- Det kan ikke bli færre som eier fiskekvotene, ettersom det alltid bare har vært en eier; nasjonen Norge, sier fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen i en kommentar til NRK oppslag om at stadig færre eier fiskekvotene.

Årlig fastsetter myndighetene kvotene og fordeler samtidig den norske totalkvoten mellom de ulike fartøygruppene og fastsetter kvotestigene som bestemmer det enkelte fartøys kvote.

- Det ser dessverre ut som NRK ikke besitter den nødvendige kompetanse til å kunne forstå den eksklusive rapporten som er bestilt fra Norges Fiskerihøyskole, når de ikke klarer å skille mellom eierskapet til ressursen og den årlige fordelingen av kvotene, sier fiskeri- og kystministeren.

Fiskeri- og kystdepartementet har fortsatt ikke – tross anmodning til NRK – fått tilgang til rapporten. Dette gjør det naturlig nok vanskelig å kommentere rapportens innhold i detalj.

Det synes imidlertid som om rapporten har slått sammen alle norske fiskerier og at NRK deretter trekker den konklusjon at det som omtales som at ’stadig færre eier fiskekvotene’ har sammenheng med strukturpolitikken i kystflåten.

- På 80-tallet gjennomførte man en storstilt kondemnering av ringnotfartøy, og sammen med enhetskvoteordningene på 90-tallet har dette ført til at vi i Norge i dag har ca. 90 moderne og lønnsomme ringnotfartøy. Disse fisker store kvanta pelagisk råstoff, sist i 2004 over 900.000 tonn kolmule. Kolmule kan ikke fiskes på juksa, og hvis NRK ikke klarer å skille mellom havfiskeflåtens pelagiske fiske og kystfisket etter torsk, er det ikke grunnlag for en saklig debatt. Men det er vel neppe det NRK ønsker, sier Ludvigsen.

I kystflåten har regjeringens strukturpolitikk gitt mulighet for styrket driftsgrunnlag også for små båter, på samme måten som tidligere regjeringer muliggjorde dette for havfiskefartøyene. Eksempelvis har kondemneringen av ca 200 kystfartøy under 15 meter forbedret driftsgrunnlaget på torsk, hyse og sei slik at de minste fartøyene i år i praksis har fritt fiske.

For kystfartøyene over 15 meter er 95 fartøy tatt ut gjennom strukturkvoteordningen – dette tilsvarer 14% av de fartøyene som hadde deltageradgang da ordningen ble innført.

- Disse strukturtiltakene har vært nødvendig for å legge til rette for lønnsomhet og å sikre arbeidsplassene. En meget stor del av denne struktureringen er fiskere som har slått sammen kvotegrunnlaget de hadde på flere fartøy – fartøy som var anskaffet fordi det ikke var mulig å overleve med kvotegrunnlaget på kun ett fartøy. Det er ikke lett å forstå NRK som legger det frem slik at det fører til at fiskeværene mister inntektene fra fisket, når forskjellen fra før er at nå lander de dobbelt kvantum fra en båt. Men det er mulig at den hemmelige rapporten forklarer dette, sier fiskeri- og kystministeren.

Fakta er at i pelagisk sektor er det en betydelig konsentrasjon av deltagelsen med store fartøy som fisker store kvanta fisk som kun kan fiskes langt til havs – dette som konsekvens av en vellykket strukturpolitikk på 80- og 90-tallet. Derimot er fordelingen av kvotene på de ulike gruppene i torskefisket, samt deltagelsen og derigjennom konsentrasjonen på antall eiere vesentlig forskjellig.

For det største fisket, torsk i Barentshavet, er norsk kvote i 2005 218.700 tonn. Ca. 30% av dette er fordelt på ca 70 torsketrålere. De resterende 70% er fordelt på ca. 2.500 fartøy med deltageradgang i fiske med juksa, garn, line og snurrevad som har kvoter mellom 650 og 46 tonn. I tillegg deltar årlig mellom 3.000 og 3.500 båter i fisket etter torsk i det åpne fiskeriet.

- Det er synd at det ikke er mulig å føre en saklig debatt om hvilke alternativer som man kan se for seg i for eksempel havfisket etter kolmule, eller hvilke alternativer som man ser for seg for å tilrettelegge for lønnsomhet i kystfisket etter torsk. At NRK hemmeligholder den rapporten som ligger til grunn for deres oppslag, sier sitt om i hvilken grad man ønsker en konstruktiv diskusjon om hvordan forholdene for en lønnsom og fremtidsrettet norsk fiskeflåte best kan tilrettelegges, sier fiskeri- og kystministeren.