Svar på spm. 164 - 174 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 15.10

Finansdepartementet

Vårt saksnr: 04/3210

Spørsmål nr. 164-174, fra Finanskomiteen/SVs fraksjon, av 15.10.2004, vedrørende forsvarsbudsjettet.

Spørsmålene er forelagt Forsvarsdepartementet, som har utarbeidet svarene.

Spørsmål 164.

”Kapitel 1710: Det argumenteres her for at en OPS-løsning vil bli totaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom, til tross for at prosessen er tidkrevende. Hvilke beregninger legges til grunn for dette?”

Svar:

Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern iht. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Ved siden av Forsvarets behov for vedlikeholdskapasitet under vannlinjen, har også verft i Bergensområdet behov for tilsvarende tørrdokk-kapasitet.

Den viktigste samfunnsøkonomiske vurderingen i denne saken vil være hvilken markedsmessig rolle en tørrdokk vil ha, og hvilken konkurransesituasjon som vil oppstå i markedet som følge av en eventuell nyetablering.

Markedsvurderinger tilsier at det ikke er økonomisk grunnlag i markedet for å bygge to forskjellige tørrdokker i området Haakonsvern – Bergen opp til samme kapasitet som tilsvarer fregattene i Nansen-klassen. Ser man i tillegg på verftsindustrien generelt, både i Norge og i Europa, konstaterer vi at det eksisterer en overkapasitet i denne industrien.

Ved at Forsvaret og private aktører går sammen om en OPS-løsning, vil dette kunne sikre et bredere kundegrunnlag der kundemassen vil omfatte flere enn Sjøforsvaret. Langsiktige OPS-avtaler vil kunne bidra til tryggere arbeidsplasser lokalt og regionalt med de påfølgende positive samfunnsøkonomiske konsekvenser det vil ha. I tillegg til å trygge arbeidsplassene vil arbeidskraft sammen med øvrige ressurser kunne utnyttes til felles verdiskapning i regionen. Dette gir grunnlag for en styrket konkurransekraft i regionen.

Det ble utarbeidet en mulighetsstudie utført for Sjef FLO våren 2004 for realisering av tørrdokk-kapasitet for Sjøforsvarets større fartøyer. Denne viser at Forsvarets utnyttelse av tørrdokkens kapasitet for de største fartøyene (Nansen og Svalbard) kan tillate en sivil partner å disponere ca 50 pst. for sine oppdrag.

I mulighetsstudien er følgende metoder for evaluering av ulike alternativer benyttet:

• Vurdering av praktisk samdrift/ mulige samdriftsmodeller mellom to partnere i en og samme tørrdokk.
• Lønnsomhetsgrenser for dokksetting av Forsvarets fartøyer på Haakonsvern.
• Investeringsanalyser, med sammenligning av alternativene, casestudier.
• Nåverdianalyser, med sammenligning av alternativene, casestudier.
• Vurdering av fordeler/ulemper ved 4 alternative løsninger.

Evalueringen viser at en OPS-løsning på Haakonsvern fremkommer som det klart beste alternativet for Forsvaret. Som en oppfølging av denne mulighetsstudien er det gjennomført markedssonderinger som viser at det er interessenter til stede i det sivile markedet, både når det gjelder investeringer i en ny tørrdokk, og når det gjelder opprettelsen av et felles driftsselskap. Ulike finansieringsformer vurderes, men før forpliktende forhandlingsprosesser er gjennomført, er det vanskelig og heller ikke ønskelig å presist tallfeste Forsvarets kostnadsandel eller den totale effektiviseringsgevinsten ved bruk av OPS.

OPS-løsninger krever at det gjøres et grundig forarbeid fra Forsvarets side. I tillegg tar dialogen med markedet tid. Dette er imidlertid i tråd med Forsvarets nye investeringsstrategi, der samarbeidsløsninger som OPS, internasjonale prosjekter, tidlig samarbeid med industrien (TISAM) mv er sentrale i forhold til å dekke Forsvarets behov for kapasiteter/tjenester. Erfaringsmessig vil slikt forarbeid koste relativt mer enn tradisjonelle investeringer i en tidlig fase, men det kan anslås en betydelig effektiviserings- og innsparingseffekt i senere faser som følge av dette.

Spørsmål 165.

”Kapittel 1719, post 01: Hva er begrunnelsen for at Forsvarsbyggs lønnsrelaterte kostnader knyttet til salg av eiendom er flyttet hit fra kapittel 4710, post 47?”

Svar:

Det er ikke flyttet lønnsrelaterte kostnader for hele Forsvarsbygg, kun kostnader for Skifte Eiendom, som har ansvaret for avhending av utrangerte eiendommer.

Lønnsrelaterte kostnader til Skifte Eiendom var tidligere nettobudsjettert ved at utgifter til salg av eiendom ble trukket fra salgsinntektene før det overskytende ble inntektsført på kapittel 4710 post 47, dette iht. fullmakter gitt i St.prp. nr. 1, romertallsvedtak II og V. FD har imidlertid vurdert det slik at lønn til fast ansatte tjenestemenn ikke kan være avhengig av mulige salgsinntekter. FD har derfor budsjettert med lønnskostnader på et utgiftskapittel som Skifte Eiendom fakturer sine tjenester over.

Spørsmål 166.

”Kapittel 1719, post 71: Hva er begrunnelsen for at denne posten reduseres med mer enn ekstratilskuddet FN Veteranenes Landsforbund mottok i fjor sammenliknet med budsjettet for 2004? Hvilke konsekvenser får det for den statlig støtten til kameratstøttearbeidet organisasjonen utfører?”

Svar:

FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) mottok ikke et ekstratilskudd for 2003. Det ble derimot gitt et ekstratilskudd for inneværende år på 1,5 millioner kroner som skulle dekke opp et forventet underskudd ved Bæreia. Dette ekstratilskuddet vil ikke bli videreført i neste års budsjett. I tillegg er overføringene til FNVLF over forsvarsbudsjettet for 2005 redusert i forhold til inneværende års budsjett. En reduksjon i støtten til FNVLF, er ikke et ønske om redusert aktivitet fra departementet sin side, men begrunnet i endrede forutsetninger for forbundets virksomhet.

FNVLF har ønsket å overta som eiere av Bæreia, og Forsvarsdepartementet har bidratt økonomisk for at dette skulle la seg gjøre. FNVLF mottok i fjor totalt 7,5 millioner kroner over forsvarsbudsjettet. Av disse midlene var 1,5 millioner kroner som nevnt et ekstratilskudd. I tillegg til denne ekstratildelingen, har FNVLF gitt et generelt bidrag til Bæreia de siste årene. I fjor var bidraget på to millioner kroner. Deler av disse midlene har gått til å dekke utgifter i forbindelse med FNVLFs medlemmers opphold ved hjemmet. FNVLF har likevel gitt et nettobidrag til Bæreia for å gi hjemmet en forutsigbar økonomi. Til tross for FNVLFs økonomiske bidrag, har det vist seg vanskelig for FNVLF å sikre en brukerfinansiert fremtidig drift av hjemmet.

Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia har nylig inngått en avtale med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) om overtakelse av hjemmet fra 1. januar 2005. FNVLF vil ha mulighet til å kjøpe tjenester fra LHL om dette er ønskelig, eller de kan benytte fasiliteter i Forsvarets leire og garnisoner som vil kunne være rimeligere, eller i privat regi som også kan vise seg å være kosteffektive.

FNVLF vil også kunne arrangere lokale og regionale samlinger for sine medlemmer, i stedet for å konsentrere slike aktiviteter til ett sted. Dette vil kunne spare forbundet og medlemmene for reiseutgifter i forbindelse med gjensynstreff og liknende, som bruken av Bæreia nødvendigvis medfører.

Når tilskuddet til FNVLF er redusert for neste års budsjett, er det på ingen måte et signal om et ønske om mindre aktivitet fra forbundets side, men en forutsetning om at tilbudene som ytes vil bli mindre kostbare når det kun er de reelle utgiftene som skal dekkes, og ikke et driftstilskudd til Bæreia, samt kostbare reiseutgifter.

Spørsmål 167.

”Kapittel 1719, post 78: Denne posten foreslås økt med 28 millioner kroner, noe som bl.a. begrunnes med økte utgifter til NATO-ledede fredsoperasjoner. Hvilke operasjoner dreier dette seg om konkret og hvordan fordeler økningen seg mellom dem?”

Svar:

NATO-ledede fredsoperasjoner – Kostnader på militærbudsjettet Kap 1719 Post 78:

Det er kun NATOs kostnader i Afghanistan som er økende. Økningen skyldes i hovedsak at NATO har overtatt driften av KAIA. Tillegget for drift av KAIA som er listet i siste punkt, er nødvendige tjenester ved flyplassen som vil bli satt ut på anbud da ingen av nasjonene eller NATO selv har mulighet eller er villige til å utføre disse tjenestene. Kostnadene til utsetting av tjenester er foreløpige estimater og fremgår ennå ikke i noe budsjett. Alle tall i tabellen er omregnet fra NATOs budsjetter til Norges andel i norske kroner.

Spørsmål 168.

”Kapittel 1790, post 1: Hvor mange seilingsdøgn er det mulig å gjennomføre med den eksisterende kystvaktstrukturen, og hvor mange er planlagt for 2005?”

Svar:

For de fire helikopterbærende fartøyene vil det maksimalt være mulig å seile 1272 døgn. For de resterende 17 fartøyene vil det være mulig å seile 5381 døgn.

Det er planlagt totalt 880 døgn med helikopterbærende fartøy, og 4640 for den øvrige del av strukturen.

Spørsmål 169.

”Hva vil de årlige driftskostnadene være dersom man øker antallet seilingsdøgn innenfor kystvakten til det maksimalt gjennomførbare innenfor eksisterende struktur?”

Svar:

Årlige driftskostnader for en maksimal utnyttelse av eksisterende struktur på 21 fartøy er beregnet til 830 millioner kroner.

Spørsmål 170.

”Hva vil investeringskostnadene og årlige driftskostnader beløpe seg til dersom man erstatter kystvaktskipene i Nordkapp-klassen med to nye kystvaktfartøy og opprettholder nåværende antall seilingsdøgn?”

Svar:

Investeringskostnader knyttet til anskaffelse av tilsvarende kapasitet vil beløpe seg til anslagsvis 700 millioner pr. fartøy. Årlige driftskostnader vil beløpe seg til i størrelsesorden 55 millioner pr. fartøy. I tillegg vil det være knyttet driftsutgifter til helikopter.

Spørsmål 171.

”Kapittel 1792: Det foreslås en økning på 14,3 % til norske styrker i utlandet. Hvordan fordeles utgiftene til og den foreslåtte økningen av denne posten seg på de ulike planlagte operasjonene?”

Svar:

Innen den foreslåtte rammen på kr. 800 mill for norske militære styrkers deltagelse i utenlandsoperasjoner i 2005 (jf. kap 1792/2005), fordeler anslag over kostnadene til de ulike operasjonene seg i dag som vist nedenfor. Det kan imidlertid være store forskyvninger mellom postene etter hvert som operasjoner endrer seg og NATO identifiserer nye behov i de løpende styrkegenereringskonferanser.

Balkan (KFOR og Op Althea): kr. 130 mill

Irak: kr. 30 mill

Afghanistan (ISAF): kr. 470 mill

Middelhavet (OAE): kr. 55 mill

Baltikum (ACU): kr. 20 mill

Sudan (Planlagt FN-ledet op): kr. 20 mill

FN-observatører etc.: kr. 50 mill

Div: kr. 25 mill

Total: kr. 800 mill

Den foreslåtte økningen innen kap 1792 fra kr. 700 mill (2004) til kr. 800 mill (2005) vil i hovedsak tillate Norge å styrke den militære støtten til gjennomføring av Bonn-prosessen i Afghanistan. Videre vil det bedre Norges evne til å stille relevante militære bidrag til den NATO-ledede operasjonen KFOR sitt arbeid for å legge til rette for varig stabilitet i Kosovo. Det vil også sette Norge i stand til å bidra til å trygge internasjonal skipstrafikk gjennom Gibraltar-stredet mot terroranslag. Slik innsats vil eventuelt ytes innen rammen av den NATO-ledede operasjonen Active Endeavour.

Det understrekes at den interne fordelingen mellom operasjonene normalt vil endres innen budsjettperioden, i takt med endrede operative behov, og de behov som avklares på NATOs styrkegenereringskonferanser. Forsvarsdepartementet kan løpende justere innenfor de enkelte operasjoner, innenfor budsjettkapitlet. Deltagelse med konkrete bidrag vurderes av Regjeringen i hvert enkelt tilfelle.

Spørsmål 172.

”Hvor mye koster det norske bidraget til Irak-krigen totalt over forsvarsbudsjettet og evt. andre budsjett?”

Svar:

Norges deltagelse i den FN-sanksjonerte internasjonale stabiliseringsstyrken i Irak i 2003 og 2004 er dekket gjennom Forsvarsbudsjettets kapittel 1792 med hhv. 75 mill. kroner i 2003 og 102 mill. kroner i 2004. Av beløpet for 2003 ble hhv. 57 mill. kroner og 3 mill. kroner finansiert over Utenriksdepartementets kapittel 163 og kapittel 197 av hensyn til den norske militære deltagelses humanitære verdi og dens betydning for å sikre gjenoppbygging.

Spørsmål 173.

” Hvor mye koster deltagelse i NATO Response Force for 2005?”

Svar:

Det er ingen merkostnader knyttet til å ha styrker på NRF beredskap. Årsaken er at forsvarsgrenenes styrker trenes og øves mot en operativ evne som setter dem i stand til å løse oppdrag etter en relativt kort varslingstid. Dette treningsnivået kvalifiserer dem også for NRF. Dette gir politisk handlefrihet til å anvende styrkene der det er sikkerhetspolitisk ønskelig. Samtidig er denne treningsaktiviteten nødvendig for å ivareta kompetansen hos befal og mannskaper. Når styrker meldes inn i NRF har dette m.a.o. ingen konsekvenser for øvingsfrekvens eller lengde, bare med hensyn til hvilke andre styrker og kommandostrukturer de øver.

Spørsmål 174.

”Hvor mye koster Norges forpliktelser i NATOs Prague Capabilities Commitment for 2005?”

Vi antar det er flernasjonale Prague Capabilities Commitment (PCC)-tiltak man her spør om.

Tankfly (47 mill. kroner), strategisk lufttransport (26 mill. kroner) og strategisk sjøtransport (13 mill. kroner) = tilsammen 86 mill. kroner. Innenfor dette beløpet skal også aktivitet innenfor AGS (Allied Ground Surveillance = Alliert luftovervåkning) dekkes. Dette er også et PCC-tiltak. Hvorvidt det vil bli brukt så mye på de to førstnevnte aktivitetene som det vi faktisk har budsjettert med, er noe uklart. Det skyldes bl a at kontraktene for disse tingene ennå ikke er på plass. Det er derfor vi sier at AGS også dekkes innenfor det totale beløpet (86 mill. kroner) i 2005.