Svar på spm. 65 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 21.5

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 03/1870

Spørsmål nr. 65, fra Finanskomiteen/SVs fraksjon, av 21.5.2003, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2003

"Kap. 1427 post 70: Hva er den faglige begrunnelsen for å redusere bevilgningen til kalking når DN har definert behovet til å være 120 mill. kroner pr. år?"

Spørsmålet har blitt forelagt Miljøverndepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

Som følge av forbedringer i forsuringssituasjonen mener fagmyndighetene at det på sikt vil være forsvarlig å stanse eller redusere omfanget av kalkingen i noen områder. Det er derfor satt i gang et arbeid med sikte på å tilpasse kalkingsvirksomheten til forsuringssituasjonen. Det foreslåtte bevilgningsnivået innebærer at vi nå forserer arbeidet med en slik tilpasning på grunn av den generelle budsjettsituasjonen.

Forsuringstilstanden i de enkelte områder og vannkvaliteten på lakseførende strekning vil være førende for de prioriteringene som skal gjøres. Videre vil lokale prosjekter i innlands­vassdrag bli vurdert i forhold til de store elvekalkings­prosjektene. Det vil bli lagt vekt på at ett års pause i kalkingen av innlandsvassdrag i mange tilfelle kan gjennomføres uten store konsekvenser for vannmiljøet. Omfanget av tilknyttet virksomhet finansiert av bevilgningen vil også bli vesentlig redusert slik at så mye som mulig av selve kalkingsvirksomheten kan videreføres.

I Direktoratet for naturforvaltnings plan for kalking for perioden 1999 til 2002 ble det presisert at behovet for midler er avhengig av forsuringssituasjon, priser på innsatsfaktorer og ambisjonsnivå. I planen ble det lagt opp til et bevilgningsnivå på 119 mill. kroner med sikte på å kalke ca 25 % av avrenningen fra det forsurede arealet i Norge. Dette bevilgnings­nivået kan derfor ikke sies å være begrunnet i et faglig basert totalbehov for kalking i 2003.