Regjeringen legger fram Stortingsmelding om inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Regjeringen har i dag lagt fram Stortingsmelding om inntektssystem for spesialisthelsetjenesten (St.meld. nr.5 (2003-2004)). Det foreslås et inntektssystem som viderefører hovedtrekkene i dagens ordning. Endringene skal i større grad understøtter det helhetlige ansvaret de regionale helseforetakene er gitt og som gir bedre grunnlag for en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med politiske prioriteringer. I tillegg legges det bedre til rette for forebygging og at spesialisthelsetjenester kan ytes nærmere pasientens bosted.

Med sykehusreformen er de fem regionale helseforetakene gitt ansvaret for å gi befolkningen sykehustjenester og andre spesialisthelsetjenester. Som forutsatt da sykehusreformen ble vedtatt, følges den nå opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten. Et viktig utgangspunkt for stortingsmeldingen har vært Hagen-utvalgets innstilling fra desember 2002 og høringsuttalelsene til denne.

Videreutvikle innsatsstyrt finansiering

Regjeringen foreslår å videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell med innsatsstyrt finansiering (ISF) og basisbevilgning. ISF-ordningen har bidratt til at flere pasienter har fått behandling og at ventetidene for behandling har gått ned. Det frie sykehusvalg, understøttet av prinsippet om at "penger følger pasienten" skal fortsatt stimulere sykehusene til god, rask og effektiv behandling. Samtidig er det nødvendig å ha økt fokus på at ressursene brukes på prioriterte områder og pasientene med størst behov. Regjeringen vil styrke behandlingstilbudet for pasienter med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere og vil legge økt vekt på forebygging i spesialisthelsetjenesten. Dette er helsetjenester som i det alt vesentlige finansieres av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Derfor tilrås det å øke basisbevilgningen tilsvarende en reduksjon av ISF-satsen fra 60 til 40 prosent. Poliklinikksatsen foreslås redusert i samme omfang. Basisbevilgningen økes tilsvarende, slik at de regionale helseforetakene mottar samme inntekter med uendret aktivitet.

Lignende endringer foreslås for private laboratorier og røntgeninstitutt og private avtalespesialister og psykologer. Økt finansielt ansvar for de regionale helseforetakene gir bedre forutsetninger for å planlegge det samlede spesialisthelsetilbudet i tråd med behovene i befolkningen Private tjenesteytere skal fortsatt være et supplement og korrektiv til de offentlige.

Det tas sikte på å videreutvikle ISF-ordningen slik at pasientbehandling som i dag ikke omfattes, for eksempel psykiatrisk behandling, på sikt lar seg inkludere i ordningen. Ved at de aktivitetsbaserte tilskuddene utvides til å dekke en større del av sykehusenes aktivitet, reduseres faren for uønskede vridninger i pasienttilbudet som følge av at de økonomiske rammebetingelsene er forskjellige.

Forebygging

Det legges mer til rette for forebyggende arbeid ved at poliklinisk takst for pasientopplæring foreslås utvidet til å omfatte alle pasientgrupper. Tidligere har denne taksten kun vært gitt til pasienter med astma, diabetes eller nyresvikt.

Desentralisert spesialisthelsetjeneste

Det er viktig at helsetjenester ytes slik at pasienten ikke må reise unødvendig. Regjeringen ønsker å bedre mulighetene for å yte spesialisthelsetjeneste nærmere pasientens bosted. Det foreslås at dagens forsøksordning med ISF-refusjon for dialyse og cellegiftbehandling som ledd i desentralisert spesialisthelsetjeneste utenom sykehus, gjøres landsdekkende og permanent. For fødestuer utenfor sykehus, foreslår Regjeringen at de regionale helseforetakene får et overordnet drifts- og fagansvar. Kommunene skal fortsatt ha ansvar for viktige primærhelsetjenesteoppgaver som svangerskapskontroll og helsestasjoner.

Private sykehus

Det tas sikte på at private sykehus som har inngått avtale med regionale helseforetak om å utføre pasientbehandling for disse, også skal kunne utløse poliklinisk refusjon slik tilfellet er for behandling som omfattes av ISF-ordningen.

Forskning

Det foreslås at deler av fordelingen av midler til forskning gjøres avhengig av antall doktorgrader og forskningspublikasjoner. Samarbeidsorganene mellom universitetene og de regionale helseforetakene foreslås styrket ved at disse skal kunne vedta disponeringen av forskningsmidlene. Ved uenighet vil foretaksmøtet avgjøre saken.

Ny inntektsfordeling

Det foreslås ny inntektsfordeling mellom regionale helseforetak med utgangspunkt i Hagenutvalgets forslag til fordelingsnøkkel. Regjeringen har samtidig sett det som nødvendig å dempe omfordelingsvirkningene i forhold til det som ville fulgt av utvalgets forslag. Omfordelingen foreslås gjennomført over en femårsperiode.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Hans Knut Hauge, 22 24 84 60