Svar på spm. 264 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 18.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3237

Spørsmål nr. 264, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 18. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"CO2 avgiften:
a) Hva er begrunnelsen for å frita kull og koks for CO2-avgift?

b) Omfatter unntaket også kull og koks som reduksjonsmiddel i industrien?

c) Hva er provenyet av å innføre CO2-avgift på kull og koks, inklusive og eksklusive kull brukt som reduksjonsmiddel i industrien?

d) Hva er provenyet av å øke CO2-avgiften med 10 pst. i alle anvendelser?

e) Hva er provenyet av å avvikle fritaket fra grunnavgiften og den reduserte CO2-avgiften som treforedlingsindustrien har?

f) Hva er provenyet av å gjennomføre auksjon på hhv. 10, 20, 30 pst. av CO2-kvotene?"

Svar:
a) Fram til 2003 var det ilagt CO2-avgift for kull og koks. CO2-avgiften omfattet ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Det var også fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca. Den 23. mai 2001 vedtok EFTAs overvåkingsorgan (ESA) nye retningslinjer for miljøstøtte, jf. omtale i bl.a. Revidert nasjonalbudsjett 2002. De nye retningslinjene setter strengere betingelser til å tillate fritak eller lettelser fra miljøavgifter. For å foreta en tilpasning til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte ble all bruk av kull og koks fritatt fra CO2-avgiften fra 1. januar 2003, slik at den kun er en avgift på mineraloljeprodukter.

b) Fritaket fra CO2-avgift omfatter all bruk av kull og koks også brukt som reduksjonsmiddel i industrien.

c) En avgift på kull og koks til energiformål hos husholdninger og næringsvirksomhet (inkl. sementproduksjon) på 0,49 kroner pr. kg. er anslått til å gi et proveny på om lag 120 mill. kroner. Forbrukstall for kull og koks kan isolert sett tilsi en provenyeffekt på om lag 800 mill. kroner dersom det tilsvarende innføres en høy avgift for all bruk av kull og koks, også brukt som reduksjonsmiddel eller råvare i industrien. Den økte prisen kan imidlertid gi atferdsendringer slik at det totale forbruket og produksjonene av produkter som medfører utslipp av klimagasser reduseres. For de fleste virksomheter som benytter kull og koks som reduksjonsmiddel eller råvare vil innføringen av en høy avgift trolig resultere i nedleggelser. Dette skyldes at norske virksomheter står overfor internasjonal konkurranse som i stor grad ikke står overfor samme bruk av virkemidler. Provenyberegningene er basert på energiforbruk fra energiregnskapet for 2001.

d) Provenyet kan antas å øke med om lag 400 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført dersom CO2-avgiften øker med 10 pst. i alle anvendelser inklusive petroleumsvirksomheten. Provenyet for petroleumsvirksomheten er angitt i nettotall. Det bør merkes at i petroleumsproduksjonen på kontinentalsokkelen er nettoprovenyet vesentlig lavere enn bruttoprovenyet, bl.a. fordi CO2-avgiften er fradragsberettiget mot både ordinær selskapsbeskatning og mot særskatten.

e) Provenyet kan antas å øke med om lag 170 mill. kroner bokført og 155 mill. kroner påløpt ved å avvikle fritaket fra grunnavgiften og den reduserte CO2-avgifen for treforedlingsindustrien.

f) Miljøverndepartementet har utarbeidet et lovforslag om handel med utslippskvoter av CO2 i perioden 2005-2007. Forslaget har vært på høring, jf. utkast til kvotelov av 28. juni 2004. Lovforslaget bygger i stor grad på EUs kvotedirektiv som i hovedsak regulerer CO2-utslipp fra energiproduserende næringer. I høringsnotatet ble det lagt opp til at kvotesystemet skal omfatte CO2-utslipp fra oljeraffinerier, jern- og stålprodusenter, produsenter av sement, kalk, glass og keramiske produkter og energianlegg som ikke betaler CO2-avgift med unntak av konvensjonelle gasskraftverk. I høringsnotatet legges det opp til kvotehandel med EU.

Inntektene fra en eventuell auksjon av CO2-kvoter vil dels avhenge av mengden CO2-kvoter som auksjoneres bort, og av kvoteprisen. Kvoteprisen vil i en auksjon trolig tilvare kvoteprisen i EU dersom det handles kvoter med EU. På grunnlag av usikkerheten om fremtidig pris på CO2-kvoter og mengden CO2-utslipp er det vanskelig å anslå provenyet av å auksjonere ut hele eller deler av samlet kvotemengde. Miljøverndepartementet vil om kort tid legge fram en lovproposisjon om kvotehandel med klimagasser.