Svar på spm. 96 og 97 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 26.05

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 05/2209

Spørsmål nr. 96 og 97, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 26. mai 2005, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2005

"96. Hva er provenyvirkningen av en videreføring av bestemmelsen om at gevinster fra driftsmidler skal behandles som kapitalinntekter innenfor foretaksmodellen?
97. Jeg ber om en vurdering av en slik videreføring."

Svar på spørsmål 96 og 97:
Etter gjeldende regler (delingsmodellen) er det en forskjellsbehandling av gevinster/tap ved at realisasjon av driftsmidler som føres på samlesaldi inkluderes i personinntekten, mens gevinster/tap på driftsmidler som føres på gevinst- og tapskonto kun beskattes med 28 pst. 1Gevinster og tap ved salg av driftsmidler i saldogruppe e-i og ikke-avskrivbare driftsmidler i næring (ekskl. finansielle driftsmidler) kan føres på gevinst- og tapsaldo (tap føres alltid på gevinst- og tapsaldoen). Dette inkluderer blant annet skip, fly, bygg og anlegg og næringseiendommer. Regjeringens forslag til skjermingsmetode for selvstendig næringsdrivende innebærer at alle gevinster/tap utover ubenyttet skjerming ved realisasjon av driftsmidler skal regnes med i personinntekten. Dersom personinntekten overstiger skjermingen, vil skatteøkningen som følge av inntektsføringen av ev. positive nettogevinster, tilsvare trygdeavgift og ev. toppskatt. Dersom gevinst- og tapskontoen er negativ, vil imidlertid forslaget innebære at den skattemessige verdien av fradraget økes.

Dagens regler bygger på at personinntektsreglene skal skille mellom den delen av virksomhetens overskudd som skriver seg fra arbeidsinnsats og den delen som skriver seg fra avkastning av kapital. Skjermingsmetoden har et annet mål, nemlig å personinntektsbeskatte den delen av virksomhetsinntekten som overstiger en risikofri avkastning. Siden alle næringsinntekter, herunder kapitalinntekter, generelt skal inngå i dette skattegrunnlaget, er det følgelig ikke grunnlag for å videreføre det nevnte unntaket med skjermingsmetoden. Et eventuelt unntak vil svekke skjermingsmetoden og kan medføre uheldige skattemessige tilpasninger bl.a. ved at ulike driftsmidler behandles skattemessig forskjellig. Det kan også virke svært urimelig at enkelte kapitalinntekter, for eksempel tilfeldige og store driftsmiddelgevinster, særskilt skal skjermes mot eventuell personinntektsbeskatning. En videreføring av dagens unntak vil innebære et brudd med prinsippene bak skjermingsmetoden, og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet.

En eventuell provenyvirkning av å unnta gevinst/tap ført på gevinst- og tapssaldo fra ekstrabeskatningen, vil avhenge av om det netto er gevinster som inntektsføres eller tap som fradragsføres. Dersom avskrivningsreglene om lag tilsvarer det faktiske økonomiske verdifallet på driftsmidlene, bør netto inntekt fra gevinst- og tapskontoen over tid være relativt lav. For enkelte driftsmidler kan imidlertid avskrivningssatsene være for høye. I tillegg kan markedsverdiene for enkelte driftsmidler svinge sterkt over tid, og i enkelttilfeller kan det derfor være snakk om betydelige gevinster eller tap. Samlet er det likevel grunn til å tro at provenyvirkningen som følge av denne endringen vil være relativt beskjeden over tid. I det enkelte år, og for den enkelte næringsdrivende, kan regelendringen innebære større utslag.

Skip, fly, bygg og tomter er eksempler på driftsmidler hvor gevinster/tap skal føres på gevinst- og tapskonto. For landbruket, herunder også skognæringen, er det neppe grunn til å anta at personinntektsbeskatning av gevinst- og tap på landbrukseiendommer i gjennomsnitt vil ha noen særlig provenyvirkning. Det må ses i sammenheng med at det som en overgangsordning etter opphevingen av den særlige skattefritaket 2Det særskilte skattefritaket omfattet gevinst på bygninger og grunn, herunder skog og innmark. Fritaket gjelder for øvrig også gevinst som skyldes verdistigning ved fradragsførte investeringer på næringseiendommen, f.eks. nydyrking av jord, veibygging og planting av skog, samt avskrivinger ut over verdifall på driftsbygninger. for gevinster på landbrukseiendommer eid over 10 år, er åpnet for en sjablonmessig oppregulering av inngangsverdien fra ervervet og fram til 31. desember 2004. Sjablonreguleringen skal skjønnsmessig reflektere den alminnelige prisstigningen for gårdsbruk og skogbruk. Videre er det lagt opp til å videreføre den spesielle fordelen for landbruket der det er fritak for gevinstbeskatning for overdragelser i familien til underpris.

Departementet vil til høsten komme tilbake med en nærmere gjennomgang av provenyberegninger av skjermingsmetoden mv. som skal gjennomføres fra 2006.