Jeg vil takke for at Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening tar opp dette viktige temaet. NSH tar opp mange aktuelle problemstillinger i helsevesenet, men så vidt jeg vet er det første gang dere setter opp røyking som tema.

Røyking tar livet av mer enn 20 nordmenn hver dag. Sykehusene bruker hvert år om lag 2 milliarder kroner på å hjelpe personer som har pådratt seg sykdom på grunn av røyking. Rikstrygdeverket har nylig foretatt en analyse som viser i tillegg at trygdens utgifter til sykepenger, rehabiliterings- og attføringspenger og uførepensjon som skyldes røyking årlig er i overkant av 1,6 milliarder kroner. 1Se vedlagte brev av 29.10.02 fra Rikstrygdeverket.

La meg si med en gang. Alle som blir syke skal få hjelp, uansett om det er selvforskyldt eller ikke. Men når de kommer på sykehus bør de motiveres så langt det er mulig til å stumpe røyken. Det gjøres ikke ved at pasienten møtes av en sky med røyk utenfor inngangen til sykehuset eller at det lukter røyk av de ansatte. Sykehusansatte er viktige rollemodeller når det gjelder røyking. Mange vil mene at det umulig kan være så farlig å røyke når selv ansatte på sykehus gjøre det.

Det er 10 år siden Sosialdepartementet mente at tiden var moden for å innføre røykfrie helseinstitusjoner. I løpet av de årene som er gått, er kunnskapen om helseskadene ved både aktiv og passiv røyking økt.

Nå VET vi at passiv røyking fører til helseskade – dvs. at røyking ikke bare er til sjenanse, men også til skade for andre. Dette er viten som gir våre medarbeidere innen helsetjenestene et særlig ansvar.

Det røykes nå i mindre grad ved norske sykehus enn for 10-15 år siden. En undersøkelse som Norsk Gallup har gjort for Sosial- og helsedirektoratet viser at de fleste sykehus er røykfrie innendørs for ansatte. Mange sykehus har også innført røykfrie inngangspartier. Ved fire av ti sykehus er det ikke lov til å røyke i arbeidstøy. Undersøkelsen viser også at 98 prosent av topplederne på sykehusene ser det som svært eller ganske viktig at sykehusene blir helt røykfrie, det vil si at ansatte ikke røyker i arbeidstiden. I følge undersøkelsen er det i dag bare 18 prosent av sykehusene som er helt røykfrie.

Røykfrihet er en rettighet. Alle skal ha vern mot passiv røyking, enten de er syke, friske, små barn, ungdommer eller voksne. Jeg vil understreke at det er dette som er poenget. Det er ikke de som røyker dette dreier seg om i denne sammenheng, men dem røyken for øvrig går ut over. I dette tilfelle dreier det seg i hovedsak om pasientene, men også om flertallet av helsepersonellet som ikke røyker.

Over en million nordmenn røyker. De fleste av dem angrer bittert på at de begynte, men de har vanskeligheter med å slutte. Røyking er sterkt avhengighetsskapende, både fysisk og psykisk. For noen er det vanskeligere å slutte enn for andre, men det finnes hundretusener av eks-røykere i landet. Det går altså an å slutte. Dere som er her på denne konferansen bør være sentrale i dette arbeidet. Dere og andre kan bidra til at de ansatte får hjelp til å stumpe røyken. Det finnes forskjellige måter å gjøre det på, en av dem er å ha røykeavvenningskurs i grupper. Sosial- og helsedirektoratet har i år utdannet 110 instruktører over hele landet som kan drive med røykeavvenning. Alle sykehus bør tilby sine ansatte røykeavvenningskurs. Erfaringer fra flere sykehus viser at det er stor interesse for slike kurs. Hvis tilbud om hjelp til røykeslutt kombineres med restriksjoner, gir dette gode resultater. Mitt klare råd til restriksjoner er at ingen ansatte ved norske sykehus skal røyke når de er på jobb. I år er dette et råd. Stadig flere sykehus følger dette. Målet er at alle sykehus blir røykfrie.

Er dette for mye å kreve av sykehusansatte? Nei. Det er ingen annen yrkesgruppe i dette landet som til de grader ser hvilke skader som røyken gir. Pasienter får hjerteinfarkt, slag, kreft, KOLS og mange andre sykdommer som man pådrar seg av røyking. Helsepersonell ser daglig mennesker som sliter med sine sykdommer. Alle sykehusansatte, helsepersonell, renholdere, teknisk personell og administrasjon er ansatt for at pasientene skal få god behandling og pleie. Alle har ikke pasientkontakt, men jeg mener at reglene om røykfrihet må gjelde alle. Det at sykehusansatte røyker gir en dårlig signaleffekt, uansett hvilken type jobb de har.

Vi vet at for en rekke lidelser er prognosen direkte avhengig av hvorvidt pasienten røyker. Det gjelder for eksempel risikoen for komplikasjoner i form av blodpropp og koldbrann p.g.a. nedsatt blodsirkulasjon etter operasjoner. Røykestopp i 4-8 uker foran operasjonen innebærer en dramatisk reduksjon i risikoen for komplikasjoner.

For vel et år siden gikk Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og LO-sentralt ut og krevde røykfrie serveringssteder. De ville ikke lenger finne seg i at ansatte ved serveringssteder skulle bli syke av å jobbe der. Det at arbeidstakerorganisasjonene ønsket røykfrihet betydde mye for at regjeringen bestemte seg for høringsforslaget om røykfritt uteliv. Jeg er glad for at noe lignende skjer i helsevesenet. Jeg har med glede lagt merke til at både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Helse- og Sosialforbundet og Kommuneforbundet går inn for at ansatte i sykehusene ikke skal røyke når de er på jobb – av hensyn til pasientene. De ønsker at dette skjer allerede fra 1. mars neste år. Dette er et flott initiativ, og mange pasienter og ansatte vil hilse det velkommen. Jeg ser av programmet at flere av organisasjonene skal innlede om dette senere i dag.

På en del sykehus og andre arbeidsplasser er det ikke lov å røyke i arbeidstiden, men noen gjør det likevel. De mener at arbeidsgiveren ikke har rett til å nekte dem å røyke. Dersom det foreligger en arbeidsavtale som krever røykfrihet i arbeidstiden samt eventuelle sanksjoner hvis man allikevel røyker, kan arbeidsgiver følge de avtalefestede reglene ved brudd på avtalen. Det er selvsagt at arbeidsgiver griper inn når en ansatt drikker i arbeidstiden, og det blir ikke akseptert at noen kommer en time for sent hver dag. Arbeidsgiver kan ikke kreve at ansatte ikke røyker, men de kan kreve at de ikke røyker i arbeidstiden. Sykehuset Østfold ble erklært røykfritt den 1. september. Nå kan verken ansatte eller besøkende røyke. Det at det ikke er lov å røyke står i stillingsannonsene. Jeg er enig med sykehusets personaldirektør, Anne-Lise Gamst, som har sagt følgende til NRK: " Det er et fritt valg om man vil søke her, når man på forhånd vet at på dette sykehuset røyker man ikke i arbeidstiden".

Jeg har tidligere sagt at røyk er sterkt avhengighetsskapende. Jeg kan likevel ikke godta argumentet om de ansatte ikke klarer å holde seg røykfrie den tiden de er på jobb. For å lykkes i arbeidet med røykfrie sykehus er det likevel viktig at sykehusledelsen og de ansatte må spiller på lag, og at alle blir involvert i prosessen for å sikre et miljø som kan være til glede for både pasienter, pårørende og ansatte.

En svensk undersøkelse viser at røykere har opp til åtte flere sykefraværsdager enn de som ikke røyker. For mange ansatte kan det også deler av arbeidstiden gå med til røyking. En undersøkelse som Ullevål Universitetssykehus foretok i 1999 viste at røykerne i gjennomsnitt røykte 4,8 sigaretter i arbeidstiden per dag, dvs. at de brukte mer enn 30 minutter hver dag på å røyke. Jeg synes ikke argumenter knyttet til virksomhetenes økonomi og effektivitet er de viktigste for å innføre røykfrie sykehus, men det er liten tvil om at alle virksomheter, også sykehus, vil være tjent med at de ansatte er røykfrie.

Hva med pårørende? Skal også de omfattes av forbudet mot å røyke. Jeg mener det. De aller fleste er på besøk hos familie eller venner i forholdsvis kort tid om gangen. De må kunne klare å holde seg røykfrie i den tiden. Fra neste år vil jeg åpne for salg av nikotinerstatningsprodukter i dagligvarehandelen. Det blir da enklere for pårørende å kjøpe nikotintyggegummi dersom røyksuget blir for sterkt. Jeg er klar over at noen gjester oppholder seg på sykehuset over lengre tid, men mener at også disse kan være røykfrie når de er på sykehusets område. Røyking fører til sykdom og død. Røyking og sykehus hører ikke sammen!

Men pasientene må vel få lov til å røyke? Ja, kanskje noen. Jeg mener at det er helt uaktuelt at pasienter på barselavdelinger skal røyke. Hvis en pasient ligger inne på sykehus på grunn av hjertesykdom synes jeg også at vedkommende skal motiveres til røykeslutt i stedet for å gi vedkommende mulighet til å røyke. På Feiringklinikken står det i innkallingsbrevet at klinikken er røykfri både for pasienter og pårørende. De blir også anbefalt å ta en tur innom apoteket for å kjøpe hjelpemidler hvis de tror at de ikke klarer å holde seg unna røyken. Kanskje dette bør skrives i innkallingsbrevene ved andre sykehus også. Et sykehusopphold vil for mange være en god anledning til å stumpe røyken. Mange røykere vil ha en ekstra motivasjon for røykeslutt mens de er innlagt på sykehus. Jeg vil likevel ikke gå så langt som å si at ingen pasienter skal få lov til å røyke når de er på sykehus. Mange sier at vi kan ikke ta røyken fra døende mennesker som har sin siste tid på sykehuset. Heldigvis er det ikke mange pasienter dette gjelder. Det nye kreftbygget på Ullevål som skal stå ferdig i 2005 skal for øvrig være helt røykfritt. Sanderud psykiatriske sykehus har vært røykfritt i flere år. Det går an.

Undersøkelsen som Gallup har gjennomført for Sosial- og helsedirektoratet viser at det selges tobakk på et flertall av landets sykehus. Det er betenkelig at det på sykehus selges et produkt som tar livet av annenhver faste bruker. Helseforetakene bør derfor inngå forhandlinger med driverne av kioskene om å stoppe dette salget. Det må være en selvfølge at en ved inngåelse av nye kontrakter om kioskdrift sikrer at det ikke skal skje noen form for salg av tobakksvarer.

Vel halvparten av landets sykehus har etablert et tilbud om hjelp til røykeslutt for sine ansatte. Erfaring viser at effekten av restriksjoner er større hvis en samtidig tilbyr hjelp til røykeslutt, og jeg mener derfor at alle sykehusansatte bør ha tilbud om hjelp tilgjengelig.

Et flertall av sykeshusene våre sier at de har behov for å øke sin kompetanse innen røykeavvenning. Dette viser at vi har en jobb å gjøre. Jeg vil ta kontakt med Sosial- og helsedirektoratet for å om hvordan dette best kan gjøres.

Røykfrie sykehus er ikke bare et tema i Norge. Det er etablert et europeisk nettverket av røykfrie sykehus, "European Smoke-free Hospital Network." Dette er en union av europeiske land som arbeider for røykfrihet i sykehus. I dag består nettverket av representanter fra Belgia, Spania, Frankrike, Italia, Luxemburg, Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Irland, Portugal og Østerrike. Sykehus som deltar i nettverket må først skrive under på et "letter of commitment", deretter følger et ti punkters program som beskriver en europeisk minimumsstandard for røykfrie sykehus, som skal innføres trinnvis. Det som er viktig for norske sykehus er at Det Europeiske Nettverket av Røykfrie Sykehus gir råd og støtte til alle impliserte, både innenfor og utenfor EU. Informasjon om nettverket kan fåes via Internett eller av Sosial- og helsedirektoratet.

Mens vi arbeider hardt for å redusere røykingen i Norge, må vil ikke glemme at vi har mektige motstandere. På Verdens røykfrie dag var generaldirektør i WHO, Gro Harlem Brundtland i Oslo for å dele ut årets røykfri-pris til LO-leder Gerd Liv Valla. Her sa hun blant annet at tobakksindustrien gjennom markedsføring og reklame er mestere i å forvrenge virkeligheten. Ustraffet selger de død som liv, sykdom som helse og avhengighet som frihet. Dette skjer på TV, i radio, tidsskrifter, aviser, plakater og på Internett i de fleste av verdens land.

Tall som ble kjent tidligere i år viser at bare i USA brukte de seks største tobakksselskapene den utrolige sum av 9,6 milliarder amerikanske dollar i markedsføring i 2000. Der det er begrensninger og forbud mot reklame, bruker selskapene nå mer penger på å markedsføre sine produkter gjennom butikkutstillinger og gratis gaveartikler.

Vi har reklameforbud i Norge, det er bra. Men vi må ikke undervurdere hvordan både den internasjonale og norske tobakksindustriens informasjonsrådgivere og lobbyister jobber for å hindre vårt arbeid for å bedre folkehelsen. Jeg er derfor glad for sykehuseiere og de ansattes organisasjoner står sammen om dette viktige arbeidet. Da får vi det til.