Ved utgangen av august i år var det en nedgang på mer enn 7% av totalt antall pasienter som står på venteliste for behandling eller utredning, sett i forhold til samme tidspunkt i fjor. Antall på venteliste som har ventet over ett år er redusert med 17 000.

- Dette er gledelig og tyder på at vi er på rett vei i forhold til å få bukt med lange køer og unødig venting for behandling i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen viser at sykehusreformen med den statlige overtagelsen av sykehusene virker, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

Ventelistedata per 31. august 2002 viser at det totalt er omkring 20 000 (vel 7%) færre ventende enn på samme tidspunkt i fjor. Antall langtidsventende (ventet mer enn 1 år) har gått ned fra drøyt 46 000 i fjor høst til 29 000 høsten 2002 (en nedgang på 37%).

Totalt antall ventende er redusert i alle helseregionene, unntatt Helse Sør som har en moderat økning. Antall langtidsventende er redusert i alle helseregionene. Den største nedgang i antall ventende har skjedd i Helse Midt-Norge, med mer enn 6000 færre.

Innen somatikken omfatter nedgangen praktisk talt alle fagområdene, og gjelder særlig poliklinisk behandling. Størst var nedgangen innen fagområdene kvinnesykdommer og øyesykdommer (ca. 3500 på hver).

Antall nyhenvisninger til psykisk helsevern har økt betydelig den senere tiden, og behandlingsaktiviteten har holdt tritt med tilstrømmingen av nye pasienter. Ventetiden for dem som har fått behandling er moderat redusert. Antall ventende barn og ungdom er uendret sammenlignet med samme periode i fjor, men det er en moderat økning i antall ventende for voksne. Økt behandlingstilbud må ses i sammenheng med opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Gjennomsnittlig ventetid innen voksenpsykiatri er nå 2 måneder (59 dager) og innen barne- og ungdomspsykiatri 3 måneder (90 dager). Ventetiden for barn og ungdom er redusert med 6 dager fra i fjor, men er fremdeles altfor lang.

- I forbindelse med den statlige overtakelsen av sykehusene har det vært et skjerpet fokus på ventetider og ulike tiltak har blitt iverksatt både sentralt, av de regionale helseforetakene og de enkelte helseforetakene for å redusere ventelister og ventetider. Den positive utviklingen nå kan blant annet tilskrives høyere planlagt aktivitet, at ordningen med fritt sykehusvalg benyttes og virker, rydding i ventelistene og at pasienter sendes til utlandet, sier Høybråten.

Den gjennomsnittlige ventetiden for alle pasienter der behandling eller utredning er påbegynt (ordinært avviklede) i løpet av 2 tertial 2002 er nå 87 dager (86 dager på samme tidspunkt i fjor). At den gjennomsnittlig ventetiden for behandlede i denne siste perioden ikke er redusert, kan til en viss grad tilskrives at mange som har ventet lenge har blitt behandlet i denne perioden. Dette gir utslag i den gjennomsnittlige ventetiden for behandlede. Det antas at disse tallene vil endre seg når sykehusene har tatt unna de som har ventet lenge.

Utviklingstrekkene for ventelistetallene er beskrevet ved å sammenligne med samme periode (samme tertial) forrige år. Dette skyldes at det er sesongvise variasjoner både i nyhenvisninger, antall behandlede, antall ventende, ventetider osv. Om sommeren er det mindre aktivitet ute ved sykehusene og både ventetider og antall ventende er vanligvis høyere ved slutten av august enn ved årsskiftet og om våren.

Ventelistesituasjonen for andre tertial 2002 presenteres fredag 27. september av Norsk pasientregister.

Kontaktpersoner:
Seniorrådgiver Per Skretting, tlf 22248297
Rådgiver Torunn Omland Granlund, tlf 22248752