Helsebudsjettet 2004:
Prioriterer dem som trenger det mest

- Regjeringen prioriterer psykisk helse i budsjettet for 2004, og bevilgningen til Opptrappingsplanen økes med 700 mill. kroner. Det er en høy aktivitetsvekst i sykehus i 2003. Budsjettopplegget gir sykehusene grunnlag for å videreføre om lag dette aktivitetsnivået. Behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere styrkes, og regjeringen øker satsingen på lindrende behandling. I tillegg legges det frem en folkehelsepakke med forslag til en samlet bevilgning på 131,4 mill. kroner. Helsebudsjettet har en profil med vekt på bedre hjelp til dem som trenger det mest, sier helseminister Dagfinn Høybråten.

1. Profilen i budsjettforslaget

Helsedepartementets budsjettforslag for 2004 er på om lag 86,2 milliarder kroner. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 6,1 prosent, eller om lag 5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2003. Budsjettforslaget innebærer en reell vekst på om lag 2,7 milliarder kroner sammenlignet med årets budsjett. Av dette utgjør ca. 700 mill. kroner vekst på trygdeområdet, som i stor grad er gjelder refusjon av legemiddelutgifter. Det blir 1,2 milliarder kroner mer til sykehusbehandling neste år, og 700 mill. kroner mer til Opptrappingsplanen for psykisk helse. De viktigste satsingene på Helsedepartementets område neste år fordeler seg slik (reell vekst i forhold til saldert budsjett for 2003):

- Mer til sykehusbehandling 1200 mill. kroner
- Opptrappingsplanen for psykisk helse 700 mill. kroner
- Tilskudd til store sykehusprosjekt 297 mill. kroner
- PET-maskin >(Over UFDs budsjett) 43 mill. kroner
- Opptreningsinstitusjoner 34 mill. kroner
- Legemiddelassistert rehabilitering 20 mill. kroner
- Lindrende behandling 15 mill. kroner
- Tannhelse 6 mill. kroner
- Folkehelsearbeid 24 mill. kroner
- Større mattrygghet 13 mill. kroner
- Forskning innen medisin og helse 10,5 mill. kroner

2. Fortsatt høy aktivitet i sykehusene

Regjeringen forslår å bevilge 1,2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2004 sammenlignet med saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Budsjettet legger til rette for en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som for 2003.

Dette forutsetter at de regionale helseforetakene effektiviserer med ytterligere om lag 400 mill. kroner utover det som tidligere har vært forutsatt for å komme i balanse i 2004. Effektiviseringskravet innebærer en betydelig utfordring for de regionale helseforetakene i den kommende perioden.

Ressursbruk og innsats skal være i tråd med overordnede helsepolitiske målsetninger og prioriteringer. Det er nødvendig å rette styringsmessig oppmerksomhet mot at ressursene brukes på prioriterte områder, og motvirke vridningen bort fra områder som ikke omfattes av innsatsstyrt finansiering som for eksempel psykiatri. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil underbygge et slikt mål. Regjeringen foreslår derfor å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene tilsvarende en reduksjon i satsen for innsatsstyrt finansiering (ISF-satsen) fra 60 til 40 pst. og en tilsvarende reduksjon i poliklinikksatsene.

Som varslet i budsjettet for 2003 er det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygninger og utstyr. Disse verdiene vil nå bli lagt inn i foretakenes regnskap.

Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Hagen-utvalget har foretatt en bred gjennomgang av finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten. Denne gjennomgangen følges opp i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten som vil bli lagt frem i tilknytning til statsbudsjettforslaget for 2004. Det er lagt vekt på at inntektssystemet skal være forutsigbart. Regjeringen foreslår å videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell med innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning. Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag. Det legges opp til at aktivitetsbasert finansiering i fremtiden skal omfatte flere områder innen spesialisthelsetjenesten.

Videreutvikling av ISF-ordningen

Regjeringen foreslår 5 mill. kroner til arbeid med å utvikle et pasientklassifiseringssystem. Et slikt system skal systematisere sykehusopphold eller behandlingsaktivitet etter medisinsk-faglige kriterier og etter kostnad. Dette gjør det mulig å sammenligne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehusene. Det mest kjente, eksisterende systemet for pasientklassifisering er ”diagnoserelaterte grupper” (DRG). I den kommende stortingsmeldingen om inntektssystem for spesialisthelsetjenesten foreslås det å utvikle klassifiseringssystemer for pasientgrupper som i dag ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette gjelder innen psykiatri og høyspesialiserte somatiske tjenester. I tillegg skal det lages et enhetlig kodeverk for laboratorieprøver.

Utvider pasientopplæringstaksten

Helsedepartementet foreslår at de polikliniske takstene for opplæringsprogram for pasienter kan brukes uavhengig av diagnose fra 2004. I dag kan det bare gis refusjon for tverrfaglig pasientopplæring ved diabetes, nyresvikt og astma. Hensikten med opplæringsprogrammene er å gi pasientene bedre kontroll med og innsikt i egen sykdom, og dermed forståelse for bedre mestring. Målet er at pasientopplæringen skal føre til at pasientene trenger å gå sjeldnere til kontroller.

Syketransport

Stortinget har til behandling et forslag om å overføre ansvaret for syketransport fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Syketransport vil fortsatt være en pasientrettighet som ikke begrenses av foretakenes økonomi. Målet med overføringen er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten. Endringen forventes å føre til reduserte utgifter til syketransport.

Store utbygginger

I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene – fase 2 av ny universitetsklikk i Trondheim, Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås et opplegg som legger til rette for videreføring av planarbeid og igangsetting. Det forutsettes at foreliggende planer gjennomgås av foretakene på basis av dette opplegget. Regjeringen foreslår for 2004 å bevilge et samlet investeringstilskudd til de tre utbyggingene på 297 mill. kroner. Helsedepartementets samlede investeringstilskudd til de tre utbyggingene er beregnet til om lag 4,5 mrd. kroner over utbyggingsperioden.

3. Opptrappingsplan for psykisk helse styrkes og forlenges

Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det øremerkes 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2004. Av dette får kommunene om lag 1,2 mrd. kroner i øremerket tilskudd til drift, og helseforetakene om lag 950 mill. kroner til drift. I tillegg kommer bevilgninger til refusjoner, investeringer og statlige tiltak.

I perioden 1999-2004 vil det bli gitt 3400 tilsagn om bygging av boliger tilrettelagt for psykisk syke. Dette betyr at måltallet for opptrappingsperioden planlegges nådd i 2004.

Opptrappingen fra 2003 til 2004 - 700 mill. kroner

Regjeringen foreslår en økning fra 2003 til 2004 på om lag 700 mill. kroner til Opptrappingsplanen. Dette er den største økningen i løpet av ett år i hele planperioden.

Tiltak overfor barn og unge gis økt prioritet.

Økningen omfatter både styrking av tjenester i kommuner og regionale helseforetak, samt andre statlige tiltak. 236 mill. kroner foreslås til kommunale tjenester, inkludert 70 mill. kroner til boliger tilrettelagt for psykisk syke. De siste 913 tilsagnene om tilrettelagte boliger planlegges gitt i 2004 slik at måltallet i Opptrappingsplanen om 3400 boliger nås.

Spesialisthelsetjenesten styrkes med 410 mill. kroner og av dette er det avsatt 230 mill. kroner til investeringer. 55 mill. kroner skal gå til statlige stimuleringstiltak, herunder bl.a. arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser, brukertiltak, økt kompetanse og til tiltak mot vold og traumatisk stress.

Planperioden forlenges ut 2008

Stortinget har i 2003 bedt Regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Gjennomgang av status og tilbakemeldinger viser at det er behov for ytterligere innsats rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år til 2008. Det legges økt vekt på enkelte utviklingsområder, som prioriteres allerede i 2004:

• Barn og unge, jf. Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse
• Økt innsats i kommunene – videreutvikle lokale tjenester og utbygging av tilrettelagte boliger
• Kultur og holdningsendring i tjenesteapparatet med vekt på brukerperspektiv og mestring
• Omstille spesialisttjenesten med videre utvikling av distriktssentre og bedre akuttfunksjonene
• Arbeid og sysselsetting i samarbeid med A-etat, Trygdeetaten og kommunene.
• Bedre tilbud til særskilte grupper bl.a. personer med rus- og psykiske problemer (dobbeltdiagnose), spiseforstyrrelser, eldre med psykiske lidelser, ofre for vold og traumatisk stress og selvmordsutsatte.
  

4. Styrking av folkehelsearbeidet

Oppfølging av tiltakene i St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge er en prioritert oppgave neste år. Regjeringen foreslår å bevilge 131,4 mill kroner til en folkehelsepakke i 2004. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, medregnet 4,3 mill. kroner til forskning innen fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse. I tillegg følges tiltak for å forebygge psykiske problemer og lidelser opp gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse.

Det foreslås bevilget 66,7 mill. kroner til forebyggende arbeid innenfor områdene kost, mosjon og røykfrihet. I tillegg foreslås det bevilget i alt kr 20,1 mill. kroner til frukt og grønt i skolen, som er en fordobling i forhold til årets budsjett. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Det skal gjennomføres systematisk utprøving av tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen og gode rammer rundt skolemåltidet. Det tobakkskadeforebyggende arbeidet vil omfatte gjennomføring av massemediakampanjer, skoleprogrammer, etablering av røykfrie sykehus, røykfrie serveringssteder og hjelp til røykeslutt.

Regjeringen innfører en ordning med ”grønn resept” for å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamentell behandling. Det er foreslått bevilget 5 mill. kroner til oppfølging og videreutvikling av ordningen.

For å styrke infrastrukturen for det lokale folkehelsearbeidet foreslås det bevilget 10 mill. kroner for å stimulere til en nasjonal offentlig folkehelsekjede med partnerskap mellom stat, fylkeskommune og kommune.

For å sikre at helsekonsekvensutredninger blir tatt i bruk som verktøy sentral og lokalt, ønsker regjering å utvikle et nasjonalt kompetansemiljø på området. Det er også behov for å bygge opp nasjonal kompetanse for å få til en utvikling av politikkområdet sosial ulikhet i helse. Regjeringen foreslår at Sosial- og helsedirektoratet styrkes med 4 mill. kroner for å starte arbeidet med å bygge opp kompetansemiljøer på disse områdene.

Regjeringen foreslår å styrke Statens stråleverns budsjett med 1 mill. kroner til utvikling av et system for UV-varsling og utvikling av et nytt register over strålekilder.

5. Bedre lindrende behandling – omsorg ved livets slutt

Regjeringen satser videre på å styrke tilbudet om bedre omsorg ved livets slutt. Det er fortsatt behov for utbygging av tilbudet om lindrende behandling, og regjeringen foreslår å øke bevilgningen til sykehusbasert behandling og tilbud utenfor sykehus med til sammen 15 mill. kroner. I tillegg kommer videreføring av takst for poliklinisk virksomhet og støtte til drift av kompetansesentra for lindrende behandling. Det foreslås en samlet særskilt bevilgning til lindrende behandling på 55 mill. kroner i 2004.

6. Økt hjelp til rusmiddelmisbrukere
- Fokus på å få bort ventelistene for LAR

Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til LAR foreslås økt med 20 mill. kroner til 179,1 mill. kroner neste år. Bevilgningen fordeles på de regionale sentrene, i tillegg til at man vil starte arbeidet med å etablere et eget tiltak i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere med 43,4 mill. kroner. Samlet bevilgning til rehabilitering og helsetiltak for rusmiddelmisbrukere over Helsedepartementets budsjett blir dermed 222,5 mill. kroner.

7. Satsing på alternativ behandling

Regjeringen vil sette av til sammen 7,7 mill. kroner til området alternativ behandling, en styrking på 4 mill. kroner i forhold til 2003. 3 mill. kroner skal gå til å styrke forskningen. Regjeringens politikk tar utgangspunkt i lovforslaget Om lov om alternativ behandling av sykdom m.v., og bygger på hensynet til befolkningens selvbestemmelsesrett på den ene siden og hensynet til beskyttelse av pasientene på den annen side. Bevilgningen skal i hovedsak gå til:

• tilskudd til etablering av frivillig registerordning alternative utøvere
• tilskudd til etablering av infobank om alternativ behandling
• tilskudd til etablering av samarbeidsforum mellom myndigheter og utøvere og sekretariat for forumet
• tilskudd til utredning av utdanninger bl.a. med sikte på vurdering av autorisasjon
  

8. Bedre mattrygghet – ny vitenskapskomité

Arbeidet med mattrygghet foreslås styrket med 18 mill. kroner over Helsedepartementets budsjett. Som ledd i omorganisering av matforvaltningen, med bl.a. etablering av nytt mattilsyn fra årsskiftet, skal det etableres en egen vitenskapskomite for mattrygghet, administrativt underlagt Helsedepartementet. Komiteen skal gjøre vitenskaplige risikovurderinger for Mattilsynet. Vurderingene blir et viktig grunnlag for etablering av beskyttelsesnivå og fastsettelse av forskrifter og instrukser. Sekretariatet for komiteen skal holde til på Nasjonalt folkehelseinstitutt, men skal arbeide uavhengig av instituttet. Bevilgningsforslaget innebærer en økning på 13 mill. kroner fra i år. Arbeidet med mattrygghet styrkes også ved at det foreslås 5 mill. kroner til norsk deltakelse i Den europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA).

9. Bedre offentlig tannhelsetilbud

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til tannhelsefeltet under programområdet Helsevern med 6 mill. kroner til 54,5 mill. kroner. I tillegg kommer 50 mill. kroner til økt trygderefusjon til pasienter som har mistet tenner på grunn av periodontitt. Hovedformålet med tilskuddet er å bidra til geografisk likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer og bedring av tannhelsen i befolkningen, spesielt for barn og unge. Bevilgningen til tannhelsetiltak omfatter bl.a.:

• økt tilskudd til spesialistutdanning og odontologiske kompetansesentra
• økt tilskudd til fylkeskommunale prosjekter som skal bidra til bedre geografisk fordeling av tannleger og tannpleiere
• økt tilskudd til tiltak angående bruk av tannbehandlingsmaterialer
• bred utredning av tannhelsefeltet
  

10. Ny PET-maskin

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett foreslås det å legge til rette for å etablere et positronemisjonstomografi-(PET-)skannertilbud i Helse Sør. PET-senteret skal komme alle de regionale helseforetakene til gode. Investeringen er anslått til 93. mill. kroner, ikke medregnet investeringer i bygg. Det er gitt tilbud om delfinansiering på 25 mill. kroner fra en ekstern virksomhet og 25 mill. kroner fra Norges forskningsråd. De resterende 43 mill. kroner foreslås bevilget i budsjettet for 2004.

11. Styrker atomulykkesberedskapen

Atomulykkesberedskapen skal styrkes neste år, bl.a. gjennom videreutvikling av prognoseverktøy for beregning av spredning av radioaktive stoffer i luft, gjennomføring av en større nasjonal øvelse og oppgradering av det automatiske varslingsnettverket. Beredskapen foreslås styrket med 4 mill. kroner innenfor Kriseutvalget for atomulykkers langtidsplan.

12. Forebygging av uønskete svangerskap og abort

Det skal lages en ny handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort, som en fortsettelse av planen for 1999-2003. I den nye planen skal det legges vekt på tiltak som kan medvirke til fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne. I handlingsplanen vil det bli rettet særlig fokus på tiltak som kan gi ungdom etisk reflektert kunnskap om kropp, seksualitet, prevensjon og samliv, tiltak rettet mot ungdom og unge voksne med ikke-vestlig kulturbakgrunn og på bedre informasjon fra helsetjenesten til abortsøkende kvinner.

Det foreslås bevilget 21,6 mill. kroner til oppfølging av handlingsplanen, hjelpetelefonene og til kompetansetiltak, en styrking på 1 mill. kroner fra 2003. I tillegg foreslås bevilget 14,6 mill. kroner til Amathea (tidligere Alternativ til abort i Norge), en økning på 0,5 mill. kroner.

13. Forskning

Regjeringen vil også neste år satse høyt på forskning på stamceller fra føde mennesker. Målet er å styrke og utvikle kompetansen når det gjelder grunnforskning og klinisk forskning med stamceller fra fødte mennesker med sikte på behandlingstilbud til pasienter med alvorlig sykdom. Helsedepartementet ønsker å styrke satsingen på dette forskningsområdet med 3 mill. kroner, slik at den samlede bevilgningen blir 8 mill. kroner i 2004.

Som oppfølging av kvinnehelsestrategien i folkehelsemeldingen foreslås 3 mill. kroner til styrking av forskning på dette feltet. 2 mill. kroner skal gå til Norges forskningsråd, bl.a. til forskning på forebygging og behandling av osteoporose, og 1 mill. kroner til Nasjonalt folkehelseinstitutt til forskning på kvinners psykiske helse.

Blant de eldre forekommer meldte bivirkninger ved bruk av legemidler hyppigst hos kvinner. Helsedepartementet ønsker å styrke satsingen med 0,3 mill. kroner til studier av bivirkningsprofil av legemidler for denne gruppen.

14. Egenbetaling

Egenandelstak 1, som omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser ifm. behandling i helsetjenesten, ble fra 2001 til 2002 satt ned med 100 kroner til 1 350 kroner, og har stått uendret de siste to årene. Frikortgrensen er nå reelt sett 12 prosent lavere enn da ordningen ble innført for 19 år siden. Ordningen ble innført for å skjerme pasienter med store helseutgifter, og omfattet den gang 140 000 brukere. I år når nærmere 900 000 pasienter frikortgrensen. Fordelingseffekten av egenandelstak 1 er liten, og ordningen er lite treffsikker med tanke på å skjerme storbrukere av helsetjenester. For å bedre skjermingen av lavinntekstgrupper med store helseutgifter fikk minstepensjonister i 2003 fullt fritak for egenandeler på blå resept. I tillegg ble det innført et egenandelstak 2 som gjelder bl.a. opphold på opptreningsinstitusjoner og tannbehandling.

Med dette som bakgrunn foreslår regjeringen at egenandelstak 1 økes fra 1 350 til 2 500 kroner i 2004. Egenandelstak 2 foreslås uendret fra 2003 til 2004 på 4 500 kroner. Egenandelstakene vil samlet gi storbrukerne en betydelig skjerming. Budsjettvirkningen av forslaget anslås å være ca. 800 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at egenandelen for røntgenundersøkelse økes fra 155 til 185 kroner i 2004. Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 190 til 220 kroner tur/retur. For disse to forslagene regnes det med en samlet innsparing på 85 mill. kroner.