Svar på spm. 5 fra Finanskomiteen/Sps fraksjon av 16.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/1740

Spørsmål nr. 5 fra Stortingets finanskomité v/Senterpartiets fraksjon av 16.05.2004, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2004

”Vi ber om en oversikt over hvilke sentralbanker i OECD-landene som aktivt har intervenert for å påvirke valutakurser, samt informasjon om i hvilket omfang og med hvilke effekter på kursutviklingen.”

Svar:

Spørsmålet har vært oversendt Norges Bank. I brev av 24. mai skriver sentralbanken:

”Blant OECD-landene er det Japan som har hatt de største intervensjonene i senere år. Bank of Japan intervenerte med kjøp av valuta for 26 milliarder amerikanske dollar i 2001, 32 milliarder i 2002 og 176 milliarder i 2003. I første kvartal 2004 ble det intervenert med kjøp av valuta for 138 milliarder dollar. Bank of Japan har ikke intervenert siden mars 2004. Intervensjonene har bidratt til å dempe kursoppgangen på japanske yen.

Som et ledd i fastkursregimet overfor euro intervenerer Danmarks Nationalbank relativt hyppig i valutamarkedet. I 2000 solgte den danske sentralbanken valuta for 37,7 milliarder danske kroner. I 2001 ble det kjøpt valuta for 28,4 milliarder, i 2002 for 45,4 milliarder og i 2003 for 31,0 milliarder danske kroner. Så langt i 2004 er solgt valuta for 15,1 milliarder kroner. Intervensjonene har bidratt til å holde kursen på danske kroner stabil overfor euro.

Sveriges Riksbank intervenerte med salg av valuta for motverdien av 12 milliarder svenske kroner i juni 2001. Intervensjonene bidro til at kursen på svenske kroner styrket seg, men effekten av intervensjonene var kortvarig.

Den europeiske sentralbanken intervenerte høsten 2000 med salg av valuta for vel 10 milliarder euro etter at kursen på euro hadde falt til rekordlave nivåer overfor amerikanske dollar. De første intervensjonene i september bidro til å stabilisere kursen på euro på kort sikt, men kunne ikke forhindre at kursen noen uker senere nådde nye rekordlave nivåer. Intervensjonene i november skjedde etter at kursen på euro viste en noe sterkere tendens. Ifølge ESB var intervensjonene vellykket.

Den amerikanske sentralbanken har kun intervenert på egne vegne en gang siden 2000. I september 2000 kjøpt 1,5 milliarder euro mot amerikanske dollar i en koordinert intervensjon med ESB, Japan, Storbritannia og Canada.

Reserve Bank of Australia intervenerte med kjøp av valuta for 0,6 milliard amerikanske dollar etter at kursen på australske dollar hadde styrket seg etter terrorangrepet på USA 11. september 2001. I 2002 og 2003 ble det ikke intervenert for å påvirke valutakursen. Den australske sentralbanken har imidlertid i senere år jevnlig kjøpt valuta i markedet for å øke valutareservene. Disse kjøpene har ikke vært av pengepolitiske hensyn.

Norges Bank har for øvrig ikke intervenert i valutamarkedet siden 1999.”