Svar på spm. 79 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 20.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 03/3294

Spørsmål nr. 79 fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 20. oktober 2003, vedrørende Statsbudsjettet 2004

"Hva er provenyvirkningen for 2004 (påløpt og bokført) av å redusere fribeløpet i begge trinn i arveavgiften til 200 000/500 000 kroner?"

Svar:
Departementet forutsetter at de oppgitte innslagspunktene skal gjelde for både nær familie og andre arvinger, og at avgiftssatsene holdes uendret.

Merprovenyet som følger av å redusere innslagspunktene til hhv. 200 000 kroner og 500 000 kroner, anslås til om lag 200 mill. kroner påløpt i 2004.

Den bokførte virkningen av de skisserte endringene i avgift på arv og gave blir trolig svært lav i 2004. Dette skyldes at fristen for å betale avgift på arv er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at det ikke blir nevneverdig provenyøkning av denne endringen i 2004. På usikkert grunnlag anslår vi den bokførte virkningen i 2004 til i størrelsesorden 30 mill. kroner.

Beregningene bygger på Statistisk sentralbyrås arveavgiftsstatistikk og omfatter alle avgiftspliktige arvelodd med rådighetsdato (som normalt er dødstidspunktet) i 2001 samt gaveoverføringer samme år. I beregningene er arveloddenes og gavenes størrelser fremskrevet i tråd med departementets anslag på proveny fra avgift på arv og gave i 2004, jf. tabell 1.2 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det er ikke tatt hensyn til ev. endringer i arvelaters eller arvingers (givers eller gavemottakers) atferd som følge av regelendringene. Merk at offentlige skifter og såkalte "nullbo" (bo der det ikke utlignes avgift) ikke inngår i arveavgiftsstatistikken. Av disse årsaker er beregningene usikre og kan være noe lave.

Inntektene fra avgift på arv og gave føres på post 5506.70.