Svar på spm. 15 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 23.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/1928

Spørsmål nr. 15, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 23.05.2003, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2003

"Hvilken provenyeffekt vil det, fordelt på kapitler og poster, å gjennomføre budsjettavtalen med FrP, og Stortingets vedtak vedrørende refusjonsordning for sjøfolk og rederibeskatningen, alt målt i.f.t. regjeringens forslag i St prp nr 65?"

Spørsmålet er forelagt Nærings- og handelsdepartementet som har følgende svar.

Det forutsettes følgende provenyeffekter ved gjennomføringen av Stortingets vedtak i Dokument nr. 8:21 (2002-2003) kombinert med videreføring av budsjettavtalen med Fremskrittspartiet:

Dokument nr. 8:21 (2002-2003)

Det er stor usikkerhet knyttet til antall sjøfolk som rangerer inn under de enkelte fartøygruppene. Antall sysselsatte sjøfolk er nært beslektet med hvorledes flåtens struktur, volum og verdi utvikler seg over tid. I tillegg vil sannsynligvis antall norske sjøfolk endres med endrede ordninger. Det er i beregningen forutsatt 2621 sjøfolk ombord på spesialskip i NOR og 900 sjøfolk ombord på bøyelasterne, (Kilde: Sjøfartsdirektoratet, refusjonsberettigede sjøfolk henholdsvis 5. termin 2002 og 1998). Det er i beregningene forutsatt en gjennomsnittlig årslønn på 350 000 norske kroner per sysselsatt sjømann. Det er gjennomført sjablonmessige beregninger på grunnlag av gjeldende skatteregler i 2003. Dette innebærer at det ikke er mulig å ta hensyn til skatteyterens eventuelle særskilte fradrag eller andre inntekter. Beregningsmessig er det lagt til grunn at sjøfolk under nettolønnsordningen ikke betaler skatt av inntekt som gir rett til sjømannsfradrag, men at annen inntekt blir skattlagt som før. Dette innebærer at inntekt som gir rett til sjømannsfradrag likevel inngår i grunnlaget for toppskatt, slik at toppskatt på annen inntekt er uendret. I beregningene er det også korrigert for anslått lønnsvekst fra 2000 til 2003. Det er lagt til grunn at ordningen gjøres gjeldende fra 1. juli 2003 (bokført verdi) og hele inntektsåret 2003 (påløpt verdi). Ved full refusjon (nettolønn) vil bokført netto provenytap være i størrelsesorden 120 millioner kroner i 2003 og netto påløpt provenytap være i størrelsesorden 365 millioner kroner på (årsbasis, bøyelasterne inkludert).

Det er satt av til sammen 570 mill kr over statsbudsjettet for 2003 til nettolønnsordning og refusjonsordningene. Både nettolønnsordningen og dagens refusjonsordninger er overslagsbevilgninger, og rederiene søker om refusjon i etterkant av hver termin. Det vil derfor være usikkerhet knyttet til hvor mange sjøfolk som er omfattet av ordningen, og dermed fremtidige utbetalingsbehov. Det er på denne bakgrunn betydelig usikkerhet om hva de faktiske utbetalingene for 2003 under de ulike ordningene vil bli. Dette gjelder også i forhold til usikkerhet om hvor stor grad av tilpasning som skjer gjennom året, effekter av lønnsoppgjøret, med mer. Tallene fra siste termin i 2002 indikerer at ordningene til sammen kan få en lavere utnyttelse enn det som var forutsatt i statsbudsjettet for 2003. En oversikt over de faktiske utbetalingene for 1. termin i 2003 vil være klar i løpet av kort tid, noe som vil gi et bedre grunnlag for å beregne størrelsen av et evt. avvik.

I tillegg vil Finansdepartementet påpeke følgende.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebar at Fremskrittspartiet gav subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2003 med nærmere angitte endringer. Herunder ble det spesifisert at det skulle gis lettelser i rederibeskatningen og at refusjons­ord­nin­gen for NOR og NIS skulle gjeninnføres.

I tråd med budsjettavtalen ble det gitt lettelser i de særlige skattereglene for rederier, anslått til vel 90 mill. kroner påløpt i 2002 og bokført i 2003. Endringene ble gjort gjeldende fra og med inntektsåret 2002:

• Tonnasjeskattesatsene ble redusert med 30 pst.
• Ordningen med minste gjeldsrentefradrag ble gjort om slik at det kun beregnes inntektstillegg for den delen av et rederis egenkapital som ev. overstiger 50 pst. av totalkapitalen.
• Selskapene innenfor rederiskatteordningen ble gitt adgang til å eie deltakerliknede selskaper i kjede.