Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen

Representantskapsmøte i Norges Sildesalgslag - Bergen 2 – 3. juni 2005

Presentasjon fra foredraget (ppt-format)

Dirigent, formann, møtedeltakere og gjester.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til representantskapsmøtet i Norges Sildesalgslag. Det var på hengende håret at jeg kom meg hit. Behandlingen av akvakulturloven i Stortinget så lenge ut til å kollidere med dette møtet, men så ga det seg en åpning, og det er jeg tilfreds med.

Jeg er nettopp kommet hjem fra nordatlantisk fiskeriministermøte på Færøyene. Der benyttet jeg anledningen til å snakke om kolmule, og det skal jeg komme tilbake til det helt på slutten.

For øvrig må jeg si, - Dette er et godt tidspunkt å være fiskeri- og kystminister. Jeg gleder meg over at den negative utviklingen og den pessimismen næringa var på vei inn i for 3-4 år siden, nå er snudd til positiv utvikling og optimisme.

Jeg har i den siste tid sett mangt og meget som tyder på at næringens utfordringer møtes med ny erkjennelse av behovet for omstilling og med økt kreativitet. Den kraftige eksportøkningen i fjor og i år er et tydelig bevis på at vi er på rett kurs.

Etter tider med motbør er det godt å kunne slå fast at vi så absolutt er på rett kurs! Jeg tror vi kan si at vi ”står han av...”

Det betyr ikke at alt er såre vel. Det ligger fortsatt mange utfordringer foran oss. Og vi må ta lærdom av dyrekjøpte erfaringer.

Stortingsmelding om marin næringsutvikling

Så til dagens tema, som er St.meld. nr 19. ”Den blå åker.” For de av dere som var på Råfisklagets representantskapsmøte i forrige uke, vil dette bli noe repetisjon. Men en god ting kan ikke sies for ofte, og i mellomtiden har jo også Stortinget behandlet meldingen.

Rett før påske, den 18. mars, la Regjeringen frem Stortingsmeldingen om marin næringsutvikling – Den blå åker. Meldingen ble behandlet i Stortinget den 27. mai. Opposisjonen på Stortinget kritiserte i klare ordelag regjeringens politikk straks meldingen ble fremlagt.

Jeg registrerer at denne kritikken har stilnet. Antagelig fordi man i mellomtiden har hatt tid til å sette seg inn i hva Regjeringen legger fram i meldinga.

Behandlingen i Stortinget og Næringskomiteens innstilling viser at Regjeringen i alle hovedtrekk har fått full støtte for den politiske kursen vi anviser for næringsutviklingen basert på våre levende marine ressurser.

Behandlingen i Stortinget viste også at vi har fått bred oppslutning om den kursen som er staket opp av Regjeringen og Fiskeri- og kystdepartementet. Det gir et godt grunnlag for å sette i gang med politikk for mine neste fire år som fiskeri- og kystminister.

Vi har i meldingen fokusert på markedets betydning, på globaliseringen og behovet for omstilling i næringen. Dette understreker behovet for utvikling av rammevilkår som gjør næringen konkurransedyktig og lønnsom.

Stortingets næringskomité inviterte den 5. april næringsorganisasjoner og forskningsmiljøer til en åpen høring om meldingen. Høringen viste at det også er stor oppslutning om det fokus og den virkelighetsoppfatning meldingen er et uttrykk for.

Regjeringens politikk med vekt på hele verdikjeden, fra fjord til bord, har vært riktig, og får økende oppslutning både i næringen og politiske miljøer.. Det gleder jeg meg over, og enda en gang har det gamle ordtaket om at den som ler sist ler best. Og om jeg ikke akkurat ler, så smiler jeg i alle fall tilfreds!!

Jeg synes det er gledelig at meldingen har lagt grunnlaget for en felles plattform for det videre arbeidet med å forme de marine næringers rammevilkår i årene som kommer - til tross for næringsutøvernes mange ulike og ofte sprikende interesser.

2004 og 2005 – bedre år

Utviklingen i 2004 viser økt lønnsomhet. En årsak er klok økonomisk politikk som gir lav rente og gunstig kronekurs. Eksportverdien økte med to milliarder kroner sammenlignet med 2003.

Så langt i år er eksportverdien ytterligere økt med 13%. Eksporten av sjømat fra Norge var i april på 2,5 milliarder kroner. Dette er den høyest registrerte eksporten for noen aprilmåned. Sammenlignet med samme måned i fjor var økningen på 25%. Og for pelagisk sektor alene har vi hatt en formidabel verdiøkning de fire første månedene med hele 42% til nesten 1,8 milliarder. Av dette utgjør kvantumveksten bare 9%. En svært så gledelig utvikling.

Snakk om at fiskerinæringen har gått fra pessimisme til optimisme ! Det skaper trygghet for heim og trygghet for arbeidsplasser.

Og merk dere følgende: fra 2003 til 2004 gikk eksportert volum ned, mens altså eksportverdien økte betydelig. Dette vitner om økt verdi per kilo tilgjengelig fisk. Det er bra. Flere årsaker ligger til grunn for denne positive utvikling.

Virkningene av regjeringens økonomiske politikk med lavere renter og en mer konkurransedyktig norsk valuta, er sentrale i så måte. Pluss selvsagt markedsmessige forhold, og ikke minst; næringens økte fokus på kvalitet, marked og verdiskaping.

Veksten må imidlertid ikke bli en sovepute, men snarere anspore til økt innsats for å gjøre hver fisk enda mer verdifull.

Utfordringene

En hovedutfordring er at vi må øke verdiskapingen i hele verdikjeden, - i fangst, oppdrett, foredling og eksport – og styrke inntjeningen.

Dette krever at:

• vi må få mer lønnsomhet ut av hver kilo fisk,
• ·
• vi må identifisere og utvikle nye råstoffkilder,
• ·
• vi må utvikle nye markeder og få innpass i nye markedssegmenter, og
• ·
• vi må fremelske en næringsstruktur både på hav og land som er fleksibel og tilpasset strukturen i våre viktigste markeder.

Regjeringens marine visjon slik den er nedfelt i stortingsmeldingen reflekterer dette. Vi skal i fellesskap arbeide for utvikling av:

• en bærekraftig marin næring bestående av lønnsomme og omstillingsdyktige foretak, foredlingsbedrifter og fiskefartøy inkludert, med høy innovasjons- og nyskapingsevne,
• ·
• en marin næring som sammen med annen næringsvirksomhet bidrar til å utvikle robuste og levedyktige kystsamfunn,
• ·
• en næring som er i stand til å konkurrere i det internasjonale markedet.

Staus er at vi har nå på plass et godt rammeverk for strukturering for økt lønnsomhet i flåteleddet. Utfordringen nå er å på samme måte få fremmet en god struktur i foredlingsleddet, ikke minst i pelagisk sektor. Det blir ganske meningsløst om strukturgevinsten vi oppnår i flåten skal spises opp av overkapasitet og høye kostnader på land. Og en av hovedutfordringene knyttet til omsetningen av pelagisk fisk gjennom auksjon er vel nettopp knyttet til overkapasiteten på land.

Nytt fokus

Stortingsmeldingen gir klare signaler om endret fokus. I fiskeripolitikken har det fremherskende grunnsyn nærmest alltid hatt fokus på primærleddet, på produksjon – altså på fiske, og ettervert også på oppdrett.

Regjeringen speilvender politikken og tar utgangspunkt i forbrukeren og kundene – i markedet. Et paradigmeskifte, som beskriver at vi fra og med den Blå åker står på en ny plattform.

Fra min første dag som statsråd har jeg hatt som rettesnor og drivkraft at fokus i fiskeripolitikken må være et forbruker- og markedsperspektiv i stedet for et råvare- og fangstperspektiv. Jeg har gjennom de virkemidler jeg har hatt til rådighet lagt vekt på tiltak som er basert på et helhetlig verdikjedeperspektiv, med blikket rettet mot markedets krav – mot kunder og forbrukeres ønsker og behov.

Vi peker på at utfordringene og suksessen ligger i å produsere en vare som er solgt, i motsetning til tradisjonell tenking; å selge en vare som er produsert.

Men la det være sagt; hensynet til primærleddet, fiskerne, ligger likevel solid forankret i vårt nye perspektivet.

Forbrukerens innflytelse og rolle

Den endelige realisering av verdiskapingen finner, enten vi liker det eller ikke, først sted i det øyeblikk forbrukerne gjør sitt valg. I det han eller hun tar et norsk fiskeprodukt ut av butikkens hyller og med seg hjem, og først da blir det penger i pengeboka til fiskerne på Sommarøy og Herøy.

Det er slike valg ved restaurantbesøket i Paris og i varehuset i Rio som bestemmer næringens lønnsomhet og kystens fremtid. Derfor er markedsorientering og markedstilpassing alfa og omega for videre vekst i de marine næringene i Norge.

Norges Sildesalgslags bidrag til økt verdiskaping

Råfisklovens formål er isolert sett å sikre fiskerne avsetning for fangsten sin til en akseptabel pris. Men lovens formål kan i dag også sies å være å bidra til mest mulig stabile avsetningsforhold og verdiskaping for hele næringen fra fjord til bord.

Sildesalgslaget har som en stor aktør i næringen derfor et betydelig ansvar for å bidra til en økt marin verdiskaping ikke bare for fiskerne, men for den samlede verdiskapingen i næringen.

Hvordan kan Sildesalgslaget bidra til dette? Til mer verdikjedetenking, til mer verdikjedehandling?

Kvaliteten på arbeidet som utføres i fiskebåten og på fiskebruket er av aller største betydning. At næringen har et forbedringspotensial er dessverre et faktum. Fiskeriforskning anslår for eksempel at det i kystfisket i 2003 ble landet hele åtte millioner kilo torsk med alvorlige fangstskader.

Slik kan vi ikke fortsette dersom vi skal være en foretrukket leverandør til kjøpekraftige og kresne markeder. Skjødesløs håndtering som gir skader på råstoffet er ikke godt, verken for næringens renommé, for verdiskaping eller for lønnsomheten.

Det dreier seg om tapt inntjening i 100 millioner klassen.

Har dere råd til det? Hvor mange hundre millioner taper dere i pelagisk sektor p.g.a. kvalitetsforringelse? Ikke vet jeg, men til syvende og sist dreier det seg egentlig om arbeidsplasser og om kystens fremtid. Mye avhenger av kvaliteten på arbeidet på mærkanten, i fiskebåten og på fiskebruket, men dette er i seg selv ikke tilstrekkelig.

Jeg er klar over at Sildesalgslaget har kvalitetskriterier som en av faktorene som benyttes ved prisfastsettelsen. Det gir jeg dere kredit for. Det er nemlig viktig at man holder et stadig fokus på at de som leverer høy kvalitet skal få betalt for dette.

Det er faktisk så enkelt som at det bør være et incitament for fiskeren til å levere best mulig kvalitet fremfor å levere mest mulig fangst !

Det er viktig at kvaliteten i enda sterkere grad enn i dag gjenspeiles i prisen til fiskeren, og dette er et ansvar hele næringen må ta for å øke verdiskaping og lønnsomhet. Høy kvalitet – høy pris. Dårlig kvalitet – lav pris!

Også innenfor pelagisk sektor er der et potensial for forbedret behandling av fisken fra fangst til forbruker og med det økt kvalitet og pris. Men det skal være sagt at kun vel 2.500 tonn sild og makrell gikk til mel og olje i fjor (av i alt 630.000 tonn). Dette er et tegn på at dere er godt på vei. I så måte er Sildesalgslaget kanskje "flinkeste gutten i klassen".

Førstehåndsomsetning

Førstehåndsomsetningen omtales på noen vesentlige punkter i stortingsmeldingen. Sem-erklæringen fastslår at råfiskloven skal bestå, samtidig som det skal legges til rette for langsiktige leveringsavtaler.

Noen tror dette er en alvorlig trussel mot salgslagene. Jeg tror ikke det. Kanskje er det ikke slik at de omsetningsformene som ble ansett som de beste i går vil være de som gir størst verdiskaping i morgen. Og det er morgendagens verdiskaping jeg er opptatt av.

Den fremtidige organiseringen av råstoffmarkedet må møte slike utfordringer på en offensiv måte. En størst mulig samlet verdiskaping i næringa, vil også være en fordel for fiskerne. En av utfordringene for salgslagene, er å være fleksible med hvilke omsetningsformer de legger til rette for.

Det er viktig også å understreke at råfiskloven i seg selv ikke er til hinder for at det inngås langsiktige avtaler – eller andre omsetningsformer for den saks skyld.

Men, erfaringene jeg sitter igjen med etter 4 år som statsråd, er at Sildesalgslaget har en betydelig utfordring på dette området. I motsetning til noen av de andre salgslagene, omsetter dere fangst omtrent utelukkende gjennom auksjon. Jeg savner en mer offensiv holdning til dette fra Sildesalgslaget! Altså en mindre dogmatisk motstand basert på at endringer er en trussel mot det beståendes evige sannheter. Det bør være mulig gjennom forskjellige prøveprosjekter å teste ut andre omsetningsformer, uten at dette initieres av myndighetene.

Noen har sagt at endring av Råfiskloven har blitt brukt som riset bak speilet for å få i stand disse prøveprosjektene. Jeg synes det er viktigere å peke på at det må være salgslagenes oppgave å fokusere på økt marin verdiskaping i hele verdikjeden.

Dette innebærer etter min mening også en plikt til å prøve ut forskjellige omsetningsformer og gjøre disse best mulig ! Hvis erfaringene viser at lovverket er til hinder for økt verdiskaping, forventer jeg at dere er interessert i å modernisere lovverket. Ikke forsvare det bestående. Det handler om å forandre for å bevare. I motsatt fall kan det gode fort bli det godes fiende.

Selv om omsetningen i pelagisk sektor ikke kan sammenlignes med omsetningen i hvitfisksektoren, bør det også for dere være mulig å teste ut om flere omsetningssystemer kan eksistere samtidig uten at dette behøver å uthule eller undergrave auksjonssystemet.

Sildesalgslaget har vist gjennom sitt auksjonssystem hvordan man kan utforme et effektivt omsetningssystem med lave transaksjonskostnader. Utfordringen er å prøve om dette er mulig med andre omsetningsformer som kan eksistere ved siden av auksjonssystemet ?

Råfisklagets auksjonsprosjekt

I den forbindelse vil jeg trekke frem Råfiskalgets auksjonsprosjekt, et prøveprosjekt med ferskfiskauksjoner som ble startet opp på Myre i Vesterålen i vinter.

Ferskfiskauksjonene skal supplere eksisterende omsetningsformer i Råfisklagets distrikt. I dette prosjektet jobber de også med utforming av standardmaler for avtaler av mer langsiktig karakter mellom kjøper og selger.

Og, for å legge til en digresjon, jeg har med en viss undring registrert at en del på kjøpersiden er skeptiske til denne forsøksordningen.

Grunnen til at jeg tar opp dette her, er at jeg vil foreslå at erfaringene vi høster fra dette prosjektet, vil inngå i en større utredning. Den skal vurdere sammenhengen mellom ulike omsetningssystemer for fisk og den totale verdiskaping i samfunnet. Denne utredningen vil også omfatte pelagisk sektor. Dette vil imidlertid ikke skje før auksjonsprosjektet er sluttført til neste sommer.

Langsiktige leveringsavtaler

Jeg har lenge klart gitt uttrykk for at jeg ønsker å åpne for langsiktige leveringsavtaler. Dette har med jevne mellomrom vært debattert i næringen siden Moxnessutvalget brakte dette på banen på begynnelsen av 90-tallet, og har til tider skapt stor uenighet mellom de forskjellige aktørene i næringen. Nå er det på tide å prøve ut om dette kan bidra til økt verdiskaping!

Jeg er åpen for å ta inn over meg erfaringene vi høster av prøveprosjektet med langsiktig avtaler.

Kanskje er ikke slike avtaler en så stor trussel mot salgslagene, fiskerne og eksisterende omsetningsformer som noen har trodd. På den annen side er det mulig at dette heller ikke er den ”universalnøkkelen” til å bedre industriens lønnsomhet som andre har gitt uttrykk for!

Gjennom et prøveprosjekt i samarbeid mellom industrien og salgslagene, skal det derfor vurderes hvordan rammene for langsiktige avtaler skal utformes. Prøveprosjektet er initiert av departementet med utgangspunkt i Sem-erklæringens ambisjoner om at det skal tilrettelegges for langsiktige avtaler innenfor rammen av Råfiskloven.

Det legger også flertallet på Stortinget, alle unntatt FrP, til grunn når de presiserer at "det forutsettes at dette eventuelt ligger innenfor rammen av Råfiskloven". Jeg har som mål at prosjektet skal iverksettes i løpet av 2005 og løpe i to år.

Når det legges til rette for langsiktige avtaler, vil flåten og industrien selv kunne velge den omsetningsformen som de finner mest hensiktsmessig enten det er auksjon, direkteavtaler eller langsiktige avtaler.

Langsiktige avtaler vil derfor antagelig forekomme hyppigere i noen fiskerier enn i andre. Det vil være nyttig å teste ut hvordan slike avtaler vil kunne fungere som et supplement til de omsetningsformene som vanligvis nyttes i dag.

Stortingsflertallet er altså positive til at det åpnes for langsiktige leveringsavtaler mellom fiskere og fiskeindustrien, og ber om at det skapes rom for at slike leveringsavtaler får reelt innhold.

I meldingen skrev jeg at :

avtalen må normalt inngås senest 14 dager før første levering. Dette skal gjelde for alle fiskerier. Avtalens varighet er det opp til kjøper og selger å avgjøre, og den kan gjelde for inntil ett år.

Stortingsflertallet ønsker ikke en slik begrensning for hvor lang tid i forveien avtalen må inngåes.

Dette skapte ikke så rent lite rabalder i Tromsø, under Råfisklagets representantskapsmøte !

Krf representant Molvær Grimstad uttalte i behandlingen i Stortinget følgende :

La meg presisere at langsiktige avtaler oppfatter jeg ikke som dag-til-dag avtaler. Om en langsiktig avtale blir inngått 7, 14, eller 21 dager før første levering, er det opp til partene å forhandle om. Det legger ikke vi oss bort i.

Det blir nå min oppgave å utforme prøveprosjektet i tråd med føringene fra stortingsflertallet. Prøveprosjektet skal uansett utformes slik at det kan skje en reell utprøving av langsiktige avtaler.

For å bidra til dette, har jeg invitert Salgslagenes samarbeidsråd, FHL, NSL og Fiskarlaget til et møte i Tromsø 15. – 16. juni, der vi kan bli enige om den endelige utformingen av prosjektet. Der vil jeg også diskutere prosjektet om meklingsinstans, som jeg skal komme tilbake til om litt.

På dette møtet er det jeg som skal være mekler for å bidra til å finne løsninger på de spørsmålene der det ikke er enighet i dag !

Jeg formaner imidlertid partene allerede nå til å sette seg til bordet å finne fram til omforente løsninger innenfor de overordnede rammer Stortinget konkluderte med ved behandlingen av Stortingsmeldingen.

Meklingsinstans i forhandlinger om pris

Under Nor-Fishing i fjor oppfordret jeg salgslagene, FHL og NSL til å etablere en prøveordning med en meklingsinstans i forhandlingene om prisfastsettelsen på førstehånd. Dette er fulgt opp i Stortingsmeldingen og har bred tilslutning, også i Stortinget.

Målsettingen er igjen innenfor råfisklovens system å finne fram til mekanismer som kan gi bedre helhetsløsninger i forholdet mellom fiskerne og industrien når det gjelder uenighet ved fastsettelse av pris og oppgjørsregler.

Forslaget gjenfinnes også i anbefalingene fra arbeidsgruppen for økt verdiskaping i fiskeindustrien, det såkalte Grønnevet-utvalget, som kom med forslaget i fjor sommer.

Mitt utgangspunkt er at partene, i likhet med vel etablert forhandlingspraksis vil bli enige i de aller fleste spørsmål, og at mekler bare blir brukt i unntakstilfeller. Ingen vil være tjent med at en meklingsinstans misbrukes i tid og utide.

Jeg vil understreke at den nye ordningen med en uavhengig mekler er ment å løse opp fastlåste konflikter mellom parter som ikke selv klarer å finne en løsning.

Slike løsninger av uoverensstemmelser i demokratiet, er vel prøvd, akseptert og velfungerende, og jeg ber alle parter gå inn i dette prøveprosjektet med det beste forsetter om å bidra til gode løsninger.

Jeg skal sammen med næringen bidra til enighet om utforming, oppnevning og finansiering av meklingsinstrumentet, men jeg vil passe på at Regjeringen og Stortingets intensjoner følges opp. Etter to år skal ordningen evalueres.

Når vi leser næringskomitéens innstilling til Stortingsmeldingen så ser vi at stortingsflertallet er positive til at det innføres en nøytral meklingsinstans som ved konflikt mellom partene kan vurdere pris og men de har gått lenger enn Regjeringens forslag ved også å legge til at andre forretningsmessige forhold mellom fiskeindustrien og fiskerne og salgslagene skal kunne være gjenstand for mekling.

Med andre ord, Stortinget ønsker at kjøper og selger skal bli mer likeverdige, men jeg anbefaler at ingen av partene overtolker Stortingets utvidelse av meklingsområdet; d.v.s. både pris og oppgjørsregler.

Ved behandlingen av Stortingsmeldingen uttalte Krfs representant Molvær Grimstad i Stortinget at :

”Fra Kristelig Folkeparti sin side vil jeg presisere at vi synes det vil være klokt å starte med pris, høste erfaring fra dette og så eventuelt utvide det til å gjelde andre forretningsmessige forhold.”

Nå er utfordringene å komme i gang. Og jeg er ikke tenkt å kaste bort tiden når Stortinget har sagt sitt. Både langsiktige avtaler og meklingsinstans vil som sagt bli tatt opp på møtet mellom salgslagene, FHL, NSL og Norges Fiskarlag og meg i Tromsø 15. – 16. juni.

Jeg vil altså se begge disse prøveprosjektene igangsatt.

Og jeg forventer, som sagt, at alle parter aktivt og positivt bidrar til at dette kan prøves ut slik stortingsflertallet ønsker. Vi skal også som sagt evaluere prøveperiodene etter 2 år, og først da vil vi kunne bestemme oss for om dette skal bli permanent. Hvis ikke så har vi prøvd. Og dermed så kan vi avslutte ”1000” års krangling om mekling, langsiktige avtaler osv.

Mitt ansvar og oppdrag er imidlertid klart: Stortingets intensjoner skal følges opp – det akter jeg å gjøre

Så litt om kolmule;

Vi har som sagt hatt nordatlantisk fiskeriministermøte i Torshavn. I den forbindelse inviterte jeg til et møte for å diskutere fisket etter kolmule. To viktige tema var i fokus, - norsk stopp i kolmulefisket i 2005, og nødvendigheten av avtale om fordeling i 2006 som bidrag til å sikre en bærekraftig kolmulebestand.

Bakgrunnen var først og fremst med utgangspunkt i meldingen fra det felles vårtoktet om at biomassen ble anslått betydelig redusert fra året før. Som kjent fastsatte jeg en umiddelbar stopp i det norske kolmulefisket – den 12. mai – for å bidra til fra norsk side til en reduksjon i et fiskepress som neppe er forsvarlig i det lange løp.

Mitt hovedanliggende og hovedbudskap til mine kollegaer var enkelt. For det første at vi anser det nødvendig å få redusert de samlede fangster i år. Og for det andre at det må alle parter bidra til.

Det positive er at det var generell enighet om nødvendigheten av redusert fangst i 2005, og også klar forståelse for mitt signal om at vår stopp er midlertidig og vil bli vurdert i lys av hva de øvrige partene gjør. Her vil jeg jo si at det er flere forhold som må vurderes når det gjelder kolmulefiske i Norskehavet på sommeren; innblanding av uer er ett av dem.

På møtet i Torshavn ble vi enige om at det er nødvendig med kjapp tilbakemelding fra øvrige parter om de har tenkt å gjøre noe. Fra norsk side var jeg tydelig på at vi kan ikke la dem ’sitte oss ut’ siden vi ensidig allerede har iverksatt tiltak. EU har rådsmøte 20. juni, og vi ble enige om at innen utgangen av juni skal alle ha gitt tilbakemelding til hverandre.

Det betyr at inntil videre vil jeg la stoppen i fisket nord for 62 stå, og så foreta en vurdering av hva vi vil gjøre mot slutten av måneden. For øvrig har jeg bedt Reguleringsrådet drøfte kolmuleregulering på sitt møte 9. juni, og jeg vil treffe mine nordiske kollega senere i juni i Århus. Kolmula står høyt på min dagsorden.

Helt til slutt vil jeg minne om at Fiskeri- og kystdepartementet, i samarbeid med våre etater og en rekke organisasjoner, har tatt initiativet til å arrangere kystens dag den 9. juni 2005. Kystens dag vil i år samtidig være Fiskeri- og kystdepartementets markering i forbindelse med 100 års markeringen for unionsoppløsningen. Målet med kystens dag er å sette fokus på kysten og våre marine næringer, på en positiv måte. Det vil bli ulike aktiviteter og markeringer flere steder langs kysten, med et hovedarrangement på rådhusbrygga i Oslo.

Takk for oppmerksomheten .