Svar på spm 91 fra Finanskomiteen/FrPs fraksjon av 11.10.
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Finansdepartementet
Investering i risikoutsatt virksomhet
Svar til Stortinget | Dato: 18.10.2004
Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/3128
Spørsmål nr. 91, fra Finanskomiteen/ Fremskrittspartiets
fraksjon, av 11.10.04, vedrørende Statsbudsjettet 2005
"Hva er provenyeffekten, og hvordan vil
departementet for øvrig kommentere og/eller beskrive effektene av å
innføre en skattefradragsordning for investeringer i risikoutsatt
virksomhet.
Det tenkes her på en ordning som ”Sparing med skattefradrag", hvor skatteyter får direkte skattefradrag for 20 pst. av investeringer i aksjer/andeler/kapitalinnskudd i bedrifter, begrenset oppad til kr. 20.000 pr. skatteyter pr. år.”
Svar:
En skattefradragsordning for investeringer i
risikoutsatt virksomhet vil innebære en støtte til slik virksomhet.
De fleste virksomheter er imidlertid i større eller mindre grad
utsatt for risiko. Tiltak overfor spesifikke risikoinvesteringer
bør begrunnes i en vesentlig svikt i kapitalmarkedet. Det må i
tillegg godtgjøres at myndighetene gjennom støtteordningen er i
stand til å realisere det lønnsomhetspotensialet som ikke lar seg
realisere i markedet. Det vises i den forbindelse til kapittel 6 i
en rapport av 21. juni 2004 fra en ekspertgruppe, ledet av
professor Agnar Sandmo, som har vurdert Norges kapitalstyrke.
I Norge er bl.a. Innovasjon Norges tilskudd-, låne- og garantiordninger samt Såkornfondene opprettet for å skaffe finansiering til privatøkonomisk lønnsomme prosjekter som ikke får finansiering på lønnsomme vilkår i de private kapitalmarkedene.
En skatteordning vil være gjenstand for alvorlige avgrensningsproblemer fordi det vil være vanskelig å definere en kvalifisert ”risikoutsatt” bedrift. Feil avgrensing vil føre til at det investeres for mye i virksomheter som faller inn under en skattefradragsordning, og for lite i annen virksomhet. Avgrensningsproblemer innebærer også at muligheten for skatteomgåelser og skattemotiverte tilpasninger vil være stor. Generelt er en skatteordning et lite egnet virkemiddel hvis formålet er å støtte aktiviteter eller virksomheter som ikke kan avgrenses klart.
Det vil ikke være mulig å beregne provenyeffekten av en slik skattefradragsordning så lenge det bl.a. ikke foreligger en nærmere objektiv avgrensing av hva som skal betegnes som ”risikoutsatt” virksomhet.