Historisk arkiv

Svar på spm. 54 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 10.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Hva blir effekten av den foreslåtte endringen i merverdiavgift for persontransport for kollektivselskapene i de ti største byene i Norge?"

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3184

Spørsmål nr. 54 fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 10. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2004

"Hva blir effekten av den foreslåtte endringen i merverdiavgift for persontransport for kollektivselskapene i de ti største byene i Norge?"

Svar:

Spørsmålet er forelagt Samferdselsdepartementet som har gitt følgende svar:

”Den avgiftsmessige fordelen av momsreformen på årsbasis er beregnet til om lag 500 mill kroner. Tallene er beheftet med usikkerhet. Om lag halvparten av den totale lettelsen er beregnet å tilfalle lokal kollektivtransport, og om lag en fjerdedel jernbane. Tallene er i utgangspunktet ikke fordelt på storbyer eller fylker. En slik fordeling krever detaljkunnskap om det enkelte trafikkselskaps inntekter og utgifter, fordelt på trafikk i og utenfor byene. Et slikt materiale er ikke tilgjengelig. En beregning av fordelingen mellom storbyer og resten av landet må derfor gjøres med en del grove og usikre forutsetninger.

Grovt sett kommer de selskapene hvor de offentlige tilskuddene utgjør en stor andel av inntektene best ut av momsendringen (for eksempel NSB). Fordeling av tilskuddene kan derfor gi en indikasjon på fordeling av moms-fordelen. For lokal kollektivtransport er det kun utarbeidet fylkesvis oversikt over tilskuddene, og denne er ikke spesifisert på byområder. Det må dermed gjøres forutsetning om fordeling av tilskuddsmidler innenfor de fylkene som har storbyer. Vi har valgt å bruke en fordeling ut fra folketall, men storbyene får trolig en mindre andel av tilskuddene enn det folketallet tilsier. Gitt at fordelen fordeler seg mellom byer og områdene på samme måte som tilskuddene, kan det se ut til at noe over halvparten av fordelen for buss, bane og drosje tilfaller de ti største byområdene. Ettersom byområdene trolig får en mindre andel av tilskuddene en det som var forutsatt over, vil det trolig være mer riktig å si at om lag halvparten av fordelen for buss, bane og drosje tilfaller de ti største byområdene.

Gevinsten vil variere sterkt fra by til by ettersom andelen tilskudd i forhold til kollektivtransportens inntekter varierer sterkt. Oslo og Kristiansand som har relativt høy offentlig tilskuddsandel til kollektivtransporten, vil komme bedre ut enn byer som Bergen og Trondheim der det er relativt svak satsing på kollektivtransporten fra fylkeskommunene.

Investeringsnivå og grad av egenproduksjon vil også slå ulikt ut i forhold til gevinsten i form av fradrag for inngående moms. Et selskap som skal fornye bussflåten eller kjøpe nytt skinnegående materiell (for eksempel til T-banen i Oslo og til en evt. bybane i Bergen) vil komme bedre ut enn et med lavere investeringer. Selskap som kjøper en stor del av tjenestene (for eksempel verkstedtjenester) framfor å produsere disse selv, vil også komme relativt godt ut. Det er ingen grunn til å anta geografiske variasjoner på dette området.”