Svar på spm. 199 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 27.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3377

Spørsmål nr. 199, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 27. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hvor mye mer proveny vil aksjonærmodellen gi dersom skattesatsen for aksjegevinst settes til 30 pst. i stedet for 28 pst.?"

Svar:
Aksjonærmodellen, slik den er foreslått av Skaugeutvalget og Regjeringen, innebærer at aksjeinntekt (utbytte og gevinst) utover risikofri avkastning skattlegges som alminnelig inntekt (28 pst.). Det er følgelig ikke mulig å skattlegge aksjeinntekter særskilt med en høyere (eller lavere) skattesats innenfor aksjonærmodellen.

For å oppnå den skatt på aksjeinntekter som følger av spørsmålet er det derfor lagt til grunn en særskilt skatt på aksjeinntekter, på toppen av beskatningen som følger av aksjonærmodellen. Departementet har ikke vurdert andre virkninger av en slik ekstraskatt utover den isolerte effekten av provenyet.

Beregningsmessig er det lagt til grunn at det innføres en ekstra skatt på 2 pst. på aksjeinntekter (utbytte og netto gevinst) utover skjermingsfradraget. Denne skatten kommer i tillegg til at aksjeinntekter inngår i skatt på alminnelig inntekt. Samlet sett vil dette føre til at skattesatsen på aksjeinntekter utover skjermingsfradraget blir 30 pst. på personens hånd.

Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at en ekstra skatt på utbytte på 2 pst. utover skatt på alminnelig inntekt, vil øke provenyet ift. Regjeringens forslag til aksjonærmodell med om lag 350 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført.

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2001 (IF-2001). Datagrunnlaget er framskrevet til 2004. Dette er det samme beregningsopplegget som ble benyttet i Skattemeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004). Provenyvirkningen er videre beregnet ift. til Regjeringens forslag til aksjonærmodell, jf. skattemeldingen. Dette innebærer at provenyvirkningen ikke er sammenlignbar med provenyberegninger som er gjort ved endringer i Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2005. Beregningen er svært usikker bl.a. fordi IF-2001 er basert på et utvalg, og fordi det utover en sjablonmessig reduksjon av utbytteutbetalinger mv. ikke er tatt hensyn til tilpasninger som følge av skissen.