Svar på spm. fra Finanskomiteen/Frps fraksjon, 8.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/4088

Spørsmål fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 8. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003 og Finansdepartementets Konjunkturbilde

”Vedrørende statsbudsjettet for 2003 og Finansdepartementets ”Konjunkturbilde 6/2002”

Jeg viser til siste utgave av ”Konjunkturbildet” nr. 6/2002, hvor det fremkommer en rekke vurderinger av norsk økonomi;

• Industriinvesteringene ser ut til å falle
• Øvrige ”fastlandsbedrifters” investeringer synker også noe
• Boliginvesteringene står foran en viss nedgang
• Arbeidsledigheten- AKU-ledigheten, er i 3. kvartal 3,8% av arbeidsstyrken, en økning på 0,2% fra 3. kvartal 2001
• Børsindeksen har falt 30% siden årsskiftet
• De økonomiske utsiktene i USA er blitt usikre, amerikansk industri er svak, euroområdet utvikler seg svakere enn USA
• Forventningsindikatoren for industrien viser at utsiktene for norsk industri har forverret seg fra 2. til 3. kvartal
• All produksjon og omsetning i internasjonalt konkurranseutsatt næringsliv i Norge faller
• Igangsetting av forretningsbygg har falt med 10% hittil i år
• Igangsetting av prosjekter innen industri og bergverk har falt med 7% hittil i år

Med bakgrunn i dette tillater jeg meg å stille følgende spørsmål:

Hvilke justeringer av budsjettforslaget for 2003 mener statsråden er nødvendige, sett på bakgrunn av ”Konjunkturbildet 6/02”, for å snu den negative utviklingen i norsk økonomi og sørge for vekst i BNP

Svar:
Finansdepartementets Konjunkturbildet er ment å gi en framstilling av den løpende konjunkturutviklingen i Norge og internasjonalt. Konjunkturbildet, som vanligvis publiseres hver 6. uke, er basert på en sammenstilling og tolkning av offentlig tilgjengelig korttidsstatistikk.

I Konjunkturbildet 6/02 ble det pekt på at tilgjengelig statistikk tyder på moderat vekst i fastlandsøkonomien i 3. kvartal. Selv om enkelte forhold har utviklet seg noe svakere enn vi la til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003, tyder korttidsstatistikken alt i alt på en utvikling i tråd med våre prognoser for den økonomiske utviklingen.

Den økonomiske utviklingen framover er usikker. Denne usikkerheten ble påpekt i Nasjonalbudsjettet 2003, der det også står:

”De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer samtidig at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Dette betyr at det i første omgang er pengepolitikken som bør reagere dersom utsiktene for økonomien endres. Det kan likevel oppstå situasjoner der en aktiv bruk av budsjettpolitikken er påkrevet, enten fordi kapasitetsutnyttingen er særlig lav, eller fordi presset i økonomien er svært høyt.

Med relativt høy rente og utsikter til vekst i norsk økonomi i 2002 og 2003 opp mot det normale, bør bruken av oljepenger over statsbudsjettet sikte mot en jevn innfasing av oljeinntektene i tråd med de retningslinjene som er trukket opp. Et mer ekspansivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjettpolitikken. En slik politikk vil legge et ekstra press på pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og en ytterligere styrking av kronekursen. Dette vil forverre arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt næringsliv.”