringens forslag til den alminnelige satsstrukturen mv. i skattesystemet vil slå ut for ulike inntekter. En bør imidlertid være oppmerksom på de store begrensningene som ligger i denne analysen.

I svaret til SV gis det også en kort omtale av beregninger på empirisk grunnlag av fordelingsvirkningene av Regjeringens nye forslag til endringer i skatter. Av de grunner som er nevnt ovenfor mener departementet de empiriske beregningene ikke gir uttrykk for fordelingsvirkningene av Regjeringens samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer mv. i 2003

Departementet mener at de tradisjonelle fordelingsanalysene har liten informasjonsverdi i år fordi bare en liten del av lettelsene vil inngå i analysene, og fordi analyser basert på nye skatteendringer og innstramminger i barnetrygden ville gi et lite dekkende bilde av de økonomiske virkningene av budsjettet for barnefamiliene.