Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3128

Spørsmål nr. 82, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 11. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2005

"Det legges til grunn at provenytapet av en arbeidsgiveravgiftsreduksjon på 1, 2, 3, 4 og 5 %-poeng finansieres med redusert avsetning til petroleumsfondet. Hvilke tallfestede dynamiske effekter av slike reduksjoner legger departementet til grunn?”

Svar:

Tabellen nedenfor viser isolerte anslag på provenytapet ved å redusere arbeidsgiveravgiften i sone 1-4 med hhv. 1, 2, 3, 4 og 5 prosentpoeng sett i forhold til Regjeringens forslag. Beregningen er basert på Statistisk sentralbyrås lønns- og trekkoppgaveregister og departementets anslag på samlet arbeidsgiveravgift i 2005. Beregningsmessig er det sett bort fra at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften vil redusere kompensasjonsordningene som følge av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Beregningen er statisk og tar ikke hensyn til tilpasninger, bl.a. gjennom endringer i lønnsdannelsen og selskapenes overskudd.

Tabell 1 Anslått provenytap ved en generell reduksjon i arbeidsgiveravgiftssatsen. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Som påpekt i svar på likelydende spørsmål i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2004, er det vanskelig å anslå de dynamiske virkningene av å endre arbeidsgiveravgiften. Departementet har ingen ytterligere kommentarer til denne problemstillingen enn de som ble gitt i svaret av 24.10.2004. Nedenfor gjengis svaret i sin helhet:

”En beregning av dynamiske effekter av å endre arbeidsgiveravgiften vil innebære at en i første omgang tar hensyn til de direkte endringene i tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Lavere arbeidsgiveravgift vil øke etterspørselen etter arbeidskraft, slik at lønnen før skatt presses opp. Den økte lønnen vil ha to virkninger på tilbudet av arbeidskraft. For det første vil det bli dyrere å ha fritid i den forstand at alternativkostnaden ved ikke å arbeide blir høyere. Denne virkningen gjør at arbeidstilbudet øker. For det andre vil inntekten (for et gitt antall arbeidstimer) bli høyere. Denne virkningen vil normalt gjøre at etterspørselen etter fritid øker, slik at arbeidstilbudet går ned. De to virkningene vil dermed gå i hver sin retning, og det blir et empirisk spørsmål om den samlede virkningen på arbeidstilbudet blir positiv eller negativ. Empiriske studier gir ulike resultater, bl.a. avhengig av hvilke typer arbeidskraft som studeres, og hvilken tidshorisont som ligger til grunn (i tillegg til at resultatene fra ulike undersøkelser ikke er entydige). Som hovedregel kan det likevel være rimelig å anta at arbeidstilbudet isolert sett vil øke når arbeidsgiveravgiften settes ned. Dette vil i så fall gjøre at provenyvirkningen av å redusere arbeidsgiveravgiften vil bli lavere enn en helt statisk beregning skulle tilsi.

Reduksjonen i arbeidsgiveravgift vil imidlertid også ha virkning på andre områder, og dessuten innebære et økt underskudd på statsbudsjettet som over tid må dekkes inn ved skatteøkninger eller ev. ved utgiftsreduksjoner. De økte skattene eller reduserte utgiftene kan i sin tur generere endringer både i arbeidsmarkedet og i andre markeder. Den samlede virkningen på økonomien kan derfor være helt annerledes enn en partiell vurdering av endringen i arbeidsgiveravgift skulle tilsi. De samlede virkningene av å endre brede skattearter (som f.eks. arbeidsgiveravgiften) bør derfor primært analyseres innenfor en generell likevektsmodell som fanger opp virkningene både av den initielle skatteendringen og av tiltakene for å balansere offentlige budsjetter. Slike modellanalyser er likevel omfattende og arbeidskrevende. Det er også klare begrensninger for hvilke tiltak som kan analyseres innenfor slike modeller, bl.a. fordi modellene sjelden vil fange opp forskjeller mellom ulike typer arbeidskraft eller virkningene av å endre ulike former for offentlig konsum eller investeringer. Analysene kan likevel gi verdifull innsikt i virkningene av å endre ulike typer skatter. Det vises i den forbindelse bl.a. til analysene i forbindelse med NOU 1999: 7 Flatere skatt, der den generelle likevektsmodellen MSG 6 er benyttet.

Finansdepartementet ser det som faglig lite tilfredsstillende å utarbeide provenyberegninger for arbeidsgiveravgiften der bare partielle atferdsendringer er inkludert. Dette gjelder også når skatteendringen i et enkelt budsjettår finansieres ved redusert avsetning til petroleumsfondet, siden en slik reduksjon i statens sparing må motsvares av senere skatteøkninger eller utgiftsreduksjoner. En provenyberegning som kun tar hensyn til partielle atferdsendringer i et enkelt budsjettår, vil normalt undervurdere statens finansieringsbehov, og dermed kunne danne grunnlag for en budsjettpolitikk som ikke kan opprettholdes over tid. I forbindelse med en vurdering av 2004-budsjettet, og når inndekning ikke er spesifisert, mener departementet derfor at en statisk provenyberegning er mest dekkende, jf. svaret på spørsmål nr. 77. Departementet mener dermed også at de dynamiske effektene i denne sammenheng bør settes lik null.”