Svar på spm. 75-77 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 19.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/1789

Spørsmål nr. 75-77, fra Finanskomiteen/ Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, av 19.5.2004, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2004

Spørsmålene er oversendt Justisdepartementet, som har utarbeidet svarene.

Spørsmål 75:

Hvem rammes av forslaget om å øke multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser til 2R?

Svar:

Etter rettsgebyrloven er det den som fremsetter begjæring om tvangsfullbyrdelse som skal betale gebyret, altså kreditor eller en som opptrer på hans vegne (saksøker). Dersom saksøkeren krever det, skal imidlertid saksøkte (skyldneren) erstatte saksøkerens sakskostnader så langt saken og kostnadene har vært nødvendige. At det var unødvendig å reise sak, vil være tilfellet dersom det under saken viser seg at kravet allerede var lovlig oppfylt da saken ble reist, eller dersom den saksøkte ikke har motsatt seg å oppfylle kravet frivillig. En sak om tvangsfullbyrding kan også måtte anses som unødvendig dersom det før fullbyrding ble begjært, var absolutt på det rene at den ikke kunne lykkes. Saksøkeren er for eksempel kjent med at det nylig forgjeves har vært søkt tatt utlegg hos saksøkte og at det ikke har inntruffet noe som gir grunn til å tro at en ny forfølgning vil kunne lykkes. De fleste saker om tvangsfullbyrdelse gjennomføres imidlertid uten at det reises innsigelser av noen art fra saksøktes side.

En begjæring om tvangsfullbyrdelse kan gjelde mange forskjellige forhold. Det kan for eksempel være utleggspant i formuesgoder som bil eller fast eiendom, bankinnskudd eller utleggstrekk i lønn, tvangsfravikelse fra fast eiendom (f.eks. bolig eller næringseiendom), tilbakelevering til den som har salgpant etc. Skyldnerne i slike saker kan være både bedrifter og privatpersoner. Årsaken til at betaling ikke er skjedd, kan være både manglende vilje og manglende evne fra skyldnerens side. Det er derfor vanskelig å kategorisere skyldneren. Utleggsforretningene utgjør imidlertid den klart største gruppen av tvangsfullbyrdelser. Statistikk fra Gebyrsentralen i Brønnøysund viser at i vel 45 % av disse sakene er det intet å ta utlegg i. Det vil i praksis si at det heller ikke finnes midler til dekning av kreditors saksomkostninger. Statistikk fra Oslo byfogdembetes årsrapport fra 2003 viser at 69,8 % av skyldnerne i saker i om utlegg var menn og at gjennomsnittsalder for disse skyldnere var på 39 år. Gjennomsnittskravet for utleggsforretninger i 2003 var på 72 000 kroner.

Spørsmål 76:

Hva innebærer den foreslåtte aktivitetsøkningen på kontraterrorområdet?

Svar:

Økt aktivitet på kontraterrorområdet innebærer en ytterligere styrking av politiets arbeid med å forebygge og etterforske politisk motivert vold og sabotasje. Hovedformålet er å forebygge at terroraksjoner finner sted. I denne forbindelse er det blant annet nødvendig å styrke det nasjonale og internasjonale samarbeidet.

Spørsmål 77:

Hva vil være konsekvensen for passgebyr og proveny av å innføre selvkostprinsippet for utsteding av pass?

Svar:

Selv om innføringen av maskinlesbare pass har økt kostnadene ved passutstedelse, vil nok både passgebyr og proveny bli lavere enn i dag dersom utsteding av pass skulle skje etter selvkostprinsippet. Det foreligger imidlertid ikke eksakte tall for de faktiske kostnadene ved passutstedelse. I beregningene må bl.a. lønnsutgifter, trykking, andre kontorutgifter, samt andel husleieutgifter legges inn. Det må også vurderes hvorvidt utviklingstiltak bør være en del av beregningsgrunnlaget.

Økning i rettsgebyr og passgebyr må ses i forhold til Regjeringens samlede inndekningsforslag ifm RNB-2004.