Historisk arkiv

Svar på spm. 7 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 18.05.

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgjevar: Finansdepartementet

Barnehager (kommunal finansieringsandel)

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/2043

Spørsmål nr. 7, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 18. mai 2005, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2005

Spørsmål nr. 7:

”Kommunenes andel av finansiering av barnehagereformen:

  1. Vi ber om en samlet oversikt over kommunesektorens bidrag til kommunesektoren i 2001-2005
  2. Har alle kommuner opprettholdt sitt nominelle bidrag til barnehagene fra 2003 til 2004? Hvis ikke, hva vil regjeringen foreta seg i denne forbindelse?
  3. Følger kommunene opp pålegget om likebehandling av kommunale og private barnehager? Hvis ikke, hvordan vil statsråden sikre at likeverdig behandling skjer?”

Spørsmålet er forelagt Barne- og familiedepartementet som svarer følgende:

"a) Departementet legger til grunn at spørsmålet gjelder kommunesektorens bidrag til barnehagesektoren i perioden 2001 til 2005. Kommunesektorens bidrag til barnehagesektoren i 2005 må eventuelt anslås på grunnlag av kommunebudsjettene. Departementet kjenner ikke til at det finnes noen samlet oppstilling av kommunenes budsjetterte utgifter til barnehager, og det vil uansett være usikkerhet knyttet til hvorvidt budsjett-tallene gir et dekkende uttrykk for hva kommunene faktisk bruker på en tjeneste i løpet av året. Departementet har derfor begrenset svaret til perioden 2001-2004.

Til den foreløpige KOSTRA-rapporteringen 15. mars hadde 307 kommuner rapportert. Statistisk sentralbyrå har med utgangspunkt i dette utvalget estimert de samlede netto driftsutgiftene til barnehager for kommunesektoren som helhet. Dette betyr at tallene som presenteres for 2004 er beregnede tall. SSB publiserer endelige KOSTRA-tall den 15. juni.

Kommunenes netto driftsutgifter til barnehager slik disse framkommer i kommuneregnskapene, gir uttrykk for hvor mye av de frie inntektene kommunene bruker til barnehager. Brutto driftsutgifter gir uttrykk for kommunens samlede utgifter på et tjenesteområdet, uavhengig av hvordan utgiftene er finansiert. Statistisk sentralbyrå publiserte foreløpige regnskapstall for 2004 i mars 2005. Tabellen under viser kommunenes netto driftsutgifter til barnehager i perioden 2001 til 2004:

b) Barnehageforliket forutsetter at kommunenes ressursinnsats nominelt skal opprettholdes på samme nivå som før forliket ble inngått. Dette har Barne- og familiedepartementet tidligere beregnet til total 4,48 mrd. kroner ut fra kommunenes netto driftsutgifter til barnehager i 2002, pris- og kostnadsjustert til 2003-nivå.

Tabellen i svaret på spørsmål 7a) viser at SSB har estimert en nominell reduksjon i netto driftsutgifter til barnehager på 5,4 pst fra 2003 til 2004, korrigert for rammeforsøkskommuner og merverdiavgiftskompensasjon. KS og Utdanningsforbundet har, basert på andre forutsetninger, kommet fram til en lavere reduksjon. KS anslår at reduksjonen er på 1,3 pst. nominelt, mens Utdanningsforbundet anslår en nominell nedgang på 1,1 pst og en reell nedgang på 4 pst. Det vises til KS’ uttalelse under åpen høring i Stortingets Familie-, kultur og administrasjonskomité vedrørende St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager, samt rapporten ”Finansiering av barnehagene”, temanotat 2005/3 utarbeidet av Utdanningsforbundet.

Statistisk sentralbyrå vil publisere endelige KOSTRA-tall for 2004 den 15. juni. På grunnlag av de endelige KOSTRA-tallene vil BFD gjøre en nærmere analyse av utviklingen i kommunal egenfinansiering fra 2003 til 2004. I rundskrivet om skjønnsmidler for 2004 heter det dessuten at det vil bli kontrollert for om den enkelte kommune har videreført egen ressursbruk. Kommuner som ikke har nyttet skjønnsmidlene i samsvar med denne forutsetningen, må regne med å tilbakebetale tilsvarende andel av skjønnsmidlene etter regnskapsavleggelsen for 2004.

c) I St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager, redegjør Barne- og familiedepartementet for resultatene av en evaluering av første trinn i innfasingen av økonomiske likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Evalueringen er i hovedsak basert på to undersøkelser som ECON Analyse gjennomførte for departementet i 2004.

Et viktig mål for første trinn i innfasingen av likeverdig behandling har vært å sørge for at både kommunale og ikke-kommunale barnehager settes i stand til å overholde maksimalprisen til tross for store ulikheter i kostnadsnivå. ECONs evaluering viser at ikke-kommunale barnehager har innført maksimalpris tilnærmet på lik linje med de kommunale barnehagene. Dette er etter departementets oppfatning en god indikasjon på at kommunene følger opp regelverket knyttet til likeverdig behandling.

Omfanget og utfallet av klagesaker etter forskriften om likeverdig behandling er andre indikatorer på i hvilken grad kommunene har fulgt opp forskriften. Departementet innhentet i forbindelse med utarbeidingen av St.meld. nr. 28 (2004-2005) opplysninger om antall klagesaker etter forskriften. I perioden 1.5.2004 til 31.12.2004 mottok fylkesmennene i alt 256 klager på vedtak om kommunalt tilskudd etter forskriften om likeverdig behandling. Fylkesmennene hadde på rapporteringstidspunktet behandlet 186 av klagene. Utfallet av klagebehandlingen viser at klager har fått medhold i 9 tilfeller, mens kommunenes vedtak er opprettholdt i 175 av tilfellene. Det relativt høye antallet klagesaker må ses i sammenheng med at Private Barnehagers Landsforbund utarbeidet en standardklage over forskriften om likeverdig behandling som ble hyppig benyttet av flere medlemsbarnehager en periode etter at forskriften trådte i kraft. I standardklagen er det først og fremst prinsippene for likeverdig behandling som er klagegrunnlag og ikke selve utmålingen av det kommunale tilskuddet. Vedtakene hvor det er selve utregningen av det kommunale tilskuddet som er påklaget, er i mindretall.

For en grundigere gjennomgang av evalueringen av likeverdig behandling viser departementet til St.meld. nr. 28 (2004-2005) Om evaluering av maksimalpris i barnehager, kapittel 4. Departementet mener at evalueringen samlet sett viser at kommunene i stor grad følger opp forskriften om likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager."