Svar på spm. 250 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 15.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3220

Spørsmål nr. 250, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 15. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"a) Hva blir proveny av en modell for beskatning av kapitalinntekter der sum av arbeidsinntekt og netto kapitalinntekt fratrukket bunnfradrag beskattes med en grunnsats på 28 pst. Videre beregnes det toppskatt på 13,5 pst. dersom summen av arbeidsinntekt og positiv netto kapitalinntekt overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G), og 19,5 pst. på inntekt over 10 G.

b) Hva blir skattesatsene på trinn 1 og 2 dersom modellen gjøres provenynøytral i forhold til aksjonærmodellen Regjeringen har foreslått gjennom nedjustering av satsene like mye – relativt sett."

Svar:

a)
Departementet legger til grunn at positive netto kapitalinntekter sammen med arbeids- og pensjonsinntekter skal inngå i toppskattegrunnlaget, at innslagspunktene justeres til 6 G i trinn 1 og 10 G i trinn 2 (begge klasser) og at satsene settes tilsvarende gjeldende regler. Det er beregningsmessig lagt til grunn at godtgjørelsesreglene opprettholdes. Beregningsmessig legger departementet til grunn en G pr. 1. mai 2004, dvs. 58 778 kroner, for å fastsette innslagspunktene. Dette gjøres for at grensene skal tilsvare de som legges til grunn i spørsmål 243 a) fra Finanskomiteen/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon av 15. oktober 2004. For øvrig legges Regjeringens forslag til grunn.

På usikkert grunnlag anslår departementet at dette vil innebære en provenyøkning ift. Regjeringens forslag på vel 14 mrd. kroner påløpt og vel 11 mrd. kroner bokført. Provenyet er regnet i forhold til Regjeringens forslag for 2005. Beregnet fordel av å bo i egen bolig inngår dermed ikke i grunnlaget. Kapitalinntekter for ektepar er summert og delt på to. Det er videre sjablonmessig lagt til grunn en reduksjon i utbytteutbetalingene på 40 pst. som følge av økt utbytteskatt, noe som om lag tilsvarer det nivået som lå til grunn for beregningene i Skattemeldingen.

Det gjøres oppmerksom på at denne beregningen ikke tar hensyn til tilpasninger, utover at utbytteutbetalingene sjablonmessig er redusert. Det er blant annet grunn til å forvente at husholdningenes samlede sparing isolert sett vil reduseres ved en såpass stor skatteøkning, og at det kan bli en vridning mot kapitalplasseringer som har gunstige skatteregler, særlig mot bolig og annen eiendom. I tillegg vil skissen gi økte incentiver til å flytte kapital fra Norge til utlandet fordi skattenivået på kapital i Norge blir høyt ift. mange andre land. Dette trekker i retning av å redusere provenyøkningen anslått ovenfor. Departementet har imidlertid ikke noe grunnlag for å anslå denne effekten.

En ekstrabeskatning av kapitalinntekter som skissert har også andre uheldige økonomiske virkninger. Det vil kunne oppstå tilpasninger knyttet til at skatt på kapitalinntekter er høyere utenfor selskapssektoren. For det første gir dette incentiver til innelåsning av kapital i bedriftene fordi kapitalinntekter på personens hånd skattelegges med en høyere sats enn selskapsoverskudd. Slik innelåsning vil ikke oppstå med en klassisk dobbeltbeskatning av utbytte. For det andre gir nettokapitalinntektsmodellen arbitrasjemuligheter ved at det lønner seg å få inntekter beskattet på selskapets hånd og fradrag på personens hånd.

b)
På svært usikkert grunnlag anslår departementet at satser i toppskatten på hhv. 8,2 pst. i trinn 1 og 11,9 pst. i trinn 2 vil gi om lag det samme provenyet som aksjonærmodellen.

Provenyvirkningene i a) og b) er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2002 (IF-2002). Datagrunnlaget er framskrevet til 2005. Beregningene er svært usikre bl.a. fordi IF-2002 er basert på et utvalg, og fordi det utover en sjablonmessig reduksjon av utbytteutbetalinger mv. ikke er tatt hensyn til tilpasninger som følge økt skatt på kapitalinntekter.