Hvordan kan Norges Råfisklag bidra til økt marin verdiskaping?

Veien videre etter Stortingsmelding nr 19.

Representantskapsmøte i Norges Råfisklag, Tromsø 25 . mai 2005.

F iskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

• Presentasjon fra foredraget (ppt.- format)

Dirigent, formann, møtedeltakere og gjester.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til representantskapsmøtet i Norges Råfisklag. Også takk til Råfisklaget for at den alltid stiller opp når jeg ber om det i forbindelse med utenlandsbesøk jeg har med meg til Tromsø. Om 14 dager kommer det en skotsk fiskeriminisiter og da ber jeg igjen om å få trekke på dere med faglige innspill og samspill om felles utfordringer.

Dette er et godt tidspunkt å være fiskeri- og kystminister. Jeg gleder meg over at den negative utviklingen og den pessimismen næringa var på vei inn i for 3-4 år siden, nå er snudd til positiv utvikling og optimisme.

Jeg har i den siste tid sett mangt og meget som tyder på at næringens utfordringer møtes med ny erkjennelse av behovet for omstilling og med økt kreativitet.Den kraftige eksportøkningen i fjor og i år er et tydelig bevis på at vi er på rett kurs.

Etter tider med motbør er det godt å kunne slå fast at vi så absolutt er på rett kurs! Jeg tror vi kan si at vi ”står han av...” Det betyr ikke at alt er såre vel. Det ligger fortsatt mange utfordringer foran oss. Og vi må ta lærdom av dyrekjøpte erfaringer.

Stortingsmeldingen om marin næringsutvikling

Så til dagens tema, veien videre etter St.meld. nr 19. Rett før påske, den 18. mars, la Regjeringen frem Stortingsmeldingen om marin næringsutvikling – Den blå åker. Meldingen er til behandling i Stortinget og blir drøftet i plenum den 27. mai. Opposisjonen på Stortinget kritiserte i klare ordelag regjeringens politikk straks meldingen ble fremlagt. Jeg registrerer at denne kritikken har stilnet. Antagelig fordi man i mellomtiden har hatt tid til å lese meldinga.

Næringskomiteens innstilling er nå ferdig. Den viser at Regjeringen i alle hovedtrekk har fått full støtte for den politiske kursen vi anviser for næringsutviklingen basert på våre levende marine ressurser. Men en viss tilfredsstillelse registrerer jeg at den eneste flertallsdissensen er knyttet til bifangstreglene på kongekrabbe. Et tema som meldinga strengt tatt ikke drøfter.

Meldinga skal behandles i Stortinget nå på fredag, og jeg regner med at vi i tråd med innstillinga vil få bred oppslutning om den kursen som er staket opp av Regjeringen og Fiskeri- og kystdepartementet. Det gir et godt grunnlag for å sette i gang med politikk for mine neste fire år som fiskeri- og kystminister. Vi har i meldingen fokusert på markedets betydning, på globaliseringen og behovet for omstilling i næringen. Dette understreker behovet for utvikling av rammevilkår som gjør næringen konkurransedyktig og lønnsom.

Stortingets næringskomité inviterte den 5. april næringsorganisasjoner og forskningsmiljøer til en åpen høring om meldingen. Høringen viste at det er stor oppslutning om det fokus og den virkelighetsoppfatning meldingen er et uttrykk for. Det er jeg tilfreds med, og det bekrefter at regjeringens politikk med vekt på hele verdikjeden, fra fjord til bord, har vært riktig, og får økende oppslutning både i næringen og politiske miljøer.

Jeg synes det er gledelig at meldingen har lagt grunnlaget for en felles plattform for det videre arbeidet med å forme de marine næringers rammevilkår i årene som kommer - til tross for næringsutøvernes mange ulike og ofte sprikende interesser.

Meldingen har vært et godt utgangspunkt for en debatt om næringens utfordringer og fremtid. Stortingsbehandlingen vil slå fast at dette er et felles grunnlag for felles innsats.

2004 – et bedre år

Utviklingen i 2004 viser økt lønnsomhet. En årsak er klok økonomisk politikk som gir lav rente og gunstig kronekurs. Eksportverdien økte med to milliarder kroner sammenlignet med 2003.

Så langt i år er eksportverdien ytterligere økt med 13%. Eksporten av sjømat fra Norge var i april på 2,5 milliarder kroner. Dette er den høyest registrerte eksporten for noen aprilmåned. Sammenlignet med samme måned i fjor var økningen på 25%. Størst økning var det for sild, sei og laks og ørret. Snakk om at fiskerinæringen har gått fra pessimisme til optimisme. Og merk dere følgende: fra 2003 til 2004 gikk eksportert volum ned, mens altså eksportverdien økte betydelig. Dette vitner om økt verdi per kilo tilgjengelig fisk. Det er bra. Flere årsaker ligger til grunn for denne positive utvikling.

Virkningene av regjeringens økonomiske politikk med lavere renter og en mer konkurransedyktig norsk valuta, er sentrale i så måte. Pluss selvsagt markedsmessige forhold, og ikke minst; næringens økte fokus på kvalitet, marked og verdiskaping. Veksten må imidlertid ikke bli en sovepute, men snarere anspore til økt innsats for å gjøre hver fisk enda mer verdifull.

Utfordringene

En hovedutfordring er at vi må øke verdiskapingen i hele verdikjeden, - i fangst, oppdrett, foredling og eksport – og styrke inntjeningen.

Dette krever at:

• vi må få mer lønnsomhet ut av hver kilo fisk,
• vi må identifisere og utvikle nye råstoffkilder,
• vi må utvikle nye markeder og få innpass i nye markedssegmenter, og
• vi må fremelske en næringsstruktur som er fleksibel og tilpasset strukturen i våre viktigste markeder.

Regjeringens marine visjon slik den er nedfelt i stortingsmeldingen reflekterer dette. Vi skal arbeide for utvikling av:

• en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak, fiskefartøy inkludert, med høy innovasjons- og nyskapingsevne,
• en marin næring som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn, og sist, men allikevel svært viktig,
• en næring som er i stand til å konkurrere i det internasjonale markedet.

Nytt fokus

Stortingsmeldingen gir klare signaler om endret fokus. I fiskeripolitikken har det fremherskende grunnsyn nærmest alltid hatt fokus på primærleddet, på produksjon – altså på fiske, og ettervert også på oppdrett. Regjeringen speilvender politikken og tar utgangspunkt i forbrukeren og kundene – i markedet. Et paradigmeskifte, som beskriver at vi fra og med den Blå åker står på en ny plattform.

Fra min første dag som statsråd har jeg hatt som rettesnor og drivkraft at fokus i fiskeripolitikken må være et forbruker- og markedsperspektiv i stedet for et råvare- og fangstperspektiv. Jeg har gjennom de virkemidler jeg har hatt til rådighet lagt vekt på tiltak som er basert på et helhetlig verdikjedeperspektiv, med blikket rettet mot markedets krav – mot kunder og forbrukere. Hensynet til primærleddet, fiskerne, ligger likevel solid forankret i vårt nye perspektivet. Vi peker på at utfordringene og suksessen ligger i å produsere en vare som er solgt, i motsetning til tradisjonell tenking; å selge en vare som er produsert.

Forbrukerens innflytelse og rolle

Den endelige realisering av verdiskapingen finner, enten vi liker det eller ikke, først sted i det øyeblikk forbrukerne gjør sitt valg. I det han eller hun tar et norsk fiskeprodukt ut av butikkens hyller og med seg hjem, da først blir det penger i pengeboka til fiskerne på Sommarøy og Ballstad.

Det er slike valg ved restaurantbesøket i Paris og i varehuset i Rio som bestemmer næringens lønnsomhet og kystens fremtid. Derfor er markedsorientering og markedstilpassing alfa og omega for videre vekst i de marine næringene i Norge. Jeg registrerer derfor med glede at det blir stadig mer fisk i norske dagligvarebutikker. I tillegg ser vi at de store kjedene som REMA 1000, ICA og COOP og Norgesgruppen blir stadig mer bevisst på salg av fisk. Smart Club har forresten også en imponerende fiskedisk, og Råfisklaget kunne med fordel ta et studiebesøk dit for å oppleve hvordan kvalitet blir presentert av dyktige butikkansatte.

Jeg har, sammen med blant annet Fiskarlaget brukt tid og krefter på å overbevise kjedene om at de må satse på hjemmemarkedet. Brukerundersøkelser viser at norske forbrukere vil ha mer fisk, men at det er lite utvalg på "superen". Dette synes jeg er en så viktig sak at jeg selv ville være med på åpningen av MaxMat i Bodø, som skal forsyne Rema 1000, sitt nye anlegg for produksjon av ferdigvarer noen uker siden. Dette er akkurat den type nyskaping vi trenger!

Og jeg berømmer Rema 1000, ICA og andre for at de er med på å øke det norske fiskeforbruket. Og vi spiser faktisk mer fisk i Norge nå. Forbruket øker. Jeg tror også Råfisklagets kvalitetskrav og prispolitikk er en medvirkende årsak i så måte.

Norges Råfisklags bidrag til økt verdiskaping

Råfisklovens formål er isolert sett å sikre fiskerne avsetning for fangsten sin til en akseptabel pris. Men lovens formål kan i dag også sies å være å bidra til mest mulig stabile avsetningsforhold og verdiskaping for hele næringen fra fjord til bord. Råfisklaget har som en stor aktør i næringen derfor et betydelig ansvar for å bidra til en økt marin verdiskaping ikke bare for fiskerne, men for den samlede verdiskapingen i næringen.

Hvordan kan Råfisklaget bidra til dette? Til mer verdikjedetenking, til mer verdikjedehandling? Kvaliteten på arbeidet som utføres i fiskebåten og på fiskebruket er av aller største betydning. At næringen har et forbedringspotensial er dessverre et faktum. Fiskeriforskning anslår for eksempel at det i kystfisket i 2003 ble landet hele åtte millioner kilo torsk med alvorlige fangstskader.

Slik kan vi ikke fortsette dersom vi skal være en foretrukket leverandør til kjøpekraftige og kresne markeder. Skjødesløs håndtering som gir skader på råstoffet er ikke godt, verken for næringens renommé, for verdiskaping eller for lønnsomheten.

Det dreier seg om tapt inntjening i 100 millioner klassen. Har dere råd til det? Til syvende og sist dreier det seg egentlig om arbeidsplasser og om kystens fremtid. Mye avhenger av kvaliteten på arbeidet på mærkanten, i fiskebåten og på fiskebruket, men dette er i seg selv ikke tilstrekkelig.

Jeg er klar over at Råfisklaget har et kontinuerlig fokus på kvalitet når fisken omsettes i første hånd, blant annet gjennom kvalitetsprosjektet dere har i samarbeid med Fiskeriforskning og FHL. Dette er både viktig og riktig! Det bør være et incitament for fiskeren til å levere best mulig kvalitet fremfor å levere mest mulig fangst!

Det er viktig at kvaliteten i enda sterkere grad enn i dag gjenspeiles i prisen til fiskeren, og dette er et ansvar hele næringen må ta for å øke verdiskaping og lønnsomhet. Høy kvalitet – høy pris. Dårlig kvalitet – lav pris!

Førstehåndsomsetning

Førstehåndsomsetningen omtales på noen vesentlige punkter i stortingsmeldingen. Sem-erklæringen fastslår at råfiskloven skal bestå, samtidig som det skal legges til rette for langsiktige leveringsavtaler. Det er all mulig grunn til å stoppe opp og tenke etter. Kanskje er det ikke slik at de omsetningsformene som ble ansett som de beste i går vil være de som gir størst verdiskaping i morgen.

Den fremtidige organiseringen av råstoffmarkedet må møte slike utfordringer på en offensiv måte. En størst mulig samlet verdiskaping i næringa, vil også være en fordel for fiskerne. En av utfordringene for salgslagene, er å være fleksible med hvilke omsetningsformer de legger til rette for. Det er viktig å understreke at råfiskloven i seg selv ikke er til hinder for at det inngås langsiktige avtaler – eller andre omsetningsformer for den saks skyld.

Råfisklaget har på mange måter allerede tatt denne utfordringen ved å tilrettelegge for nye omsetningsformer. Auksjonsprosjektet er et godt eksempel på det! Dere viser at flere forskjellige omsetningssystemer kan eksistere samtidig og komplementere hverandre. Dere er mer nytenkende og offensive enn mange andre salgslag, og det skal dere ha ros for.

Dette viser ikke minst auksjonsprosjektet – som også innebærer at det skal utarbeides standardmaler for avtaler av mer langsiktig karakter mellom kjøper og selger.

Langsiktige leveringsavtaler

Jeg har lenge klart gitt uttrykk for at jeg ønsker å åpne for langsiktige leveringsavtaler. Dette har med jevne mellomrom vært debattert i næringen siden Moxnessutvalget bragte dette på banen på begynnelsen av 90-tallet, og har til tider skapt stor uenighet mellom de forskjellige aktørene i næringen. Nå er det på tide å prøve ut om dette kan bidra til økt verdiskaping!

Kanskje er ikke slike avtaler en så stor trussel mot salgslagene, fiskerne og eksisterende omsetningsformer som noen har trodd. På den annen side er det mulig at dette heller ikke er den ”universalnøkkelen” til å bedre industriens lønnsomhet som noen har gitt uttrykk for!

Gjennom et prøveprosjekt i samarbeid mellom industrien og salgslagene, skal det derfor vurderes hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes. Prøveprosjektet er initiert av departementet med utgangspunkt i Sem-erklæringens ambisjoner om at det skal tilrettelegges for langsiktige avtaler innenfor rammen av Råfiskloven. Det legger også en samlet Næringskomité, alle unntatt FrP, til grunn når de presiserer at "det forutsettes at dette eventuelt ligger innenfor rammen av Råfiskloven".Jeg har som mål at prosjektet skal iverksettes i løpet av 2005 og løpe i to år.

Når det legges til rette for langsiktige avtaler, vil flåten og industrien selv kunne velge den omsetningsformen som de finner mest hensiktsmessig enten det er auksjon, direkteavtaler eller langsiktige avtaler. Langsiktige avtaler vil derfor antagelig forekomme hyppigere i noen fiskerier enn i andre. Det vil være nyttig å teste ut hvordan slike avtaler vil kunne fungere som et supplement til de omsetningsformene som vanligvis nyttes i dag.

I næringskomitéens innstilling til Stortingsmeldingen er stortingsflertallet positive til at det åpnes for langsiktige leveringsavtaler mellom fiskere og fiskeindustrien, og ber om at det skapes rom for at slike leveringsavtaler får reelt innhold.

I meldingen skrev jeg at ”avtalen må normalt inngås senest 14 dager før første levering. Dette skal gjelde for alle fiskerier. Avtalens varighet er det opp til kjøper og selger å avgjøre, og den kan gjelde for inntil ett år”. Medlemmene fra Høyre, Frp og Krf, som utgjør stortingsflertallet, ønsker ikke en slik begrensning for hvor lang tid i forveien avtalen må inngåes.

Prøveprosjektet skal utformes slik at det kan skje en reell utprøving av langsiktige avtaler. For å bidra til dette, vil jeg invitere Salgslagenes samarbeidsråd, FHL og Fiskarlaget til et møte der vi kan bli enige om den endelige utformingen av prosjektet.

Levendelagring av fisk

Regjeringen ser at levendelagring av fisk kan bli et nyttig verktøy i innsatsen for økt marin verdiskaping. Det kan bli et viktig og vesentlig bidrag til jevnere råstoffleveranser til fiskeindustrien, samtidig som levendelagring kan gi bedre priser til fisker.

Markedet vil i økende grad ha ferske produkter og levendefangst og mellomlagring kan kompensere for sesongvariasjoner i fisket og øke industriens leveringsdyktighet på årsbasis. Gjennom levendelagring, vil man også kunne oppnå forbedret kvalitet på fisken ved levering. Den som ikke leverer fisk samtidig som alle andre, vil utvilsomt tjene på det.

I stortingsmeldingen er det derfor vist til at et nytt regelverk for levendelagring av fangst skal være klart innen august 2005. Dette skal ivareta både behovene knyttet til ressurskontroll og fiskevelferd.

Mattilsynet og Fiskeridirektoratet har i fellesskap opprettet en arbeidsgruppe som har levert et forslag til regler for levendelagring.Et regelverk som legger til rette for mellom­lagring av levende fanget torsk og andre marine arter, gjør at kystflåten kan kombinere behovet for å fiske i perioder med best tilgjengelighet med indu­striens og markedets behov for jevne leveringer.

Råfisklaget har som kjent et prøveprosjekt med ferskfiskauksjoner som ble startet opp på Myre i Vesterålen i vinter. Jeg har med en viss undring registrert at en del på kjøpersiden er skeptiske til denne forsøksordningen.

På den annen side, fiskeriene og omsetningsformene har hatt stor betydning for mange lokalsamfunn langs kysten, blant annet ved at lokale fartøy har landet fisken hos industrien i sitt distrikt, slik at verdiskapingen kommer lokalsamfunnene til gode.

Kritikerne frykter at det beste råstoffet skal forsvinne fra lokalsamfunnene i nord til anlegg andre steder i landet, eller til utlandet.Jeg kan forstå denne skepsisen og er oppmerksom på at ordningen kan ha uheldige virkninger for deler av industrien.

Jeg mener likevel at dette er en omsetningsform som må prøves ut. Det er ikke noe poeng i å male fanden på veggen før det er en reell mulighet for at han faktisk kan befinne seg der! Jeg vil igjen rose Råfisklaget for å tørre å prøve noe nytt for å øke verdiskapingen!

Jeg vil foreslå at erfaringene vi høster fra prosjektet inngår i en større utredning som vurderer sammenhengen mellom ulike omsetningssystem for fisk og den totale verdiskapning i samfunnet. Dette vil imidlertid ikke skje før auksjonsprosjektet er sluttført til neste sommer. Jeg skal stoppe om dette nå for ikke å stjele alle poengene til Magnar Pedersen, som skal orientere om prosjektet med ferskfiskauksjon senere i dag.

Meklingsinstans i forhandlinger om pris

Jeg oppfordret under Nor-Fishing i fjor salgslagene, FHL og NSL til å etablere en prøveordning med en meklingsinstans i forhandlingene om prisfastsettelsen på førstehånd. Dette er fulgt opp i Stortingsmeldingen og har bred tilslutning, også i Stortinget.

Målsettingen er igjen innenfor råfisklovens system å finne fram til mekanismer som kan gi bedre helhetsløsninger i forholdet mellom fiskerne og industrien når det gjelder uenighet ved fastsettelse av pris og oppgjørsregler.Forslaget gjenfinnes også i anbefalingene fra arbeidsgruppen for økt verdiskaping i fiskeindustrien. Det såkalte Grønnevet-utvalget kom med forslaget i fjor sommer.

Ved en eventuell uenighet om prisfastsettelsen på førstehånd og andre forretningsmessige forhold kan salgslagene og kjøperorganisasjonene henvende seg til en meklingsinstans. Og jeg understreker at den nye ordningen men en uavhengig mekler er ment å løse opp fastlåste konflikter mellom parter som ikke selv klarer å finne en løsning. Slik løses de fleste uoverensstemmelser i demokratiet, jeg ber alle parter gå inn i dette prøveprosjektet. Nå må ikke partene overtolke dette. Jeg skal sammen med næringen se til utforming, oppnevning og finansiering av meklingsinstrumentet, men jeg vil passe på at Regjeringen og Stortingets intensjoner følges opp og megle ved uenighet. Etter to år skal ordningen evalueres.

Av næringskomitéens innstilling til Stortingsmeldingen fremkommer at stortingsflertallet er positive til at det innføres en nøytral meklingsinstans som ved konflikt mellom partene kan vurdere pris og så har de gått lenger enn Regjeringens forslag ved å legge til også andre forretningsmessige forhold mellom fiskeindustrien og fiskerne og salgslagene.

Det vil være min oppgave å sørge for at stortingsflertallets ønske blir fulgt opp både når det gjelder langsiktige leveringsavtaler og meklingsinstans. Begge temaene vil bli tatt opp under det bebudede møtet mellom FHL, salgslagene, Norges Fiskarlag og meg. Jeg formaner partene å sette seg til bordet å finne fram til omforente løsninger innenfor de overordnede rammer Stortinget fredag konkluderer med. Her skal jeg være megler! Og vi starter arbeidet 15.-16. juni i forkant av Troms Fiskarfylkings årsmøte.

Avslutningsvis vil jeg igjen peke på at stortingsmeldingen er et forsøk på å se næringen på en ny måte. Jeg er svært glad for næringen og politikerne så samstemt deler beskrivelsen og fokus slik jeg har invitert til. Innstillingen fra næringskomiteen er avgitt og gir som sagt bred tilslutning til regjeringens politikk og invitt til å dreie fokus for å øke lønnsomheten i hele verdikjeden.

Dette illustrerer på nytt at Råfisklaget er en aktør som påvirker utviklingen i fiskerinæringen. Råfisklaget har en aktiv, utviklende og positiv tilnærming til næringsutvikling, og er ikke bare en passiv forvalter av de oppgaver det er tillagt gjennom råfiskloven. Råfisklovens formål er som sagt å sikre fiskerne avsetning av fangstene til gode priser. Råfisklaget har vært flinke til å ikke la det kortsiktige overskygge det langsiktige i sitt daglige virke. Faktisk er det ingen motsetning i dette. Tvert i mot; ved å være langsiktig jobber dere i råfisklovens ånd. Dere forandrer for å bevare.