Historisk arkiv

Svar på spm. 19 fra Finanskomiteen/Frps fraksjon av 21.05

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringens begrunnelse for ikke å definere fiskeri- og havbruksnæring som industri

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/1798

Spørsmål nr.19, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 21. mai 2004, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2004

"Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening henviste i høring til finanskomiteen til en dom fra 1986 hvor næringen ble klassifisert som industri. Hva er regjeringens begrunnelse for å ikke definere fiskeri- og havbruksnæringen som industri og dermed gi dem samme avgiftsbehandling gjennom el-avgiften. Hva er anslått provenyeffekt av å gi denne næringen samme el-avgift som industrien for øvrig?"

Svar:

Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd slik det lød inntil 1. januar 2004 var bl.a. industri og bergverk fritatt for el-avgift. Fiskeforedling hadde fritak på linje med resten av næringsmiddelindustrien. I henhold til forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-12-4 slik bestemmelsen lød før årsskiftet var praktiseringen av fritaket knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering (SN94). Kun foretak registrert i Enhetsregisteret innenfor standardens næringskode 10-37 fikk fritak for el-avgift.

Fiske, fangst og fiskeoppdrett falt utenfor fritaket i likhet med eksempelvis kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet og hotell og restaurantvirksomhet. Finansdepartementet er ukjent med en dom fra 1986 hvor fiskeri- og havbruksnæringen ble ansett som industri. En eventuell slik dom er imidlertid ikke relevant så lenge den spesifikt ikke er knyttet til praktiseringen av fritaket for el-avgift slik stortingsvedtaket lød før 1. januar 2004.

Fiskefartøy bruker ikke el-kraft fra nettet. Provenytapet av å frita oppdrettsnæringen i hele landet fra en el-avgift på 9,67 øre pr. kWh vil være om lag 13 mill. kroner på årsbasis.

Dersom det legges til grunn en ordning som den som er notifisert til ESA, hvor oppdrettsnæringen i tiltakssonen kun ilegges en avgift på 0,45 øre pr. kWh, vil et fritak for el-avgift for oppdrettsnæringen kunne beregnes til om lag 12 mill. kroner.

Provenytapet av å frita fiskeforedlingsindustrien fra avgiften på 0,45 øre vil være snaut 4 mill. kroner.