Svar på spm. 257 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 18.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3237

Spørsmål nr. 257, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 18. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Gitt ligningsverdi lik markedspris på all formue, hva blir satser og bunnfradrag for arveavgiften dersom:

1. Dagens proveny videreføres i tråd med referansesystemet, og halvparten av merproveny som følge av økt skattegrunnlag brukes til å øke nedre grense, og den andre halvparten benyttes til å nedjustere satsene, med lik relativ nedjustering av alle satser.
2. Som a, men med doblet proveny

Det bes om fordelingstabell for både a og b, fordelt etter bruttoinntekts-desiler og formuesdesiler."

Svar:
Departementet viser til sitt svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 53 av 11. oktober 2004, der det ble redegjort for de begrensningene for analyse som arveavgiftsstatistikken setter:

Arveavgiftsstatistikken bygger på skatteetatens saksbehandlersystem, som er utviklet med avgiftsberegning for øye og gir ikke svar på hvordan de enkelte arveloddene er sammensatt. Det er dermed ikke mulig å anslå markedsverdien av de enkelte arveavgiftsobjektene som for eksempel bolig, hytte eller aksjer og andeler representerer.

Hovedprinsippet i arveavgiftsloven er at alle formuesobjekter skal verdsettes til antatt salgsverdi. Andre verdsettingsmetoder, for eksempel for ikke-børsnoterte aksjer og andeler, er derfor unntak fra arveavgiftsloven § 11. Som nevnt ovenfor, registrerer ikke skatteetaten hva slags objekter som inngår i det enkelte arvelodd, ei heller hva som er formuens ligningsverdi dersom denne avviker fra antatt salgsverdi.

Generelt vil budsjettvirkningen av endringer i avgift på arv og gave trolig bli svært lav det året endringer iverksettes. Dette skyldes at fristen for å betale avgift på arv er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at endringen ikke vil gi bokført virkning av betydning i året endringen foretas.