Svar på spm. 59 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 19.05.

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/2063

Spørsmål nr. 59, fra Finanskomiteen/SVs fraksjon, av 19.05.2005, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2005

"Vedr. arbeidsmarkedstiltak:

1. Hva er kalkulert pris pr. arbeidsmarkedstiltak som nå er foreslått i økning på kap. 630, post 70?
2. Kan det gis en nøyaktig beskrivelse av de tiltakene som nå foreslås som gir en forklaring på hvorfor de er mindre kostnadskrevende enn tidligere lagt til grunn?
3. Hva er grunnen til at denne prioriteringen er valgt?
4. Hva er kalkulert pris for tiltak på kap. 630, post 73?
5. Hva menes når det skrives at økningen vil bli brukt på avklarende og integrerende tiltak?
6. Hva slags tiltak til yrkeshemmede vil ikke kunne nyte godt av den økte bevilgningen? Hva er begrunnelsen for dette?
7. Er dette i tråd med Aetats anbefalinger om tiltaksstruktur?"

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

"a) Ved beregning av bevilgningsbehovet er det lagt til grunn en gjennomsnittlig månedsverkspris under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på om lag 9 000 kroner i 2. halvår 2005 (kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak). I tillegg kommer eventuelt behov for samlet tilsagnsfullmakt. Dette er i samsvar med sammensetning av tiltak som i budsjettforslaget i St.prp. nr. 65 (2004-2005).

b) De tiltakene som har størst omfang er arbeidsmarkedsopplæring (AMO), herunder jobbklubb, og arbeidspraksis.

Arbeidsmarkedsopplæring gis som kurs organisert i samarbeid med Aetat for Aetats brukergrupper. Opplæring skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber. Målgruppe for jobbklubb er formidlingsklare arbeidssøkere som står tilmeldt Aetat. Jobbklubben skal gi gode kunnskaper om og trening i jobbsøkerprosessen.

Arbeidspraksis skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Dette skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet, gi arbeidserfaring og styrke muligheten til å komme i arbeid eller utdanning.

Blant annet ut fra erfaringene i 1. kvartal 2005 legges det til grunn en større andel praksisplasser enn planlagt i St.prp. 1 (2004-2005). Prisen per månedsverk varierer mellom tiltakene. Generelt sett er månedsverksprisen forholdsvis lav for arbeidspraksis. Mer bruk av arbeidspraksis gir således lavere kostnader ved tiltaksgjennomføringen. Videre har det vært lagt vekt på at Aetat har blitt flinkere i sin bestillerrolle og dermed forhandlet seg fram til lavere månedsverkspriser. Dette har ført til lavere priser på en del tiltak.

c) Det er Aetat lokal som fastsetter hvilke arbeidsmarkedstiltak som til enhver tid skal gjennomføres vurdert ut fra de arbeidslediges behov og lokale forhold på arbeidsmarkedet. Det er et mål at arbeidssøkerne raskt kommer over i jobb. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til å motvirke langtidsledighet og hindre avgang fra arbeidsstyrken. Tiltak som gir arbeidserfaring og strukturert og målrettet jobbsøkertrening i form av arbeidspraksis eller jobbklubber, prioriteres. For arbeidssøkere med mangelfulle kvalifikasjoner vil arbeidsmarkedsopplæring fortsatt være et viktig tiltak. Utsatte grupper som langtidsledige, innvandrere og ungdom skal prioriteres ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak.

d) Post 73 Investeringer i skjermede tiltak under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak benyttes til investeringer i forbindelse med opprettelsen av nye tiltaksplasser i skjermet virksomhet under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.

Ved opprettelsen av nye plasser i skjermet virksomhet (bl.a. Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA), tiltak i arbeidsmarkedsbedrift (AMB) og Arbeidspraksis) fordeles ressurstilførselen mellom post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak og post 73 Investeringer i skjermede tiltak i det budsjettåret disse plassene skal opprettes. Dette har sammenheng med at tiltaksarrangøren først gis tilskudd for å opprette en ny plass fra post 73 i en periode på seks måneder.

Investeringskostnadene ved etablering av plasser i skjermet virksomhet vil variere mellom tiltakene, og er også avhengig av virksomhet og lokalisering. Eksempelvis er den maksimale investeringskostnaden ved etablering av en VTA-plass 52 200 kroner, 65 760 kroner for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet, 90 180 kroner for AMB fase I og 118 200 kroner for AMB fase III. Etter at investeringsfasen er avsluttet, mottar tiltaksarrangøren driftsstøtte (post 71).

Prisene per månedsverk i driftsfasen varierer mellom tiltakene for yrkeshemmede i skjermet virksomhet (under post 71). Tiltakene VTA og Arbeidspraksis i skjermet virksomhet har pris på hhv. 8 700 kroner og 10 960 kroner, mens prisen på tiltaket AMB fase I, II, III er på hhv. 8 790 kroner, 19 700 kroner og 15 030 kroner.

e) Med avklarende tiltak menes tiltak som skal bidra til å kartlegge yrkeshemmedes evner og ferdigheter. For yrkeshemmede vil avklaring ofte være første del av prosessen mot det endelige målet i attføringsarbeidet som er høvelig arbeid. Den sterke veksten i antall yrkeshemmede med varierende bakgrunn og ferdigheter innebærer at antall avklaringstiltak bør øke for å motvirke flaskehalser i attføringssystemet. Det er et mål at flest mulig yrkeshemmede etter attføringen skal få arbeid i ordinært arbeidsliv. Det er derfor behov for økning i integrerende tiltak, det vil si tiltak som legger til rette for deltakelse i det ordinære arbeidsliv. Integrerende tiltak for yrkeshemmede er i praksis alle tiltakene unntatt avklaringstiltak og de varig skjermede tiltakene.

f) Den økte bevilgningen gir grunnlag for en generell økning i tiltaksnivået. Det er Aetat lokal som fastsetter hvilke arbeidsmarkedstiltak som til enhver tid skal gjennomføres vurdert ut fra de yrkeshemmedes behov og lokale forhold på arbeidsmarkedet. Alle tiltakene kan i prinsippet benyttes ved økning i tiltaksnivået.

g) Forslaget om økning i antall tiltaksplasser og sammensetning av tiltak for yrkeshemmede er godt i samsvar med Aetats anbefaling."