Helseminister Dagfinn Høybråten

Foredrag på Soria Moria 5. November 2002 for Legeforeningen og Informasjonsforum i sykehus

Pasientmøtet – helsetjenestens kommunikasjonstest

Konferansedeltakere,

I boken " Babels hus" av den svenske forfatteren P. C. Jersild, anmeldt nylig i Legeforeningens tidsskrift , møter vi pensjonisten Primus Svensson 76 år, og hans opplevelser som pasient i et moderne, høyspesialisert sykehus i Stockholm.

Forfatteren beskriver sykehuset som et babelsk tårn preget av intriger, maktbruk og konflikter mellom personer og personalgrupper.

Jersild, som selv er lege, forteller en historie om et sykehus som splitter opp mennesker i organer og sykdomskategorier og som i stor grad bidrar til å behandle pasienten som et objekt.

Selv om boken ble utgitt for nesten 25 år siden, og helsevesenet har utviklet seg mye siden da, føler jeg at vi fortsatt har mye å lære av denne boken, – ikke minst hvordan vi ikke skal opptre overfor pasienten.

Mange mennesker føler seg maktesløse i møtet med helsetjenesten. Møtet mellom pasienten og helsevesenet er selve testen på om helsetjenesten er både menneskelig og etisk forsvarlig.

Som helseminister får jeg mange brev fra folk flest om problemer i forhold til helsevesenet.

Det er interessant å se at flertallet av disse brevene ikke dreier seg om kritikk av selve behandlingen – men om manglende tilgjengelighet til helsetjenesten og manglende informasjon til pasienten og mangel på respekt.

En rekke brukerundersøkelser forteller også sitt tydelige språk om at dette møtet faktisk vurderes som svært viktig for pasientens totale tilfredshet med tjenesten

Mange pasienter lurer på:

• Hva skal skje med meg?
• Hvorfor skal det skje?
• Når får jeg behandling?

Dette tyder på at kommunikasjonen med pasienten fortsatt er én av våre største utfordringer, og at selve møtet mellom helsetjenesten og pasienten er selve grunnlaget for den karakteren helsetjenesten får fra brukerne.

Det handler om å bli sett og møtt som et unikt menneske med det menneskeverd jeg har "En hver har rett til å bli sett", har Ole Paus sagt. Og føyd til at denne retten burde vært skrevet in i grunnloven.

Det handler om å sette seg i det andre menneskets sted – grunnlaget for all barmhjertighet - og hjelpetjeneste.

Det handler om å møte pasienten som et helt menneske- med kropp, sjel og ånd.

En pasient uttalte nylig at:

"Det er viktig at personalet tar seg tid til å informere meg som pasient, slik at all usikkerhet kan skyves til side, og jeg kan føle meg tryggere".

Uttalelsen var fra en kvinne i 40-årene som behandles for kronisk nyresvikt med dialysebehandling tre ganger i uken.

Uttalelsen viser tydelig at tid er en helt nødvendig innsatsfaktor for å sikre god kommunikasjon med pasienten.

Pasienten gir også uttrykk for usikkerhet og manglende informasjon om komplikasjoner etter dialysebehandlingene. At hun i tillegg sendes fram og tilbake mellom to sykehus for undersøkelser, etter feil og manglende kommunikasjon mellom sykehusene, gjør ikke situasjonen tryggere for pasienten.

Dette forteller meg ganske tydelig at her har grunnleggende informasjon og kommunikasjon med pasienten sviktet.

Pasienter med kroniske og livstruende sykdommer trenger langt bedre oppfølging enn det dette eksempelet viser. Dette MÅ spesialisthelsetjenesten nå ta alvorlig.

Vi lever i et kunnskapssamfunn med høyt utdannede mennesker.

Mange pasienter søker selv informasjon om sin lidelse på Internett og er det mest opplyste pasienter i historien. De er krevende pasienter – javel, – men de er pasienter som har forutsetninger for å forstå, for å velge, for å medvirke i behandlingen og mestringen av sin egen sykdom.

Vi må se på pasienten som en viktig ressurs i behandlingen – og som selve hovedpersonen.

Pasientrettighetsloven

Nå har vi fått på plass ny "Lov om pasientrettigheter" og er opptatt av å styrke pasientens rettigheter.

I pasientrettigetslovens § 3-1 omhandles pasientens rett til medvirkning i behandlingen og retten til informasjon spesielt.

Her heter det: "Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon."

Selv om de fleste pasienter i praksis regner med at legen vet best, og dermed følger de profesjonelles råd og anvisninger, så skal altså pasienten tas med på råd. Det forutsetter at pasienten får tilstrekkelig og adekvat informasjon både om diagnosen og behandlingen.

I pasientrettighetslovens § 3-5 heter det også at: "Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene."

For meg betyr dette at en god kommunikasjon og dialog med pasienten er helt grunnleggende for å kunne sikre at informasjonen både blir forstått og bearbeidet.

Det å være syk betyr også at pasienten ikke alltid er like godt i stand til å motta og bearbeide informasjonen han eller hun får, derfor må det etableres gode rutiner for å kvalitetssikre informasjonsflyten. Dette betyr at helsepersonell må bli flinkere til å sikre at informasjonen blir forstått av pasienten.

Verdier i den norske helsetjenesten

I stortingsmeldingen "Om verdier i den norske helsetjenesten"
(St.meld. nr. 26, 1999 - 2000) pekes det på at helsetjenesten i økende grad må venne seg til å legge avgjørende vekt på brukernes egne synspunkter og valg.

Dette betyr at brukermedvirkning ikke bare må sees på som et nytt krav i helsetjenestelovgivingen, men som en viktig ressurs for helsevesenet. Hver enkelt pasient og hver enkelt gruppe av brukere har unike erfaringer som helsetjenesten trenger.

Sårbarheten til en pasient som er i et avhengighetsforhold til en helsetjeneste, gjør at mange pasienter kvier seg for å komme med sine synspunkter, av frykt for at dette kan ha konsekvenser for behandlingen.

Derfor er det viktig å sikre et klima i samhandlingen mellom bruker og tjenesteyter som er naturlig, slik at det ikke oppleves som farlig å komme med egne synspunkter på hvordan tjenesten bør gis.

Brukermedvirkning er et sentralt element i den politikken for modernisering av offentlig forvaltning som Regjeringen fører, og en viktig brikke i Regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter.

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har fra 1. juli 2001 rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Formålet med å utarbeide en individuell plan er:

1. å bidra til at pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har ansvaret for oppfølgingen av pasienten,
2. å kartlegge pasientens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke pasientens bistandsbehov,
3. å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Ansvaret for å koordinere arbeidet med å lage en individuell plan ligger både hos kommunen og i helseforetaket. Det er den delen av helsetjenesten som pasienten henvender seg til, som har plikt til å sørge for at arbeidet med å lage en individuell plan settes i gang.

Målet med individuell plan er å gi pasienten trygghet og forutsigbarhet, avklare ansvarsforhold og sikre samordning av tjenestene.

Når det gjelder barn som har behov for sammensatte tjenester, skal det utarbeides en plan som omfatter tjenester for hele familien.

Ny informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi i helseforetakene er i sterk vekst, både når det gjelder elektronisk pasientjournal og andre administrative rutiner i sykehuset. Nasjonalt helsenett er en sammenkobling av alle nivåer av helsetjenester i et sikkert og lukket nett.

Alle landets legekontorer skal få tilbud om tilknytning til helsenettet, som bl.a. vil gi en overføring av f.eks. elektronisk epikrise.

Forsøk med elektronisk timebestilling gjør at pasienten selv kan være i dialog med sin fastlege, for å tilpasse oppholdet i sykehuset eller den polikliniske avtalen i forhold til sitt dagligliv, for eksempel arbeid og utdanning.

Jeg er overbevist om at teknologien også vil frigjøre nødvendig tid som må brukes til bedre kommunikasjon med pasienten.

Fritt sykehusvalg

For regjeringen er det et prioritert mål å sikre pasienter reelt fritt sykehusvalg.

Retten til fritt sykehusvalg skal nå utvides til også å gjelde private sykehus – under visse forutsetninger. For pasienten er det ikke like lett å skaffe seg oversikt over ventetider ved ulike sykehus. Verre er det for pasienten å skaffe seg kjennskap om hva de enkelte sykehus kan tilby og kvaliteten på det som utføres.

Sosial- og helsedirektoratet har derfor fått ansvaret for å etablere en nasjonal enhet for fritt sykehusvalg innen 1. mai 2003. Enheten får som oppgave å samle, koordinere og formidle eksisterende ventetidsinformasjon og annen relevant informasjon, slik at den enkelte pasient enkelt kan få informasjon som grunnlag for å velge sykehus.

Etableringen av den nye enheten vil gjøre pasienten selv, i samråd med fastlegen, bedre i stand til å velge riktig behandlingssted.

Å sikre pasienten rett til informasjon og medvirkning handler dypest sett ikke om å etablere stadig nye systemer og rutiner. Det handler om å møte pasienten med omsorg, ydmykhet og empati.

Særlig i behandling av pasienter i livets siste fase, kan alle føle at man ofte kommer til kort.

Jeg vil derfor nevne et positivt brev fra en mann med uhelbredelig spiserørskreft. Mannen sendte et rosende brev til sykehusavdelingen som jeg fikk kopi av for ikke lenge siden:

"All den varme, hjelpsomhet og vennlighet jeg møter, bidrar til at min cancer ikke føles så tung å bære, selv med dårlig prognose".

Pasienten uttrykker også at han har fått følelsen av å være den viktigste pasienten ved sykehuset.

Slike brev er hyggelig å lese for meg som helseminister, og viser at vi er på rett vei.

Det er nå nødvendig å utarbeide standarder for god pasientinformasjon.

Jeg er overbevist om at en godt informert og bevisstgjort pasient er en ressurs både for helsevesenet og seg selv.

Lykke til med resten av konferansen!