Svar på spm. 11 fra Finanskomiteen/Sps fraksjon av 10.10.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3178

Spørsmål nr. 11, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 10. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2004

"Hvor mange årsverk går tapt på grunn av sykemeldtes venting i helsekø? Det ønskes oppdaterte tall på svar fra Finansdepartementet til spørsmål nr. 12 fra Senterpartiets stortingsgruppe ved budsjettbehandlingen i fjor høst."

Spørsmålet er forelagt Helsedepartementet som har utarbeidet følgende svar:

”Det finnes ikke gode data om sammenhengen mellom sykefravær og ventelister. Beregninger av tapet av antall årsverk i forbindelse med helsekøer er derfor meget usikkert.

SINTEF Unimed har i en undersøkelse fra 1998 1SINTEF Unimed juni 1998, Helsekøer og sykefravær, Tre spørreundersøkelser. sett på sammenhengen mellom helsekøer og sykefravær. Der har de konkludert med at rundt 6 pst. av langtidsfraværet kunne vært unngått dersom det ikke hadde vært ”unødig venting” ved sykehus, hos spesialister eller hos fysioterapeuter. Unødig venting er definert som all venting ut over 4 uker. Langtidsfravær er definert som sykefravær utover 8 uker. Siden 1998 har aktiviteten ved sykehusene steget og ventetidene på behandling har gått betydelig ned. Beregningene som er gjort nedenfor er derfor basert på at flere venter i helsekø enn det som er realiteten, men SINTEF har ikke sett på sammenhengen mellom helsekøer og sykefravær etter 1998.

Dette er beregnet på grunnlag av tre spørreundersøkelser for å kartlegge i hvilken grad langtidssykemeldte får forlenget sine sykemeldinger fordi de må vente i helsekø. 6 pst. av langtidsfraværet utgjorde i 1997 samlet om lag 1,2 mill. fraværsdager. Dersom man antar at ett årsverk består av 260 arbeidsdager og tar hensyn til at en del av fraværet gjelder deltidsansatte, utgjør dette om lag 3 700 årsverk.

Ifølge Rikstrygdeverket 2Rikstrygdeverket, Trygdestatistisk årbok 2003, tabell 6.12. var antall fraværsdager for gruppen som har gått sykemeldt over 8 uker (langstidssykemeldte) ca. 25 mill. i 2002, noe som tilsvarer en økning i perioden 1997-2002 på 23 pst. Dersom vi antar at andelen av de sykmeldte på grunn av unødig venting er uendret på 6 pst., utgjør dette i overkant av 4 500 årsverk som tapes på grunn av unødig venting.

I tillegg til disse tallene er det hver måned ca. 4 500 personer som mottar rehabiliteringspenger i påvente av et behandlingstilbud. Dersom vi antar at samtlige av disse pasientene etter rehabilitering ville komme i full jobb er antall årsverk som går tapt på grunn av venting på rehabilitering ca. 4 500 årsverk. Dette anslaget er en teoretisk øvre grense. Reelt nivå anses å være noe lavere.

På grunnlag av dette grove regnestykket anslås det samlede årsverk som går tapt på grunn av venting i helsekø til om lag 9 000 årsverk. Antall årsverk som går tapt på grunn av venting i helsekøer er sannsynligvis betydelig lavere siden helsekøene som nevnt har gått betydelig ned de siste årene.

Vi gjør oppmerksom på at beregningsmetoden er endret siden i fjor og årets anslag kan derfor ikke sammenlignes med foregående år. Hadde vi benyttet beregningsmetoden som ble benyttet i fjor ville antall årsverk som går tapt på grunn av sykemeldtes venting i helsekø vært om lag 7 600 årsverk.

Trygdeetatens ordning Kjøp av helsetjenester skal bidra til at sykmeldte i helsekø skal komme raskere tilbake til arbeid. Ordningen var opprinnelig for behandling av enkle lidelser, men ble i 2002 utvidet til å omfatte flere diagnoser og behandlingstyper. 1. tertial 2003 hadde 6 600 personer fått tilbud gjennom ordningen.

Trygdeetaten har som målsetting av minst 60 pst. av dem som får et tilbud skal være friskmeldt innen 14 uker etter henvisning.”