Svar på spm. 53A fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 14.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3211

Spørsmål nr. 53A fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 14. oktober 2003, vedrørende Statsbudsjettet 2004

"Hvilket provenytap kan anslås ved at arv av aksjer/eierandeler i familieeide bedrifter unntas fra arveavgift? (Arv fra mor/far/onkel/tante)"

Svar:
Departementet gjør oppmerksom på at beregningene baserer seg på Arveavgiftsutvalgets utvalgsundersøkelse blant arve- og gaveoverføringer med vedtaksdato i 1998. Undersøkelsen er nærmere omtalt i NOU 2000: 8 Arveavgift, kapittel 5.

Bakgrunnen for at Arveavgiftsutvalget fikk utført en egen undersøkelse, er at dataene som Statistisk sentralbyrås arveavgiftsregister bygger på, er samlet inn kun med tanke på å fastsette avgift. Det er derfor ikke mulig å fordele samlet formue i det enkelte arveoppgjør på ulike formueskomponenter. Arveavgiftsutvalgets utvalgsundersøkelse besto i å gå inn i et utvalg av arve- og gavesaker hos skifterettene og skattefogdene og registrere den faktiske sammensetningen av formuesobjekter. Undersøkelsen inkluderte også nullbo, dvs. bo der det ikke utlignes avgift, som ikke fanges opp i registrene. Pga. lange frister for å betale avgift og til dels lang behandlingstid i skifteretter, kan mange av overføringene reelt sett ha skjedd flere år før 1998.

Det er alltid knyttet usikkerhet til anslag som bygger på utvalg. I tillegg er det lenge siden undersøkelsen ble foretatt. Departementet har likevel framskrevet data fra undersøkelsen på samme måte som i fjor, men understreker at usikkerheten er betydelig.

Arveavgiftsutvalgets undersøkelse indikerte at registrerte eiendeler i næringsvirksomhet utgjør en liten andel av samlet formue ved arv.

• De tre postene 1) buskap, maskiner og annet løsøre, 2) skip og andre fartøyer, båter og fiskeredskaper og 3) eiendeler i næringsvirksomhet utgjorde samlet om lag 85 mill. kroner, tilsvarende 0,7 pst. av netto registrert arveformue. Selv om en andel av posten fast eiendom 1All fast eiendom er samlet i en sekkepost, og det er derfor ikke mulig å skille verdien av næringseiendom fra andre eiendommer som hytter og hus.<br > også må antas å inngå i næringsvirksomhet, er anslaget lavt. Dette kan ha sammenheng med at slike eiendeler anslås meget lavt, og at slike eiendeler sjelden overføres gjennom arv. Det siste kan igjen ha sammenheng med at planlagte generasjonsskifter eller andre overføringer av eiendeler ofte vil skje f.eks. i form av gaver. Legger vi til (den skattemessige) verdien av ikke-børsnoterte aksjer og andeler, blir summen av disse fire kategoriene om lag 165 mill. kroner.
• For gaver var summen av buskap, maskiner, annet løsøre samt ikke- børsnoterte aksjer og andeler på 795 mill. kroner.
• Totale overføringer av arv og gave, som kan antas knyttet til generasjonsskifte i næringsvirksomhet, anslås dermed, på usikkert grunnlag, til om lag 960 mill. kroner.

Legges det beregningsmessig til grunn en formuesvekst på 5 pst. p.a., blir summen om lag 1,3 mrd. kroner i 2004. Dersom en unntar arv av aksjer/eierandeler i familieeide bedrifter fra arveavgift, kan provenytapet på usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden 100 mill. kroner påløpt i 2004. Det er da beregningsmessig lagt til grunn en gjennomsnittlig avgiftssats på 8 pst., tilsvarende laveste sats for nær familie. Det er ikke tatt hensyn til ev. endringer i tilpasning som følge av regelendringene.

Den bokførte virkningen av endringene blir trolig svært lav i 2004. Dette skyldes at fristen for å betale avgift på arv er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at endringen ikke vil gi bokført virkning av betydning i 2004.

Inntektene fra avgift på arv og gave føres på post 5506.70.