Svar på spm. 44-49 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 12.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3144

Spørsmål nr. 44, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hva er kostnaden ved å gjeninnføre norskopplæring til asylsøkere som sitter i mottak? Vil ha en oversikt over antatt kostnad ved å gi norskopplæring til alle asylsøkere og til de som har antatt begrunnede søknader."

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Innsparingen som følge av at voksne asylsøkere fra 2003 ikke lenger får tilbud om norskopplæring, ble anslått til 90 mill. kroner. Det var da forutsatt at om lag 4 500 personer ville miste tilbud om norskopplæring. På bakgrunn av et økt antall asylsøkere i mottak samt at tilskuddsatsene er prisomregnet i 2004 og i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005, anslås merutgiften av å gi norskopplæring til alle asylsøkere i 2004 til om lag 115 mill. kroner. I beregningen er det forutsatt at tilbudet vil bli gitt til asylsøkere i ordinære mottak som er over 18 år, jf. at asylsøkere mellom 16-18 år fortsatt får tilbud om norskopplæring. Det er da forutsatt utgifter pr. person i mottak på om lag 21 400 kroner.

I tillegg vil det påløpe reiseutgifter på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak på om lag 15 mill. kroner som følge av at de beboerne som bor mer enn 6 kilometer fra undervisningsstedet vil få månedskort med offentlig transport.

Et slikt forslag vil øke de innenlandske flyktningutgiftene som kan inntektsføres i 2005 på kap. 3521, post 2 Norskopplæring for voksne innvandrere med om lag 55,5 mill. kroner og kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter med 7,2 mill. kroner.

Personer med antatt begrunnede søknader skilles ikke lenger ut som en egen gruppe. Det er derfor ikke mulig å beregne en kostnad ved å innføre norskopplæring til disse. Søknader fra personer med antatt ubegrunnede søknader er redusert fra om lag 40 prosent til under 5 prosent i dag. Disse sakene fanges i all hovedsak opp av den såkalte 48-timers prosedyren og Dublin-prosedyrene. Ved at det i beregningene ikke er forutsatt at norskopplæring skal gis til personer i transittmottak, er det ikke beregnet utgifter til personer som kommer inn under 48-timersprosedyre og Dublin-forordningen siden disse personene ikke vil rekke å komme i gang med undervisningen. Det blir etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering derfor liten forskjell på å gi norskopplæring til alle eller norskopplæring bare til personer med begrunnede søknader.

Om lag 40 pst. av beboerne i mottak er personer med avslag på søknaden i 1. eller 2. instans. En ordning hvor det gis norskopplæring for alle inntil vedtak, og deretter kun for personer med positivt vedtak, vil redusere kostnadene nevnt over med om lag 40 pst. "

Spørsmål nr. 45, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hva er merkostnaden ved at bare 22 prosent av de enslige mindreårige var bosatt innen 3 måneder etter vedtak om opphold?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Gjennomsnittlig døgnpris i mottak for enslige mindreårige varierer mellom mottak. Forutsatt en døgnpris for EMA-plasser på 415 kroner, og at gjennomsnittlig ventetid i mottak for om lag 180 enslige mindreårige med positivt vedtak nå er om lag 4 ½ måned, anslås merutgiften til 3,4 mill. kroner.

Raskere bosetting vil imidlertid føre til merutgifter til utbetaling av integreringstilskudd i 2005. Dersom om lag 15 flere enslige mindreårige blir bosatt i 2005 som følge av raskere bosetting, vil dette føre til merutgifter under kap. 521, post 60 Integreringstilskudd med om lag 1,5 mill. kroner. Merutgiften på integreringstilskuddet vil imidlertid kun være en tidsforskyvning av utgifter, og ikke innebære en varig økning av utgiftene. I tillegg vil det øke utgiftene under kap. 854, post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, med om lag et tilsvarende beløp."

Spørsmål nr. 46, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hva er de beregnede merkostnadene for utgifter til norskopplæring som følge av frafall, avbrutte kurs og fravær?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Fravær av nasjonal individbasert statistikk over opplæringen, gjør at det nå ikke er mulig å si noe sikkert om frafall, avbrutte kurs og fravær. Det er derfor ikke mulig å gi noe anslag på merkostnadene for utgifter til norskopplæring som følge av frafall, avbrutte kurs og fravær.

Det antas imidlertid å være et potensiale for mer effektiv bruk av midlene som benyttes til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap. De erfaringer som er gjort viser at opplæringen er preget av at mange deltakere avbryter kursene og starter opp igjen på et senere tidspunkt. Selv om dataene i undersøkelsen er relativt usikre og varierer mye fra kommune til kommune, understøttes dette bl.a. av en undersøkelse Kommunal- og regionaldepartementet våren 2003 fikk gjennomført i 20 kommuner. Av de kommuner som har svart på spørsmål om andel av kursdeltakerne som avbryter opplæringen i løpet av semesteret, ble følgende opplysninger oppgitt:

• 9 kommuner har et anslag på andelen av deltakerne som avbryter opplæringen i løpet av semesteret på mellom 0 og 15 prosent
• 4 kommuner regner med at rundt 1/3 av deltakerne avbryter opplæringen i løpet av semesteret ^{1En av disse kommunene viser til av den baserer anslaget på en undersøkelse fra VOX , som ble basert på et utvalg av kursdeltakere i Oslo og Trondheim.}>
• 1 kommune oppgir en frafallsprosent på 43 prosent i vårsemesteret og 26 prosent i høstsemesteret, mens 2 kommuner oppgir et frafall på mellom 43 prosent ^{2Beregnet som forholdstall mellom de som har fått tilbud om opplæring og de som til enhver tid deltar i opplæringen.}> og 50 prosent ^{3Beregnet frafall i hele året.}>

Dette er en av årsakene til at Kommunal- og regionaldepartementet i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. har varslet en omlegging av dagens tilskuddsordning. "

Spørsmål nr. 47, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hva er innsparingskostnadene ved at regjeringen foreslår at det ikke lenger skal betales integreringstilskudd for personer som har fått familiegjenforening med en person som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Innsparingen som følge av forslaget om at det ikke lenger skal utbetales integreringstilskudd og skoletilskudd for personer som har fått familiegjenforening med en person som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, er beregnet til om lag 45 mill. kroner i 2005.

Det er da forutsatt at reduksjonen i personkretsen vil omfatte om lag 450 personer, hvorav om lag 10 pst. vil ankomme Norge så sent på året at integreringstilskudd først ville blitt utbetalt i 2006. Videre er det forutsatt en gjennomsnittlig tilskuddsats på om lag 105 000 kroner."

Spørsmål nr. 48, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hvor stor innsparing vil det være ved at asylsøkere som har fått bosettingstillatelse bosettes 3 måneder tidligere enn i dag?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"Vi legger til grunn at en beboer i mottak i gjennomsnitt koster 9 150 kroner per måned. Dersom en flyktning bosettes tre måneder tidligere enn ellers, vil dette redusere utgiftene med om lag kr 27 500 pr. flyktning. Gitt at det bosettes 3400 personer, blir innsparingen om lag 93,5 mill. kroner.

Dette vil redusere inntektene på kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter med om lag 44,88 mill. kroner.

Raskere bosetting vil imidlertid føre til merutgifter til utbetaling av integreringstilskudd i 2005. Dersom om lag 850 flere personer blir bosatt i 2005 som følge av raskere bosetting, vil dette føre til merutgifter under kap. 521, post 60 Integreringstilskudd på om lag samme beløp som en sparer på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak. Merutgiften på integreringstilskuddet vil imidlertid kun være en tidsforskyvning av utgifter, og ikke innebære en varig økning av utgiftene."

Spørsmål nr. 49, fra Finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon, av 12. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hva er de økte kostnader over kap. 521, post 60 og 75 som følge av forslaget av å øke antall overføringsflyktninger til 1500 fra 2005?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har følgende svar:

"En økning av antall overføringsflyktninger med 500 personer anslås å gi en merutgift på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd på om lag 52 mill. kroner. Forslaget vil føre til en økning av inntektene på kap. 3521, post 4 med om lag 13,4 mill. kroner i 2005. Ser en på utgiftene over hele integreringstilskuddsperioden på fem år, blir utgiften som følge av uttak av ytterligere 500 overføringsflyktninger i 2005 om lag 208 mill. kroner.

Merutgiften på kap. 521, post 75 anslås til om lag 4,2 mill. kroner. Forslaget vil føre til en økning av inntektene på kap. 3521, post 3 med om lag 4,15 mill. kroner."