Svar på spm. 12 fra Finanskomiteen/ Frps fraksjon av 14.05
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Finansdepartementet
Retningslinjene for budsjettpolitikken
Svar til Stortinget | Dato: 21.05.2004
Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/1734
Spørsmål nr. 12, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 14. mai 2004, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2004
"Regjeringen vil ”følge
retningslinjene for en gradvis, langsiktig opprettholdbar innfasing
av oljeinntektene i økonomien..” Og…mens det over tid bare er
realavkastningen av fondet som brukes”
Mener virkelig regjeringen at handlingsregelen overholdes?
Hvis ikke, hva vil regjeringen konkret foreta seg i årene som
fremover for å komme tilbake til anvendelsen av handlingsregelen?
”
Svar:
Retningslinjene for budsjettpolitikken, som et bredt
flertall i Stortinget har sluttet seg til, sikter mot en langsiktig
forsvarlig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi, om lag i
takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens
petroleumsfond (handlingsregelen). Samtidig åpner retningslinjene
for at handlefriheten som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å
stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy og økende
ledighet. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i
finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse i
økonomien.
I St.meld. nr 29 (2000-2001) ble i tillegg følgende understreket: ”Ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, må endringer i bruken fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen på realavkastningen av Petroleumsfondet noen år fram i tid.”
Som det framgår av Revidert Nasjonalbudsjett 2004 er bruken av petroleumsinntekter kommet opp på et høyt nivå, som følge av vekst i utgiftene og svakere skatte- og avgiftsinngang enn tidligere regnet med. Samtidig har svak utvikling i internasjonale finansmarkeder og reduserte anslag for avsetningene i Statens petroleumsfond ført til en svakere utvikling i anslagene for kapitalen og dermed forventet realavkastning av fondet enn tidligere lagt til grunn. Slike forhold har bidratt til at det strukturelle budsjettunderskuddet ligger klart høyere enn forventet realavkastning av Statens petroleumsfond, anslått til 4 pst. av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret. For 2004 anslås denne forskjellen til 21,3 mrd. 2004-kroner, mens den tilsvarende forskjellen for 2003 anslås til 24,6 mrd. 2004-kroner. Med uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra 2004, vil avviket mellom faktisk bruk og forventet realavkastning av Petroleumsfondet gradvis avta. Basert på anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004, vil det strukturelle underskuddet være om lag tilbake på banen for forventet realavkastning av Petroleumsfondet i 2009.
Det er et svært begrenset rom for en bærekraftig økning i bruken av petroleumsinntekter framover. Etter hvert som petroleumsreservene tappes ut, vil veksten i Statens petroleumsfond stanse opp, og bruken av petroleumsinntekter må flate ut. Fra et nivå på drøyt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge nå vil bruken av petroleumsinntekter kunne øke til et maksimalnivå på om lag 5 pst. rundt 2025. En raskere innfasing av petroleumsinntekter enn retningslinjene tilsier, vil gi langsommere vekst i fondskapitalen. Dette vil redusere rommet for framtidig inntektsbruk og dermed øke behovet for budsjettilpasninger i årene som kommer.