Historisk arkiv

Svar på spm 91 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Investering i risikoutsatt virksomhet

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3128

Spørsmål nr. 91, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets fraksjon, av 11.10.04, vedrørende Statsbudsjettet 2005
"Hva er provenyeffekten, og hvordan vil departementet for øvrig kommentere og/eller beskrive effektene av å innføre en skattefradragsordning for investeringer i risikoutsatt virksomhet.

Det tenkes her på en ordning som ”Sparing med skattefradrag", hvor skatteyter får direkte skattefradrag for 20 pst. av investeringer i aksjer/andeler/kapitalinnskudd i bedrifter, begrenset oppad til kr. 20.000 pr. skatteyter pr. år.”

Svar:
En skattefradragsordning for investeringer i risikoutsatt virksomhet vil innebære en støtte til slik virksomhet. De fleste virksomheter er imidlertid i større eller mindre grad utsatt for risiko. Tiltak overfor spesifikke risikoinvesteringer bør begrunnes i en vesentlig svikt i kapitalmarkedet. Det må i tillegg godtgjøres at myndighetene gjennom støtteordningen er i stand til å realisere det lønnsomhetspotensialet som ikke lar seg realisere i markedet. Det vises i den forbindelse til kapittel 6 i en rapport av 21. juni 2004 fra en ekspertgruppe, ledet av professor Agnar Sandmo, som har vurdert Norges kapitalstyrke.

I Norge er bl.a. Innovasjon Norges tilskudd-, låne- og garantiordninger samt Såkornfondene opprettet for å skaffe finansiering til privatøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke får finansiering på lønnsomme vilkår i de private kapitalmarkedene.

En skatteordning vil være gjenstand for alvorlige avgrensningsproblemer fordi det vil være vanskelig å definere en kvalifisert ”risikoutsatt” bedrift. Feil avgrensing vil føre til at det investeres for mye i virksomheter som faller inn under en skattefradragsordning, og for lite i annen virksomhet. Avgrensningsproblemer innebærer også at muligheten for skatteomgåelser og skattemotiverte tilpasninger vil være stor. Generelt er en skatteordning et lite egnet virkemiddel hvis formålet er å støtte aktiviteter eller virksomheter som ikke kan avgrenses klart.

Det vil ikke være mulig å beregne provenyeffekten av en slik skattefradragsordning så lenge det bl.a. ikke foreligger en nærmere objektiv avgrensing av hva som skal betegnes som ”risikoutsatt” virksomhet.