Danmark anker laksevedtak

Av fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Danmark anker Europakommisjonens beslutning om beskyttelsestiltak mot norsk laks inn for EUs ministerråd. Dette viser at Danmark er på linje med Norge i denne saken.

Den 6. februar 2005 iverksatte Europakommisjonen beskyttelsestiltak (safeguards) med en minstepris og kvoter mot importert oppdrettslaks. Sammen med næringen har Regjeringen fra første stund kjempet for å unngå slike tiltak.

Urimeligheten og uvissheten

De seneste ukene har båret preg av mye usikkerhet omkring beskyttelsestiltakene som Europakommisjonen har iverksatt. Enkelte har hevdet at dette er et godt tiltak som vil tjene den norske oppdrettsnæringen. Jeg vil advare mot en slik holdning. En minstepris styrer ikke markedsprisen. Den styres av tilbud og etterspørsel i markedet. Kvotene som Norge er tildelt vil sannsynligvis bli trange og hindre normal markedsutvikling på sikt.

Problemene med en minstepris er godt kjent fra lakseavtalen. Når markedsprisen faller under minsteprisen, som den etter all erfaring vil gjøre over noe tid, vil næringsaktørene finne veier for å omgå den slik at de får solgt laksen sin. Dette medfører at de som omgår regelverket blir de økonomiske vinnerne, mens de som overholder det, blir tapere. Dermed kan næringsaktører bli kjeltringer for å kunne utføre sin næring, dvs. selge fersk laks til EU.

Den vedtatte minsteprisen er også satt på et kunstig høyt nivå for å sikre at en gruppe av 12 til 15 inneffektive, høykostnadsoppdrettere i Skottland og Irland kan gå i balanse. De som står bak utgjør under 20% av EUs produksjon av laks. Urimeligheten ved tiltaket illustreres best når vi blir fortalt at de som ber om beskyttelse kun representerer rundt 250 ansatte. Tilsynelatende skal tiltaket gi den skotske og irske oppdrettsnæringen tid til å restrukturere seg for å bli mer konkurransedyktig. Personlig har jeg ikke særlig tro på at de klarer å omstille seg denne gangen heller. Under hele lakseavtalen som var særs gunstig for skotter og irer, og som rammet norske oppdrettere har deres produksjonskostnader stått stille og til tider økt, mens norske oppdrettere siden tidlig på 1990-tallet har redusert sine produksjonskostnader jevnt.

Skotske og irske oppdretteres problem skyldes ikke import av laks til EU, men andre forhold slik som rammebetingelsene og strukturelle problemer i eget land. Det er velkjent, og anerkjent av skotske myndigheter, at man har et tungrodd og komplisert system for regulering av havbrukssektoren. De store norske selskapene som eier skotske selskaper bekrefter også at oppdrettsreguleringene i Norge, som de synes er strenge, er mer fleksible og næringsvennlige enn i for eksempel Skottland. Derfor har skottene også høyere produksjonskostnader.

Våre handelsavtaler

Fra norsk side har det gjentatte ganger blitt fremholdt at beskyttelsestiltak vil skade normal handel, et velfungerende indre marked og den sunne konkurransen generelt. Handelsforbindelser innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) burde være basert på fungerende konkurranse uten forstyrrende reguleringer.

Beskyttelsestiltakene med minstepris er ikke bare markedsøkonomisk urimelige og forhistoriske, men også ulovlige og ikke berettiget i henhold til kravene i WTO avtalen om beskyttelsestiltak. Regjeringen har hevdet dette hele tiden. Derfor har vi valgt å klage EUs tiltak inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme. Denne prosessen vil dessverre ta lang tid, men jeg har en sterk tiltro til at WTO-systemet vil rydde opp i forhold til EUs urimelige tiltak.

Regjeringens innsats

Næringen og myndighetene har samarbeidet tett og godt i denne saken. For å hindre at beskyttelsestiltak skulle bli innført mot norsk laks, har myndighetene vært i dialog med Europakommisjonen flere ganger med sikte på å finne en løsning som kunne gi forutsigbare og stabile rammebetingelser. Norske myndigheter har foreslått å opprettholde markedsbalanserende tiltak (eks fôrkvoter) om nødvendig, for å redusere utbudet av norsk laks. Dette var ikke Europakommisjonen interessert i.

Regjeringen har i denne saken hatt omfattende kontakt på høyt nivå både med Europakommisjonen og medlemslandene. Norske utenriksstasjoner i medlemslandene har også hatt løpende dialog med myndighetene i vertslandet og redegjort for norske synspunkter.

Det er ikke bare norske oppdrettere som vil påføres skade av disse beskyttelsestiltakene. Europeiske forbrukere vil også være blant taperne i denne saken, og europeiske forbrukerorganisasjoner har gått sterkt imot handelspolitiske tiltak mot oppdrettslaks. EUs foredlingsindustri frykter for sine arbeidsplasser og utflagging av bedrifter når deres viktigste råvare blir betydelig dyrere. Det er over 15.000 arbeidsplasser i EU som er direkte knyttet til bearbeiding av norsk laks.

Motstanden internt i EU har derfor vært stor i denne saken. I Europakommisjonens rådgivende organ i beskyttelsessaker, Safeguardkomiteen, hvor alle medlemsland er representert, var det rett før innføringen av tiltakene et flertall mot Europakommisjonens forslag. Frustrasjonen er stor blant enkelte medlemsland som ikke forstår hvorfor Europakommisjonen utelukkende tar hensyn til rundt 250 ansatte i Skottland og Irland på bekostning av mange titalls tusen ansatte i Europas lakserelaterte industri.

EUs egen ”Lisboa-strategi” går ut på å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi og sysselsette stadig flere mennesker. Jeg skjønner godt de medlemslandene som ikke forstår Europakommisjonens handlemåte sett i lys av sin egen strategi.

Hva vil skje fremover?

Saken er nå blitt så alvorlig at regjeringen tar saken inn for WTO. Dette er en tidkrevende prosess som med ankebehandling kan ta rundt halvannet år. I mellomtiden må norske oppdrettere leve med disse urettferdige tiltakene fra Europakommisjonen, med mindre de kommer på bedre tanker.

Den første muligheten til å oppheve tiltakene er ved at et medlemsland innen 6. mars ber om at saken blir behandlet i Ministerrådet. Den danske næringsminister kunngjorde 24. februar at Danmark vil gjøre dette. Saken må da behandles i løpet av 3 måneder, og det kreves et blokkerende mindretall på 90 av 321 stemmer for å få opphevet tiltakene. Det er slett ikke usannsynlig at dette skjer. Danmark sørget for at dette skjedde med de midlertidige tiltakene i fjor høst, som opphørte den 6. desember 2004.

Initiativet ligger nå hos medlemslandene og regjeringen har gjort Norges syn svært klart for dem. I mellomtiden er vi i full gang med forberedelser til tvisteløsningssaken i WTO. Dette er vårt viktigste og mest effektive virkemiddel mot Europakommisjonen. Den norske oppdrettsnæringen fortjener nemlig bedre enn den slette og urettferdige behandlingen EU har gitt dem. Norske oppdrettere er effektive og konkurransedyktige uten noen form for statsstøtte, og det er vi stolte av.

Regjeringens mål har vært å finne en langsiktig løsning som vil bidra til et rettferdig og forutsigbart handelsregime for norske oppdrettere. Vi vil fortsette å arbeide aktivt for at markedsadgangen for norsk laks blir gjenopprettet.