Industripolitikken – endelig på rett kurs?

Årsmøte i FHL industri og eksport - 14. april 2005, Tromsø

Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Presentasjon fra foredraget (ppt-format)

Det er om lag ett år siden jeg sist sto på denne talerstol. Året har gått fort !

Kanskje fordi det etter noen vanskelig år atter skjer mye positivt i næringen ! Pessimismen er vendt til optimisme!

Jeg har i årets løp sett mangt og meget som tyder på at markedet og forbrukeren er kommet mer i fokus enn før. Næringens utfordringer møtes med økt kreativitet og erkjennelse av behovet for omstilling. Optimismen er utvilsomt tilbake i store deler av marin sektor.

Vi er så absolutt på rett kurs !

Tidligere statsminister Kåre Willoch sies å være opphavsmann for et kjent uttrykk fra midt på 1980-tallet, nemlig at ”nu går alt så meget bedre”. Selv nekter han hårdnakket for at han noen gang skal ha sagt dette.

Han kunne imidlertid ha sagt det, dersom han hadde hatt den siste tids utvikling i næringen i tankene! Og han ville ha hatt sine ord i behold !

For "nu går alt så meget bedre". Da gjelder det at ikke et regjeringsskifte til høsten får legge en demper på fiskerinæringens voksende optimisme.

For om lag 10 år siden, og riktignok av helt andre årsaker, overøste trønderrockerne i D.D.E. oss med det glade budskap om at ”det går likar no”.

Og nå, i 2005, er jeg glad for å kunne konstatere at optimismen er tilbake i norsk fiskerinæring. Det går faktisk bedre ! Og takk for det !

Stortingsmelding om marin næringsutvikling - næringskomiteens høring.

18. mars i år la Regjeringen frem Stortingsmelding om marin næringsutvikling.

Meldingen fokuserer på markedets betydning, på globaliseringen og behovet for omstilling i næringen. Den understreker behovet for utvikling av rammevilkår som gjør næringen konkurransedyktig og lønnsom.

Stortingets næringskomité inviterte den 5. april næringsorganisasjoner og forskningsmiljøer til en høring om meldingen. FHL var naturlig nok blant de inviterte.

Høringen viste at det er en stor oppslutning om det fokus og den virkelighetsoppfatning meldingen er et uttrykk for.

Gledelig er det at meldingen har egenskaper som kan gjøre den til en felles plattform - til tross for næringsutøvernes mange ulike og ofte sprikende interesser. Dette skjer, mener jeg bestemt, fordi Regjeringen har tatt de riktige grep. Grep som har skapt grobunn for økt lønnsomhet, for verdiskaping og nyskaping.

Meldingen bør med andre ord være egnet som utgangspunkt for en debatt om næringens utfordringer og fremtid.

Likevel, ikke overraskende viste næringskomiteens høring at enigheten på enkelte områder er skjør. Den forvitrer lett - særlig når det blir snakk om:

• hvilke utfordringer som bør prioriteres, og ikke minst om
• hvorledes disse skal finne sin løsning.

2004 – et bedre år !

Utviklingen i 2004 viser økt lønnsomhet. Eksportverdien økte med to milliarder kroner sammenlignet med 2003.

Samtidig gikk eksportert volum ned, og det er noe positivt ved det fordi det vitner om økt verdi per kilo. Flere ulike årsaker ligger til grunn for denne utvikling, og det er et uttrykk for at næringen beveger seg i riktig retning. Veksten må imidlertid ikke bli en sovepute, men snarere anspore til økt innsats.

Utfordringene er at dere må øke verdiskapingen og styrke inntjeningen ! Dette krever at:

• vi må få mer lønnsomhet ut av hver kilo fisk vi fangster eller oppdretter,
• vi må identifisere og utvikle nye produkter av råstoffkilder,
• vi må utvikle nye markeder og få innpass i nye markedssegmenter, og sist og ikke minst,
• vi må fremelske en næringsstruktur som er fleksibel og tilpasset strukturen i våre viktigste markeder.

Regjeringens marine visjon

Regjeringens marine visjon slik den er nedfelt i stortingsmeldingen reflekterer dette. Vi skal, sier jeg i medingen, arbeide for utvikling av:

• en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak med høy innovasjons- og nyskapingsevne,
• en marin næring som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn, og sist, men allikevel svært viktig,
• en næring som er i stand til å konkurrere i det internasjonale markedet.

Lønnsomt næringsliv – god distriktspolitikk

I forlengelsen av dette vil jeg trekke frem ett av mine hovedpoeng på konferansen FISK 2003, og som jeg for øvrig fant grunn til å gjenta på FISK 2004.

Jeg sa, og jeg sier igjen,

”jeg tror det må være en grunnleggende forutsetning for økt norsk marin verdiskaping at våre bedrifter slipper å ta andre hensyn enn de som er nødvendige for å nå egen lønnsomhet, og selvfølgelig de hensyn som må tas for å ivareta miljøet i videste forstand.”

Sentrale elementer i fiskeripolitikken jeg har gjort meg til talsmann for, og slik den presenteres i meldingen, omfatter fokus:

• på bærekraftig forvaltning,
• på utvikling av internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår,
• på strukturelle tilpasninger og markedsfokus,
• på behovet for å legge til grunn et helhetlig verdikjedeperspektiv, og
• på tiltak som vil gjøre det enklere å være næringsutøver og som vil gjør næringen likere annet næringsliv - mer forutsigbar.

Heri ligger mulighetene til styrket lønnsomhet og til marin sektors fortsatte posisjon som en viktig distriktsnæring.

En god fiskeripolitikk, er en god industripolitikk og en god distriktspolitikk.

Nytt fokus – et paradigmeskifte

Stortingsmeldingen tar med andre ord utgangspunkt i hva jeg mener er vesentlige og nødvendige endringer i fiskeripolitikkens fundament. De to mest iøynefallende er:

• på den ene side, et skifte fra et råvare- og fangstperspektiv til et forbruker- og markedsperspektiv, og
• på en annen side, et økt fokus på den internasjonale konkurransen næringen opererer i.

Siden min første dag som statsråd har jeg hatt dette som rettesnor og drivkraft. Gjennom de virkemidler jeg har til rådighet har jeg lagt vekt på tiltak som

• skaper balanse og bærekraft mellom fangst- og produksjonskapasitet og ressurs,

og som er

• basert på et helhetlig verdikjede perspektiv, med blikket rettet mot markedets krav – mot kunder og forbrukere.

Stortingsmeldingen er et overordnet politisk dokument som angir politisk retning og veivalg.

Det er slik stortingsmeldinger skal være. En overbygning og en plattform for den mer konkrete politikken som legges frem i form av forskrifter, reguleringer, tildelingsbrev osv.

”Markedsliberalisme”

Jeg gir Næringskomiteen honnør for å ha tatt initiativet til høringen 5. april. Det er prisverdig at komiteen ønsker å styrke sin kompetanse og innsikt forutfor behandlingen av meldingen.

Enkelte fra opposisjonen var imidlertid svært tidlig ute med kritikk, men noen er jo raskere til å lese enn andre. Meldingen ble karakterisert som markedsliberalisme.

Det kan være at opposisjonen faktisk et poeng – men det er etter min oppfatning et positivt poeng.

Mange i næringen, og vel også i samfunnet for øvrig, vil sågar mene at det kan være behov for mer markedsliberalisme for å realisere målene om marin næringsutvikling og verdiskaping.

Gårsdagens politiske medisin virker ikke. Nå tilbyr jeg politiske omega -3-piller, og de virker !

Jeg registrerer med tilfredshet at Regjeringens politikk har økt oppslutning i næringen. At politiske motstandere, i Stortinget, i media og innenfor forskningen er negative, tar ikke nattesøvnen fra meg. Regjeringen legger vekt på markedets rolle og innflytelse, og på forbrukeren som premissleverandør. Det rød-grønne alternativet har et annet fokus og tror på mer statlig styring – på mer av gårsdagens medisin.

Denne medisinen virket dårlig da, og den er heller ikke egnet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Her ligger det et klart skille mellom Regjeringens politikk og det som kan forventes fra et rød-grønt alternativ ! Kjeder, nisjer og næringsstruktur

Landsmøte, fremveksten av de multinasjonale matvarekjedene har skapt en annerledes konkurransearena for norske fiskeribedrifter.

• Leveringsstabilitet,
• effektiv logistikk,
• sporing og merking,
• jevn kvalitet og pris, samt
• produktutvikling og et dynamisk varesortiment,

er hensyn som betyr mer i dag enn det gjorde for få år siden.

Om vi kaster et blikk på vår egen detaljhandel ser vi at fire kjeder utgjør og kontrollerer 99,3 pst. av markedet. Ifølge analyseselskapet AC Nielsen var samlet netto omsetting i norsk dagligvarehandel i 2003 på 97 milliarder kroner. Av dette er kun 679 millioner kroner – eller 0,7 pst. relatert til utsalgssteder uten kjedetilknytning.

Samtidig ser vi at kjøpekraftige og kravstore forbrukere ofte er villig til å betale ekstra for produkter utenom det standardiserte sortimentet kjedene vanligvis tilbyr. Gjennom ulike nisjemarkeder dekkes slike behov, noe som gir markedsmuligheter for små og gjerne spesialiserte leverandører.M.a.o.- du trenger ikke være stor for å lykkes i et nisjemarked. Men alle kan ikke satse på nisjeprodukter. Til det er volumene for store. Noen må selge i stort format !

Forbrukerens innflytelse og rolle

Når man lytter til noen av aktørene i fiskeripolitiske debatter, kan det være grunn til å minne om noe som egentlig er en selvfølge.

Verdiskaping finner sted i det øyeblikk forbrukerne gjør sitt valg. I det han eller hun tar et norsk fiskeprodukt ut av butikkens hyller og med seg hjem. Der og da gir det inntekter til folkene i fiskeværene. Det er slike valg som bestemmer næringens lønnsomhet og kystens fremtid. Derfor er markedsorientering og markedstilpasning alfa og omega. Ikke mer planøkonomisk styring, tenkt ut på partikontorene.

Mye avhenger av kvaliteten på arbeidet på mærkanten, i fiskebåten og på fiskebruket, men dette er i seg selv ikke tilstrekkelig.

Fangstskader, slurv og kvalitetstap.

At næringen har en jobb å gjøre og at det er et forbedringspotensial er dessverre et faktum. Fiskeriforskning anslår for eksempel at det i kystfisket i 2003 ble landet hele åtte millioner kilo torsk med alvorlige fangstskader. Regiondirektør Luther i Fiskeridirektoratet bekrefter forskernes funn og anslag og mener næringen går glipp av 100 til 200 millioner på grunn av skader og skjødesløs håndtering av råstoffet. Har dere råd til slikt ?

Ved å betale full pris for skadet råstoff bidrar kjøperne til at dette får fortsette. Min anbefaling til dere er - still krav og gi kvalitetsbevisste fiskere en premie – et incitament til å levere topp kvalitet ! Det handler om næringens renommé, om verdiskaping og om lønnsomhet. Til syvende og sist dreier det seg om arbeidsplasser og kystens fremtid.

Store og små bedrifter - rom for begge står det på dette bildet. Ja, svarer jeg, men de aller fleste norske produsenter og eksportører er små bedrifter, noen kan defineres som mellomstore. En oversikt utarbeidet høsten 2004 av medieselskapet IntraFish viser at bedrifter som spanske Pescanova og islandske Icelandic og SIF Group topper listen over Europas største sjømatselskaper. De største norske er havbruksselskaper. Og vi er stolte over å være verdens 3. største eksportnasjon, men andre tjener mer penger fordi de har markedsmakt i integrerte verdikjeder.

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener norsk fiskerinæring har behov for flere større enheter. Selskaper som har partnere sentralt plassert i markedene og som har muskler til FoU og innovasjon - i produktutvikling, i prosess, i ledelse og salg – med andre ord: selskaper med vilje, interesse og evne til altomfattende nytenkning.

Finnmark – ”krise”, kreativitet og fremtidstro

På mange måter er utvikling i vårt nordligste fylke – i Finnmark – en illustrasjon på den situasjon som preger norsk fiskerinæring generelt og vel også store deler av norsk industri forøvrig.

Næringslivet globaliseres og ingen bedrift eller lokalsamfunn kan si seg uberørt.

Jeg har imidlertid hevdet at bildet av Finnmark som et kriserammet fylke krever nyansering. Det er kommuner, særlig Alta og Hammerfest, som opplever vekst. Svartmaling må ikke skygge for virkeligheten, og den er langt mer nyansert enn hovedstadens medier ønsker å formidle.

Fra A-etat i Finnmark har jeg fått opplyst at det i dag er positive trekk og utviklingstendenser i flere av de vanskeligstilte kommunene. Her har deler av fiskeindustrien på kort tid lagt om fra produksjon og leveranser av frosne produkter, til et fokus på ferskbaserte varer.

Interessant er det å merke seg at mye av dette har skjedd uavhengig av de 75 millionene Stortinget før jul bevilget til utvikling av nye arbeidsplasser i Finnmark !

Fylkesarbeidssjefen i Finnmark viser til en positiv utvikling i Berlevåg, Båtsfjord, Måsøy og Nordkapp. I Hasvik og Loppa er det også positive utviklingstendenser. Men, det er dessverre kommuner hvor situasjonen fortsatt synes uendret og vanskelig, særlig Gamvik og Vardø.

Nå skal jeg fortelle en solskinnshistorie fra en kriserammet kommune, til inspirasjon for andre. Hasvik er blant de hardest rammede Finnmarkskommuner. Kommunen og befolkningen nekter imidlertid å legge inn årene! De er glad i - og vil bli værende i - sitt øysamfunn langt mot nord.

De valgte å møte problemene offensivt. Ikke med pengeinnsamling, og ikke med å be staten løse problemet. De tok tak, slik de aller fleste gjør når nedturen starter.

Fisk har vært og vil nok alltid være bærebjelken, På Sørøya letes det med lys og lykte etter alternative måter å utnytte kommunens fortrinn for ny og nødvendig næringsutvikling.

På Villmarksmessen 2005 i Lillestrøm i månedsskiftet mars-april hadde kommunen en egen stand. Den har utarbeidet materiell på flere språk for å trekke turister til kommunen – fra inn- og utland. Og de brukte fisken, opplevelsene og naturen som virkemiddel i et nytt produkt.

Dette illustrerer et av mine poeng på en fortreffelig måte – fiskeri og fiskeressursene har et potensial utover sin egenverdi. Kombineres næringen med reiseliv, turisme og kultur, er jeg sikker på at mange kommuner vil bli tilført nye, robuste arbeidsplasser. Men da må ikke fiskerinæringen være seg selv nok, men tenke alternativ verdiskaping. Sommarøy er et godt eksempel i så måte.

Vi vet at marin sektor sliter med å tiltrekke seg tålmodig og risikovillig kapital.

Det reduserer mulighetene for at vi skal kunne nå Regjeringens regionalpolitiske målsettinger – nemlig at hele landet skal tas i bruk, og at det er vekst i alle landsdeler. En slik utvikling forutsetter utnyttelse av regionale fortrinn og initiativ.

En positiv og kreativ tilnærming, som den Hasvik representerer, bidrar til å gjøre kommunen mer attraktiv. Det er slike samfunn som vekker interesse blant investorer og gründere.

Vi har dessverre sett eksempler på det motsatte – på lokalsamfunn som velger en negativ strategi. Her ser man ut til å tro at fremtidens utfordringer best kan møtes ved å saksøke staten !

Så får vi se hvem som best lykkes i fremtiden.

Aker Seafoods intensjonsavtale om å kjøpe West Fish og majoriteten i Nordic Sea Holding er et annet uttrykk for at det tross alt er investorer og aktører som ser muligheter. Jeg skal ikke behandle saken her, men ser at de har tro på langsiktig og lønnsom virksomhet i marin sektor i vår nordligste landsdel. Det er da også gledelig å registrere at de fleste ønsker en slik stor og tung aktør velkommen til fylket.

En forutsetning for at dette kan realiseres er de fiskeripolitiske grep Regjeringen har tatt. Jeg tenker her særlig på strukturtiltakene for havfiskeflåten og på innføring av et tak på syv kvotefaktorer per landanlegg som erstatning for det tidligere taket på ni for et selskap.

Et tredje eksempel jeg vil trekke frem er dette.

I senere tid er det etablert fem industri-inkubatorer på ulike steder i Norge. Den siste er samtidig den første fiskerirelaterte. Inkubatoren, som ble åpnet for mindre enn én måned siden, er døpt Arctic InnoMar AS og er lokalisert til Hammerfest.

Eierne er Norway Seafoods Hammerfest, Marine Harvest, Origo Kapital og EffektCompagniet, med SIVA som offentlig partner. Fokus er næringsmessig knoppskyting basert på eksisterende marint næringsliv og råstofftilgang.

Regjerings verktøykasse er langt fra tom!

Regjeringen har selvsagt også andre instrumenter enn SIVA til rådighet for næringsutvikling og finansiering. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, skatteFUNN og en rekke ulike såkornfond, er sentrale i så måte.

Marint innovasjonsprogram

I meldingen – den blå åker - foreslår Regjeringen et nytt marint innovasjonsprogram. Aktuelle tema for programmet er samarbeidsprosjekter for økt kompetanse og nettverksbygging.

”Den blå-grønne matalliansen”

Videre har Regjeringen tatt grep for tilpasninger til den nye globale konkurransesituasjonen på forsknings og utviklingsområdet.

Det er foreslått en omorganisering av forskningsinstituttene innenfor marin sektor og i landbruket. Instituttene samles under et nytt felles holdingsselskap, med fokus på næringsrettet forskning.

Hovedkontoret skal ligge i Tromsø, med operative datterselskaper i Bergen og Ås. Det vil bli vurdert å opprette et datterselskap i Tromsø.

Forskningsmeldingen

Konsolideringen av forskningen innen de blå-grønne sektorene reflekteres også i de fire tematiske prioriterte områder omhandlet i den nye forskningsmeldingen som Kristin Clemet la frem før påske. Alle er relevante for marin sektor, særlig to - Hav og Mat. Det tredje er - Helse, med Miljø og Energi som det fjerde.

Fiskeripolitikk kan også være industripolitikk

Industripolitikken – endelig på rett kurs – er tittelen på mitt foredrag i dag. Jeg har ikke glemt det, selv om jeg har tillatt meg en bredere tilnærming.

Jeg erkjenner – og det ligger også nedfelt i stortingsmeldingen – at det er få rene, og jeg understreker tradisjonelt definerte industripolitiske virkemidler i min portefølje - i min verktøykasse. Dette faktum har da også dere i FHL påpekt.

Men, verktøykassen er langt fra tom, snarere tvert imot.

I fiskeripolitikken har jeg nemlig lagt til grunn et industrielt perspektiv når jeg f.eks har innført tiltak for strukturering av fiskeflåten. Når næringen har bedt om en styrket industripolitikk så er det dette som har vært mitt svar.

De grep som er tatt må oppfattes som sentrale elementer i en helhetlig industripolitikk. Jeg tenker da på:

• struktur og kondemneringsordninger i både kyst- og havfiskeflåten,
• leveringsbetingelsene for trålere med leveringsplikt er strammet opp, og vi gjennomgår nå om leveringsforpliktelsene er overholdt i 2004.
• innføring av fartøykvoter i kystflåten har bidratt til både bedre kvalitet på råstoffet, og mer helårlig drift – til beste også for industrien
• innføring av et tak på 7 kvotefaktorer per landanlegg (mot tidligere 9), har åpnet for industriell produksjon og integrasjon.
• tillatelse til at industribedrifter som eier trålere kan la kystflåten fiske trålfartøyets kvoter, er en håndsrekning både til industrien og kystflåten.
• en konstatering av at fordeling av kvotene mellomkystflåten og havfiskeflåten ligger fast har stanset krangelen fiskerne imellom om fordeling, og gitt forutsigbarhet og langsiktighet.
• og fortsatt bruk av den såkalte Finnmarksmodellen i kystflåten som sikrer et forutsigbart kvotegrunnlag for sjarken såval som for trålerne.

Alt i alt gir disse tiltak industrien økt forutsigbarhet og stabilitet med hensyn til tilførselen av førsteklasses råstoff året rundt. Altså er verktøyene mine både mange, og virkningsfulle, i en helhetlig industripolitikk. Og jeg åpner en ny verktøykasse i -- den blå åker-meldingen.

Økt fleksibilitet i forhold til kvoteåret

Regjeringen vil nemlig legge til rette for økt fleksibilitet i forhold til overføring av kvoter fra et år til et annet på fartøynivå innenfor kystflåten. Det vil bli anledning til å overføre deler av det enkelte fartøys kvote til neste kvoteår. En slik tilnærming vil kunne gi mer stabile leveranser til industrien og bidra til økt verdiskaping.

Langsiktige leveringsavtaler

Jeg har også klart gitt uttrykk for at jeg ønsker å åpne for langsiktige leveringsavtaler. Men forgående tale anbefalte at for å forbedre inntjeningen burde industrien se fremover i verdikjeden, ikke bakover. Gjennom et prøveprosjekt i samarbeid med industrien og salgslagene, skal det vurderes hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes i ulike sektorer av fiskerinæringen. Jeg håper næringen tar utfordringen, og ikke sitter på gjerdet av frykt for å miste særrettigheter. Dere er i samme båt.

Regjeringen har for øvrig helt siden Sem-erlæringen fra 2001 konstatert at dette eventuelt må skje innenfor rammen av råfiskloven. Det er ikke flertall i Stortinget for noe annet heller !

Levende lagring av fisk

Hva mer har jeg i verktøykassen min. Jo,

Regjeringen ser at levende lagring av fisk kan bli et nyttig verktøy i innsatsen for økt marin verdiskaping. Det kan bli et viktig og vesentlig bidrag til jevnere råstoffleveranser til fiskeindustrien.

I meldingen er det derfor vist til at et nytt regelverk for levendelagring av fangst skal være klart innen august 2005. Dette skal også ivareta behov knyttet til ressurskontroll og fiskevelferd.

Prøveprosjekt med ferskfiskauksjon

Sildesalgslaget har over lengre tid med suksess omsatt sild på auksjon.Jeg har, noe forundret, det skal sies, registrert at en del av dere er skeptiske til råfisklagets forsøk med ferskfiskauksjoner.

På den ene side er jeg oppmerksom at ordningen kan ha utilsiktede virkninger for deler av industrien.

På den annen side forbauser det meg at de som krever råfisklovens avvikling ikke tar høyde for at fiskerne i en slik ”fristilt” situasjon kan se seg tjent med å omsette sin fisk gjennom auksjoner.

Jeg mener det er betimelig med en utprøving av auksjonssystemet slik det nå er lagt opp til. Og jeg syntes Råfisklaget er mer nytenkede enn de som bare ser truslene. Jeg vil imidlertid foreslå at erfaringene vi høster fra prosjektet inngår i en større utredning. Det er ønskelig med en bred vurdering av sammenhengen mellom ulike omsetningssystem for fisk og den totale verdiskapning i samfunnet.

Meklingsinstans i forhandlinger om pris

Lenge har industrien, med rette, følt at de i prisforhandlingene ikke var en likeverdig partner, slik vi praktiserer uenighet i andre lignende forhandlinger.

Derfor innføres en to-årig prøveordning med en meklingsinstans i forhandlingene om prisfastsettelsen på førstehånd. Forslaget gjenfinnes også i anbefalingene det såkalte Grønnevet-utvalget presenterte for meg i fjor sommer.

Ved en eventuell uenighet om prisfastsettelsen på førstehånd kan salgslagene og kjøperorganisasjonene henvende seg til en meklingsinstans. Næringen har selv ansvar for utforming, oppnevning og finansiering av meklingsinstrumentet. Etter to år skal ordningen evalueres, og da sitter jeg i Grubbegata 1 i Oslo og vil ikke nøle med å innføre det hvis jeg mener erfaringene tilsier mer likeverd.

Evalueringer

Regjeringen har ført en aktiv fiskeripolitikk og vist vilje til å prøve nye tilnærminger. Jeg har i dag vist til flere områder hvor nye ordninger er introdusert eller under utprøving. Etter hvert som disse skal evalueres vil jeg be om aktiv bistand fra næringen og jeg håper på konstruktive debatter.

Stortingsmeldingen – andre konkrete saker

Så kort om et annet konkret tiltak Regjeringen fremmer for å bedre industriens rammevilkår i Norge.

Frivillig merkeordning

Regjeringen inviterer til et samarbeid om utvikling av en frivillig kvalitetsmerkeordning. I denne forbindelse ønsker vi et samarbeid med næringen om utvikling av kvalitetsstandarder.

Slike standarder må stille vesentlig høyere krav enn minstekravene fastsatt i offentlige forskrifter og nedfelt i Matloven.

Lykkes vi med å etablere og profilere en eller flere velrenommerte merkevarer, har vi lagt grunnlaget for utvikling av fremtidige konkurransefortrinn. Vi ha også skapt muligheter til å hente ut høyere marginer. Til å få mer igjen per kilo fisk !

Det muliges kunst

St.meld – Den blå åker – er summen av hva jeg vil kalle det muliges kunst i fiskeripolitikken.

Intensjonene bak melding har vært:

• å definere og presentere Regjeringens visjon for næringens fremtid og utvikling,
• å angi hvilke grep som peker seg ut - og som er politisk realistiske - for å realisere visjonen, ambisjonene og verdiskapingspotesialet,
• å etablere en felles plattform for drøfting av fiskeri- og havbruksnæringens videre utvikling,

og sist, men likevel betydningsfullt,

• å bidra til økt kompetanse om næringen og handlingsrommet for vekst, - blant næringens utøvere, i interesseorganisasjonene, i forskningsmiljøene, i bank- og finansmiljøene, hos myndighetene og for folk flest.

Jeg håper på en frisk og konstruktiv debatt om næringens fremtidige utvikling.