Svar på spm. 47 fra Finanskomiteen/Sps fraksjon av 14.10.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3213

Spørsmål nr. 47, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 14. oktober 2003, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2004

"Bygge- og anleggssektoren har betydelig ledig kapasitet. Hvordan ville økte bevilgninger over statsbudsjettet til bygg og anlegg i samme størrelse og i stedet for den økte innenlandske aktivitet av de uventede oljeinvesteringene, påvirket ledighet, prisstigning, rente og kronekurs?"

Svar:
Sysselsettingen i bygge- og anleggssektoren har vært stabil det siste året. Den registrerte ledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere økte mot slutten av 2002 og inn i 2003. De siste månedene har veksten i ledigheten stoppet opp. Ved utgangen av september var det registrert om lag 6000 ledige bygge- og anleggsarbeidere mot i underkant av 4000 i 1998 da arbeidsmarkedet var svært stramt. Aetats bedriftsundersøkelse trekker i retning av at det fortsatt er en viss mangel på arbeidskraft bransjen.

Regjeringens budsjettforslag inneholder betydelige bevilgninger til økt byggeaktivitet, bl.a. i forbindelse med bygging av ny opera, utbygging av sykehus, nybygg i universitets- og høyskolesektoren, økt låneramme for skolebygg og utbygging av sikker togkommunikasjon.

Anslagene på oljeinvesteringene i 2004 er oppjustert med 5,7 mrd. kroner fra Revidert nasjonalbudsjett 2003 til Nasjonalbudsjettet 2004. Oppjusteringen skyldes at innrapporteringer fra oljeselskapene om egne planer for antatt lønnsomme prosjekter tilsier både økte leteinvesteringer og framskyndinger av enkelte prosjekter sammenliknet med det som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Over tid vil disse lønnsomme prosjektene gi staten økte inntekter både gjennom skatter og avgifter og gjennom økt overskudd i SDØE. I 2004 kan oppjusteringen av anslagene for oljeinvesteringer øke BNP for Fastlands-Norge med om lag 0,2 pst.

Dersom bruken av oljepenger skal holdes på samme nivå som i Nasjonalbudsjettet 2004 må økte offentlige investeringer i bygg og anlegg dekkes inn. Virkningen på den samlede aktiviteten og ledigheten vil avhenge av inndekningsmåten.

Dersom en økning i bevilgningene i statsbudsjettet til bygg og anlegg ikke dekkes inn, vil dette innebære at en fjerner seg ytterligere fra den langsiktig opprettholdbare bruken av oljeinntekter. På kort sikt risikerer en også at en mer ekspansiv finanspolitikk gir mindre rom for stimulanser gjennom pengepolitikken. Dersom kronekursen igjen skulle styrke seg vil dette være svært uheldig for den konkurranseutsatte delen av næringslivet.