Nasjonal kreftstrategi: Kvalitet – kompetanse – kapasitet

I dag kl. 13 overleveres nasjonal kreftstrategi til helseminister Dagfinn Høybråten. Det var Dagfinn Høybråten som høsten 2003 nedsatte en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til en ny nasjonal kreftstrategi. Arbeidsgruppen har vært ledet av avdelingsdirektørHans Petter Aarsethi Sosial- og helsedirektoratet.

Kreftforeningen har vært pådriver for dette arbeidet og har finansiert arbeidsgruppens arbeid.

I 2001 ble 22 468 personer rammet av kreft, det var 11 prosent flere enn i 1995. Det er ventet at antall krefttilfeller vil fortsette å stige. I dag lever mer enn 155 000 personer i Norge som har eller har hatt kreft. Antall årlige nye krefttilfeller vil i 2020 være 26 % høyere enn i dag. Den voldsomme økningen i antall krefttilfeller kan føre til at kreftrammede får et langt dårligere tilbud hvis ikke myndighetene utvider kapasiteten i helsevesenet.

Hans Petter Aarseth forklarer behovet for en oppdatert strategi med at antall krefttilfeller blir flere, behandlingsmetoder som stadig er i utvikling og nyere forskning som skaper behov for nytenkning. Arbeidsgruppen understreker at det er et sterkt behov for bedre kontakt mellom helsepersonell og ansvarlige myndigheter. De etterlyser også mer samsvar mellom helsetjenestens leveringsevne og de forventningene de offentlige instansene signaliserer overfor brukerne.

-Diagnostikk og behandling av kreft må gjennomføres i tråd med nasjonale handlingsprogrammer

Hvis vi skal sikre et likeverdig tilbud i hele landet må de regionale helseforetak sikre at de sykehus som behandler kreft har tilstrekkelig erfaring og kompetanse, og at prosedyrene følger oppdaterte nasjonale standarder utarbeidet av fagmiljøene og myndighetene i fellesskap. Ny behandling bør gjøres tilgjengelig for alle etter at de er blitt vurdert av en nasjonal ekspertgruppe der effekt og kost-nytte veies opp mot andre tiltak. Pasientrettighetene må komme alle til gode, ikke bare de som kjenner og vet å utnytte hvorledes egne rettigheter kan fremmes.

- Økningen av antalleldre vil føre til en økning i antall krefttilfeller

Til tross for at de fleste kreftpasienter er eldre, er behandlingsoppleggene utviklet for aldersgruppen under 65-70 år. På sikt vil det bli en stor økning i aldersgruppen over 70 år, noe som gjør at denne aldersgruppen blir viktig å forberede seg på. Vi mangler fortsatt nødvendig og spesifikk kunnskap for den største pasientgruppen som skal ha behandling for kreft. De eldre har også en høyere risiko for komplikasjoner og bivirkninger ved smertelindrende behandling. Kroppen blir eldre og reagerer annerledes på behandling enn yngre mennesker. Noe som også kompliserer behandlingen er at gamle mennesker ofte har flere sykdommer samtidig.

- Flere vil trenge lindrende behandling

Enda flere pasienter vil få behov for lindrende behandling. Dermed vil god behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke forutsette at vi får etablert og forsterket en sammenhengende kjede mellom sykehus og primærhelsetjenesten både for det praktiske arbeidet og for å bedre kompetansen. Det må gis plass til lindrende behandling i sykehjemmene og palliasjon (lindrende behandling) må gjøres til et eget fagfelt.

-Senskader etter kreftsykdom ofte livtruende

Senskader etter kreftsykdom og/eller behandling er et alvorlig og noen ganger livstruende problem for mange pasienter. Både barn og voksne lider av uopprettelige skader etter tidligere behandling. Det anbefales at forskning og kartlegging av langtidseffekter, langtidsbivirkninger og senskader som følge av kreftsykdom og behandling må bli en strategisk satsing. Et kompetansesenter for forskning på langtidseffekter og senskader etter kreftbehandling bør opprettes.

- Heldigvis er det stadig flere mennesker som overlever kreft, og lever med kreft og til dels lever gode liv, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen. Spesielt mange unge har gode prognoser nå. Det vi vet som et resultat av dette er at mange får flere typer senskader. Noe vi ikke visste før, men som vi oppdager nå. Det er viktig med bedre oppfølging av spesielt yngre pasienter ettersom mange får varige men etter sykdom og behandling. Dette fører ofte til avbrutt skolegang og studier og endring av planer for utdanning og yrkesvalg – samt sosial tilpasning.

Kontaktpersoner:
Hans Petter Aarseth, avd.dir. Sosial- og helsedirektoratet, tlf. 90534625
Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, tlf. 99 54 19 17