Historisk arkiv

Svar på spm. 8 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Provenyeffekt, innføre ektefelledelt beskatning

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3128

Spørsmål nr. 8 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, av 11. oktober 2004, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å innføre ektefelledelt beskatning, det vil si at ektefellenes inntekter legges sammen for deretter å deles i to like store deler og beskattes i klasse 1?"

Svar:
I beregningene er det lagt til grunn at ekteparets inntekt summeres og deles i to, at det gis ett minstefradrag eller særskilt fradrag i arbeids­inntekt til hver del av ekteparets samlede lønns- og pensjonsinntekt og at det beregnes toppskatt på hver del av ektefellenes personinntekt.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til Regjeringens forslag for 2005 under følgende forutsetninger:

  • Skattebegrensningsregelen for pensjonister med lavere og midlere inntekter og formuer, opprettholdes. Inntekter og nettoformue ses under ett når ektepar skattlegges etter denne regelen.
  • Regelen om at ektefeller som begge har alderspensjon fra folketrygden til sammen får ett særfradrag, opprettholdes.
  • Trygdereglene og reglene for folketrygdavgiften holdes uendret.
  • Reglene for beskatning av formue holdes uendret.
  • Beskatningen av ugifte personer holdes uendret.

I gjeldende regelverk for beskatning av inntekt for lønnstakere er det særlig reglene for minstefradraget, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og toppskatten som vil påvirke skatten ved overgang til ektefelledelt beskatning. Minstefradraget og særskilt fradrag i arbeidsinntekt gis etter gjeldende regler kun i egen inntekt.

Innføring av ektefelledelt beskatning kan på usikkert grunnlag anslås å redusere de påløpte skatteinntektene med vel 5,4 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Av dette utgjør provenyvirkningen av lavere toppskatt ved ektefelledelt beskatning knapt 3,5 mrd. kroner. Den bokførte virkningen kan anslås til om lag 4,3 mrd. kroner, herav vel 2,8 mrd. kroner som følge av lettelsen i toppskatten.

Provenyvirkningene er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2002 (IF-2002). Datagrunnlaget er framskrevet til 2005. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2002 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til ev. tilpasninger.