Svar på spm. nr. 28 fra finanskomiteen/SP's fraksjon av 16. mai

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/1955

Spørsmål nr. 28, fra Finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon, av 16. mai 2002 vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2002

"Hva er provenyet av å fjerne RISK-reglene? Det innføres samtidig skattefritak for realisasjon av aksjer som er eid av samme person i fire år eller mer. Selges aksjen før denne tid betales vanlig kapitalskatt. Hva vil provenyet av en slik regel være. Det spørres om helårsvirkning"

Svar:
Fra 1971 og frem til skattereformen 1992 var beskatningen av aksjegevinster avhengig av om aksjene var eid i næring eller ikke. Gevinst ved salg av aksjer i næring var skattepliktig uavhengig av eiertiden. Gevinst på aksjer eid utenfor næring var normalt skattefri etter 3 års eiertid, men kunne likevel være skattepliktig dersom det var salg av større aksjeposter, såkalt betydelig aksjesalg.

Ved skattereformen ble det innført generell skatteplikt for aksjegevinster og alminnelig fradragsrett for tap. Samtidig ble RISK-reglene innført for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning av aksjegevinster som skyldes tilbakeholdt – og allerede beskattet – overskudd i selskapet. RISK-metoden sikrer i utgangspunktet at den samlede beskatningen av aksjonæren ikke påvirkes av om overskuddet deles ut som utbytte eller tas ut i form av aksjegevinster.

Departementet antar at gevinster og tap er tenkt behandlet symmetrisk ved en omlegging som skissert i spørsmålet. Videre antar departementet at beskatningen av aksjeutbytter er tenkt uendret.

En gevinstbeskatning avhengig av eiertid ville være et brudd på den nøytraliteten en ellers har tilstrebet i skattesystemet, og kan gi opphav til betydelige tilpasninger, herunder:

Skattefrihet for aksjegevinster realisert etter en viss eiertid kan få avgjørende betydning for hvor lenge aksjonæren velger å sitte med aksjene. Dersom aksjonæren har forventninger om gevinst, gir reglene motiver til å holde på aksjene inntil eierkravet for skattefrihet er oppfylt. Tilsvarende gir skattereglene motiver til å realisere ev. tap i den skattepliktige perioden for å få fullt fradrag. Det betyr at en kan bli nødt til å innføre betydelige begrensninger i adgangen til å trekke fra tap, jf. reglene før 1992 der tapsfradrag bare ble gitt i skattepliktige aksjegevinster.

En slik omlegging ville innebære ulik skattemessig behandling på aksjonærens hånd av selskapsoverskudd, avhengig av om det deles ut som utbytte eller realiseres ved salg av aksjene. Aksjonærer som ønsker å tre ut av selskapet i den skattepliktige perioden og som har innflytelse på selskapets utbyttebeslutninger, vil dermed få sterke motiver til å ta ut store utbytter før aksjene realiseres.

Det fremgår ikke av spørsmålet hvordan eventuelle overgangsregler skal utformes. En må blant annet bestemme om en eventuell opphevelse av RISK-reglene skal gjelde fremtidig opptjening av RISK-beløp eller om en heller ikke skal få godskrevet allerede opptjente RISK-beløp. Videre må en avgjøre om kravet om fire års eiertid skal gjelde fra vedtakstidspunktet, eller om skattefritak for gevinster og bortfall av tapsfradrag skal gjelde fra det opprinnelige ervervstidspunktet for aksjen. Reglenes utforming på dette området vil ha en vesentlig innvirkning på provenyet, særlig på kort sikt.

Valg av overgangsregler kombinert med usikkerheten knyttet til omfanget av tilpasninger, gjør at departementet nå ikke har grunnlag for å anslå provenyvirkningen av den skisserte omleggingen. Gitt de relativt betydelige motivene og mulighetene til å tilpasse seg et slikt regelverk, er det imidlertid grunn til å tro at omleggingen vil innebære et netto provenytap.