Historisk arkiv

Svar på spm. 227 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 15.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Det nederlanske systemet for progressiv bedriftsbeskatning

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3210

Spørsmål nr. 227, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 15.10.2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Kan departementet gi en beskrivelse og vurdering av det nederlandske systemet for progressiv bedriftsbeskatning?"

Svar:

I Nederland skattlegges selskapsoverskudd med en statlig skatt. Det tilkommer ingen lokale skatter. Basissatsen i 2003 ligger på 34,5 prosent, mens satsen for de første € 22 689 (ca. NOK 187 000 1En euro tilsvarer NOK 8,24 pr. 19. oktober 2004) er 29 prosent.

Det har ingen innvirkning på selskapsbeskatningen om overskuddet utbetales som utbytte eller akkumuleres i selskapet. Utdelt utbytte er ikke fradragsberettiget i selskapets inntekter.

Det progressive skattesystemet gjelder også for selskapers aksjeinntekter, med mindre aksjeeiet kan anses som deltakelse i det underliggende selskapet. Dersom det foreligger deltakelse innrømmes skattefritak i henhold til det såkalte deltakelsesfritaket (”participation exemption”). Som hovedregel vil en eierinteresse på 5 prosent eller mer anses som deltakelse, såfremt datterselskapet ikke er et tomt selskap eller anses som en finansieringsinstitusjon etter nederlandsk rett. Det finnes imidlertid flere unntak fra dette.

Et system med progressive satser ved skattlegging av overskudd i bedrifter vil gi motiver til skattetilpasning, bl.a. skattemotivert oppdeling i mange små selskaper. Progressive satser vil innebære en forskjellsbehandling av bedrifter avhengig av størrelse/ overskudd. Eksempelvis kan børsnoterte selskaper med mange små eiere skattlegges hardere enn små bedrifter eiet av en eller få eiere. En slik progressiv overskuddsbeskatning kan gi vridninger i bedriftenes investerings- og finansieringsbeslutninger og kan dermed føre til en mindre effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Departementet mener en bør holde fast på prinsippet fra skattereformen fra 1992 om at bedriftsbeskatningen i Norge primært bør utformes ut fra hensynet til effektiv ressursbruk og fiskale behov. Selskapsbeskatning basert på bruk av en progressiv satsstruktur er ikke ansett å være et spesielt velegnet virkemiddel for omfordeling av inntekt.