Svar på spm. 292, bokstav a-j, r, t-v, fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 7.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3531

Spørsmål nr. 292 bokstav a-j, r, t-v, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 7. november 2003, vedrørende Statsbudsjettet 2004

" Det bes om lovteknisk bistand til følgende endringer på skatte- og avgiftsopplegget:

a) Alminnelig skattesats settes til 28,5 pst.”

Svar:

Samlet skattesats på alminnelig inntekt for personlig skattepliktige og for selskap kan settes opp fra 28 pst. til 28,5 pst. ved å foreslå å endre utformingen av Stortingets skattevedtak for 2004. Det antas at forslaget også gjelder skattepliktige etter petroleumskatteloven. Ut fra de skattesatsene som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og uten å øke de kommunale inntektsskatteørene, kan skattesatsen økes ved at § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 tredje ledd i skattevedtaket for 2004 utformes slik:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.

- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd,
svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 første ledd
Skattyter som nevn i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-1 tredje ledd
Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

b) Øvre grense i minstefradraget settes til 52000 med sats 26 pst. Og
c) Særskilt fradrag i arbeidsinntekt settes til 38000.”

Svar:

”I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 26 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.”

I Stortingets skattevedtak for 2004 gjøres følgende endring:

§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 52 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.”

d) Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten settes til 10G i begge skatteklasser, trinn 1 settes til 6G i skatteklasse 1 (uforandret i skatteklasse 2). Satser som i Regjeringens budsjettforslag"

Svar:

Det forutsettes at forslaget også omfatter skattytere i kommunene i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, og at forslagene til endring for skatteklasse 1 også skal gjelde skattytere i skatteklasse 0. Vi legger også til grunn at det er grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret som skal benyttes.

Endringen kan gjennomføres ved å rette ordlyden i § 3-1 i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 i tråd med følgende:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret, jf. folketrygdloven § 1-4, i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. i klasse 0, 1 og 2 for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0 og 1 og 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. i klasse 0, 1 og 2 for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret kroner.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

e) Bunnfradrag i trygdeavgiften settes til 34600.”

Svar:

”I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner.”

f) Det innføres skatt på aksjeutbytte med sats 17 %”.

Svar:

For å innføre skatt på aksjeutbytte med sats 17 %, dvs. redusere godtgjørelsesfradraget i utbyttebeskatningen tilsvarende vil det være nødvendig med følgende lovendringer (forutsatt at utbytteskatten ikke skal gjelde for selskapsaksjonærer og for aktive aksjonærer med beregnet personinntekt fra selskapet):

Forslag til lov om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven):

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

”(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:
Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd
Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.”

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

”(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.”

g) Bunnfradraget i formuesskatten økes til 250 000."

Svar:

Det er lagt til grunn i svaret at bunnfradraget i grunnlaget for formuesskatt til stat og kommune for personlige skattytere og visse dødsbo foreslås hevet til 250 000 kroner for begge skatteklasser.

En økning av bunnfradraget fra 120 000 kroner til 250 000 kroner for personlige skattytere og visse dødsbo kan gjennomføres slik:

”I forslag til Stortingets skatte-, avgifts- og tollvedtak for inntektsåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) gjøres følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1.Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skateloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere en 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høysete sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.”

h) Unoterte aksjer, grunnfondsbevis og SMB-aksjer verdsettes til markedspris i forhold til beregningen av formuesskatt og arveavgift.”

Svar:

Arveavgift:

Grunnfondsbevis og SMB-aksjer verdsettes etter gjeldende lov til markedsverdi mht. arveavgiften. Det er derfor ikke nødvendig med lovendring for å oppnå slik verdsettelse for arveavgiftsformål.

Ikke-børsnoterte aksjer og andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper verdsettes til 30 prosent av selskapets skattemessige formuesverdi. Det antas at anmodningen om bistand også gjelder verdsettelse av andeler som nevnt.

Hvis en ønsker verdsettelse til markedspris av både unoterte aksjer og andeler i kommandittselskaper og ansvarlige selskaper må følgende lovendring gjøres:

”I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I

§ 11 A oppheves

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for rådighetserverv jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, som skjer 1. januar 2004 eller senere.”

Formuesskatt:

For ikke børsnoterte aksjer benyttes i dag skattemessige formuesverdier som beregningsgrunnlag for formuesskatt blant annet fordi det er vanskelig å fastsette markedsverdien av aksjer som sjelden omsettes, og fordi selskapets skattemessige formuesverdier er kjent. Det legges til grunn i svaret at verdsettelsesmetoden for ikke børsnoterte aksjer ikke skal endres, selv om rabatten ved formuesverdsettelsen fjernes.

Endringene kan gjennomføres slik:

I

”I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-12 andre ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.”

i) Øke avskrivningssatsen i saldogruppe d fra 20 til 25 pst."

Svar:

En økning av avskrivningssatsen fra 20 prosent til 25 prosent for saldogruppe d kan skje ved at følgende endring tas inn i skatteloven § 14- 43:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

I

d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

j) Oppheve særordningene for rederiene med virkning fra og med inneværende regnskapsår."

Svar:

Departementet vil innledningsvis fremheve at det kan reises spørsmål om opphevelse av rederiskatteordningen med virkning fra 1. januar 2003 vil representere en så vidt alvorlig inngripen overfor de berørte rederiselskapene at det vil stride mot Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft. I utgangspunktet har Stortinget en vid adgang til å vedta skjerpende skattelovsendringer med virkning for hele det året som lovvedtaket skjer i. Hvilke begrensninger som eventuelt må oppstilles i dette utgangspunktet, er det ikke tatt stilling til. I forhold til den foreliggende sak vil spørsmålet om grunnlovsstridig tilbakevirkning blant annet kunne bero på hvilke overgangsregler som fastsettes for overgangen fra særskilt til ordinær beskatning.

Departementet antar at den mest nærliggende løsningen hva angår overgangen fra særskilt til ordinær beskatning, er at rederiselskapene for 2003 skattlegges etter reglene i skatteloven § 8-17 om uttreden. Etter disse reglene skal det foretas et inntektsoppgjør som innebærer at hele den ubeskattede inntekten på rederiselskapets hånd kommer til beskatning. Den skattepliktige inntekten skal føres på gevinst- og tapskonto, dvs. at det innrømmes utsatt beskatning. Hvert år plikter rederiselskapet å inntektsføre minst 20 prosent av saldo på gevinst- og tapskonto. Motsatsen til at det foretas inntektsoppgjør ved uttreden er at rederiselskapets eiendeler får skattemessig inngangverdi/ avskrivningsgrunnlag lik markedsverdi. Avskrivningssatsen for skip er 14 prosent.

Fra 2004 vil det med dette opplegget bli ordinær selskapsbeskatning uten særregler.

Et lovvedtak i tråd med dette kan lyde:

”I skatteloven 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

Skatteloven §§ 8-10 til 8-20 oppheves.

II

Ikraftsetting

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

III

Overgangsbestemmelse

I forbindelse med ikraftsetting av endringen under I gjelder følgende overgangsregel:

Selskaper som for inntektsåret 2002 ble lignet i henhold til reglene i skatteloven §§ 8-10 til 8-20 skal anses trådt ut av ordningen fra og med inntektsåret 2003. Skatteloven § 8-17 gjelder tilsvarende.”

Det kan tenkes overgangsregler som er gunstigere for rederiselskapene enn det som er skissert over. Eksempelvis kan det innføres regler der inntektsføringen ved uttreden utsettes til et senere tidspunkt enn det som følger av dagens regler om føring av inntekten på gevinst- og tapskonto. Departementet kan eventuelt bistå med utforming av alternative overgangsregler dersom det skulle være ønskelig.

En opphevelse av rederiskatteordningen fra og med inntektsåret 2003, herunder tonnasjeskatten, leder til et endringsbehov i skattebetalingsloven. Dessuten vil det bli behov for å oppheve § 5-1 i Stortingets skattevedtak 02.12.2002 nr. 1579 for inntektsåret 2003, samt at den tilsvarende § 5-1 i forslaget til skattevedtak for 2004 må tas ut. Nedenfor følger utkast til endring i skattebetalingsloven. Fjerningen av § 5-1 i skattevedtakene for 2003 og 2004 antas å kunne besørges med bistand fra komitésekretariatet.

”I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

I

§ 3 første ledd bokstav a skal lyde:

Skatt: De skatter av formue og inntekt til stat, fylkeskommune og kommune som etter den alminnelige skattelovgivning skal fastsettes etter utgangen av inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.”

r) Øke ligningstakst for boliger med 10 pst.”

Svar:

Det er gitt regler om fastsettelse av ligningsverdien for boligeiendommer og fritidseiendommer i Skattedirektoratets takseringsregler med hjemmel i ligningsloven § 7-1. For å øke ligningsverdien på boligeiendommer og fritidseiendommer for inntektsåret 2004 med 10 pst., må departementet sørge for at det blir gitt regler i tråd med dette i Skattedirektoratets takseringsregler.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler om 10 pst. økning av ligningsverdien for boligeiendommer og fritidseiendommer for inntektsåret 2004.

t) Satser for arbeidsgiveravgiften i sone i samsvar med svarene på spørsmål 291.”

Forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004

For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 7,17 pst. Denne sonen omfatter:

- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
- Nordland fylke,
- kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,
- kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.

d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 8,15 pst. Denne sonen omfatter:

- kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
- kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.

e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,85 pst. Denne sonen omfatter:
- kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
- kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
- kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.
- Sogn og Fjordane fylke,
- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
- kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
- kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
- kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,
- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
- kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
- kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.

f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

g) Denne bokstav gjelder foretak som

1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

2. utvinner råolje eller naturgass,

3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

- prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

- servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

- bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

5 utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

- fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

- fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

- slepebåt på minst 365 kW,

- fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

- flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

9. produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,85 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

- en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b, - en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

- en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

- en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsene likevel i:

sone V: 0 pst.
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

- og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

- reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.
sone IV: 7,17 pst.
sone III: 8,15 pst.
sone II: 13,85 pst.

i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.

j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og –fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.

Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

k) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
l) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 3,17 pst.
sone III: 4,15 pst.
sone II: 9,85 pst.
sone I: 9,85 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

- en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

- en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

- en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

- en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

- en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

- en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

- en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone V: 0 pst.
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
Sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0
sone IV: 3,17 pst.
sone III: 4,15 pst.
sone II: 9,85 pst.
sone I: 9,85 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
sone I: 9,85 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a) I kommuner: 0 pst.

b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

u) Oppheve skattefritak for arbeidsgiverbetalt behandlingsforsikring og sykdomsutgifter.”

Svar:

Skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingskostnader og premie til behandlingsforsikring kan fjernes ved å foreslå følgende endringer i Skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14.

”Skatteloven § 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves”

v) Sette maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 1800 kroner.”

Svar:

”I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 1 800 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.”