Svar på spm. 125,126,133-135 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 24.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3358

Spørsmål nr. 125 fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 24.10.2003, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hvordan vil den foreslåtte økningen i påslaget i overføringstariffen fra 0,3 til 0,8 øre slå ut i økte utgifter for næringslivet generelt og den kraftforedlende industrien spesielt?"

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet som gir følgende svar:

Påslaget i overføringstariffen omfatter alt uttak fra distribusjonsnettet, dvs. nett under 22 kV, og utgjør i overkant av 65 TWh årlig. Det er lagt avgjørende vekt på at objektive kriterier skal avgjøre hvorvidt en må betale påslaget. Dette av hensyn til reglene om statsstøtte og det forhold at Enova kan bidra til finansiering av tiltak innenfor alle forbrukergrupper.

Husholdningskunder og uttak innenfor landbruk representerer den største gruppen som betaler påslaget. Det finnes imidlertid også kunder innenfor de fleste andre sektorer. En økning i påslaget i overføringstariffen på 0,5 øre/kWh vil medføre tilsvarende utgiftsøkning for alle forbrukere som er knyttet til distribusjonsnettet.

Innenfor den kraftintensive industrien vil imidlertid bl.a. Hydros aluminiumsverk i Høyanger bli berørt av det økte påslaget. For øvrig vil kraftintensiv industri etter hva departementet kjenner til, i liten grad bli berørt av påslaget. Denne industrien tar hovedsakelig ut kraft på et høyere spenningsnivå enn 22 kV.

Spørsmål nr. 126 fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 24.10.2003, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hvorfor fremkommer ikke økningen fra påslaget i overføringstariffen som en avgiftsøkning i statsbudsjettet?"

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet som gir følgende svar:

Det vises til Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), Innst. O. nr. 59 (2000-2001), og beslutning. O. nr. 75 (2000-2001). I Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) står det følgende i merknadene til energiloven § 4-4 annet ledd:

"ØAndre ledd fastslår at energifondet sine midlar skal nyttast til tiltak retta mot omlegging av energibruk og energiproduksjon i samsvar med vedtekter som blir fastsette av departementet. Forslaget inneber at fondet sine inntekter og utgifter ikkje skal førast i statsrekneskapen. Ordninga fell dermed utanfor skatteomgrepet i Grunnlova § 75 bokstav a. Departementet vil vere ansvarlig for forvaltninga av fondet."

I henhold til energiloven § 4-4 er det departementet som fastsetter nærmere forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om størrelse på påslaget, grunnlag, beregning av bidrag til Energifondet, innbetalinger til fondet, rente, oppkreving og kontroll m.m.

I Innst. O. nr. 59 (2000-2001) uttalte flertallet følgende om ny finansieringsmodell:

"Komiteens flertal, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, gir sin tilslutning til Regjeringens forslag om en ny finansieringsmodell for arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Flertallet mener dette gir bedre forutsigbarhet og mer stabile finansieringsrammer for arbeidet. Påslaget i overføringstariffen vil utgjøre en viktig del av inntektene til energifondet. Men det forutsettes samtidig at de statlige overføringer til omlegging av energibruk og energiproduksjon opprettholdes på et høyt nivå.

Flertallet støtter at påslaget på overføringstariffen blir fastsatt til 0,3 øre. På sikt bør det vurderes å øke påslaget og utvide grunnlaget til også å omfatte annet stasjonært energiforbruk, og de øvrige nettnivåene

(regional- og sentralnettet)."

Spørsmål nr. 133 fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 24.10.2003, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hvor store har de årlige investeringene i kraftproduksjon i Norge vært i perioden 1990-2003"

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet som gir følgende svar:

Årlige investeringer i kraftproduksjonsanlegg fra 1990-2003 fremkommer av tabellen nedenfor. Tabellen er utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat på bakgrunn av data fra Statistisk sentralbyrå. For årene 2002 og 2003 er det gjort anslag.

Spørsmål nr. 134, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 24.10.2003, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hvordan har lønnsomheten i kraftselskapene vært i perioden 1990-2003 (kapitalavkastning etter skatt)? Hvordan er denne lønnsomheten sammenlignet med lønnsomheten i andre bransjer i Fastlands-økonomien?"

Spørsmålet er forelagt Olje- og energidepartementet som gir følgende svar:

Avkastning i årene 1990-2000, tall fra Statistisk sentralbyrå

I årene 1990 til 2000 har Statistisk sentralbyrå beregnet at kapital­avkastningen for kraftselskaper i gjennomsnitt har vært 5 prosent, mens industrien for øvrig har hatt en avkastning på om lag 11 prosent. Figuren under viser kapitalavkastningen år for år i kraftsektoren sammenlignet med annen industri i årene 1990 til 2000. I industrien er variasjonen i avkastningen betydelig større enn i kraftsektoren.

Anslag for avkastning 2001-2002

For avkastningen for årene 2001 og 2002 har departementet innhentet data fra Energi og Pareto Securities. Energis regnskapsundersøkelse omfatter en representativ andel av norske kraftselskaper (101 selskaper). Deres oversikt viser at egenkapitalavkastningen disse årene har vært 6,5 prosent.

Pareto Securties analyse baseres på data fra anslagsvis 80 prosent av verdiene innen norsk kraftsektor. Tallene sammenlignes med 100 større norske selskaper og 60 børsnoterte kraftselskaper i Europa og USA. Analysen angir at egenkapitalavkastningen for norske kraftselskaper var 6,2 prosent for 2001 og 6,3 prosent for 2002. Til sammenligning hadde internasjonale kraftselskaper en avkastning på 10,6 prosent og øvrige norske selskaper 10,5 prosent i 2002.

Det understrekes at Statistisk sentralbyrå, Energi og Pareto Securties har noe ulik beregning av kapitalavkastningen. De ulike beregningsmåtene gjør at tallene ikke er fullt ut sammenlignbare. Departementet har ikke gått nærmere inn på hvordan de ulike beregningene er gjort. Undersøkelsen viser imidlertid at avkastningen i kraftsektoren i årene 1990 til 2002 har ligget lavere enn andre bransjer i fastlandsøkonomien.

Spørsmål nr. 135, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 24. oktober 2003, vedrørende Statsbudsjettet 2004

"For å gi økte incentiver til investeringer i små kraftprosjekt foreslår regjeringen å heve grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt fra 1500 kVA til 5500 kVA. Hvor mye antar regjeringen at produksjonskapasiteten vil øke som følge av denne endringen?"

Svar:

Vannkraftprosjekter med installert effekt fra 1,35 til 5 MW, og som etter behandling i Samlet plan kan konsesjonsbehandles nå, har et samlet potensiale på ca. 1 300 GWh/år. Av dette er prosjekter med et samlet potensiale på 230 GWh/år til konsesjonsbehandling. For prosjekter som ikke er behandlet i Samlet plan, anslås potensialet å være ca. 300 GWh/år. I tillegg kommer ca. 870 GWh/år som er i Samlet plan kategori II, men som ikke kan konsesjonsbehandles nå.

Den foreslåtte hevingen av grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt er et bidrag til å bedre rammevilkårene for slike prosjekter. Det er imidlertid vanskelig å si noe konkret om hvor stort potensiale som vil utløses som følge av den foreslåtte skatteendringen, da dette vil være ett av flere hensyn som vurderes av konsesjonæren før det tas en investeringsbeslutning.