Kronikk i Aftenposten 5/2 -02 av helseminister Dagfinn Høybråten

Professorene Nils Christie og Aslak Syse ved Universitetet i Oslo har i to kronikker engasjert seg i legemiddelassistert rehabilietering eller såkalt "metadonbehandling", og satt et kritisk søkelys på retningslinjer og system. Deres store engasjement er positivt, og jeg er helt enig i synspunktet at vi må vise åpenhet for endringsbehov. Dette er helt nødvendig for å bedre helsetjenestene til rusmiddelmisbrukere.

Innledningsvis vil jeg slå fast: Rusmiddelmisbrukere har rett til behandling for helseskader så vel som for selve misbruket. Men som for andre som trenger behandling, er det behandleren som til syvende og sist avgjør hvordan behandlingen skal foregå. Like lite som en kreftsyk kan avgjøre hva som er rett behandling for lungekreft, kan rusmiddelmisbrukere alene avgjøre hva som er rett behandling for misbruket. Begge har imidlertid rett til å bli tatt med på råd og bli lyttet til.

Det er ikke akseptabelt at rusmiddelmisbrukere ikke mottar den nødvendige helsehjelp som enhver har rett til. Rusmiddelmisbrukere får ikke den hjelp de bør få fra den ordinære helsetjenesten. Aftenpostens artikkelserie om "helsetiltak på gata" har gitt oss eksempler på dette. Disse tiltakene har avdekket en svært dårlig helsetilstand hos mange misbrukere. Det er tydelig at helsetiltak med en lav terskel dekker et viktig behov, og erfaringene har vist at helsetilstanden hos brukerne er bedret. Det var derfor god grunn for Regjeringen til å legge inn en kraftig styrking av disse tiltakene i år. Nå blir det viktig å finne ut hvordan den ordinære helsetjenesten kan bli bedre til å ta sitt ansvar også for rusmiddelmisbrukere. Det er vi i gang med.

Staten overtar

Rusmiddelmisbruk fører til store helseproblemer. De sidene ved misbruket som går på helsa løs, skal derfor være helseministerens ansvar. Dette er det første organisatoriske grepet vi har gjort for å gjøre det tydelig at rusmiddelmisbrukeres helse må tas mer på alvor av helsetjenesten.

Flere organisatoriske grep må gjøres for å løfte opp en gruppe som så lenge og grundig har vært forsømt. Vi ønsker at deler av fylkeskommunens ansvar overfor rusmiddelmisbrukere overføres til de regionale helseforetak og derved staten. Den spesialiserte helsefaglig behandling av rusmiddelmisbrukere bør være statlig slik annen spesialisert helsetjeneste nå er det. Regjeringen sendte nylig et forslag om dette på høring.

Rusmiddelmisbrukere har dessverre ikke bar byller og ustelte sår. De har ofte også sår i sinnet. Derfor blir det særlig viktig å sørge for at behandlingstilbudet til dem som både har et misbruk og en psykisk lidelse. Forankring i regionale helseforetak vil bidra til en mer helhetlig og kvalitetsmessig utvikling av behandlingstilbudet og gi muligheter for mer individuelt tilpasset behandling ut fra hver enkelts behov. Forslaget til statlig overtagelse innebærer også at helsetjenesten får henvisningsrett til spesialistbehandling av rusmiddelmisbrukere og at rusmiddelmisbrukere kommer inn under pasientrettighetsloven.

I 2002 er dessuten målet at all den unødvendige ventingen på legemiddelassistert rehabilitering skal bort. Samtidig må vi sikre at det faglige nivået blir høyere og tilbudet blir bedre organisert. En del av våre kritikere etterlyser en helhet i rusmiddelpolitikk. Derfor understreker jeg også at legemiddelassistert rehabilitering bare er en del av det behandlingstiludet rusmiddelmisbrukere skal ha. Vi trenger en gjennomgang og bedring av hele behandlingsapparatet, ikke bare legemiddelassistert rehabilitering. Jeg vil nøye vurdere erfaringene på dette feltet etter den intensiv oppbyggingen vi nå har hatt over noen år.

Fastlegene med

Utbyggingen av det legemiddelassisterte behandlingstilbudet i Norge har gått svært raskt, etter at det i 1998 ble etablert som et permanent, landsdekkende tilbud. Flere enn først forventet har søkt seg inn i og er blitt tatt inn i dette tiltaket. I løpet av året vil vi antagelig passere 2000 som får behandling. Nå utvikler vi en modell gjør det mulig å integrere legemiddelassistert rehabilitering i de ordinære helse- og sosialtjenestene i kommunene. Modellen innebærer bl.a at fastlegen skal ha ansvar for den medisinsk-faglige oppfølgingen lokalt, og det er samtidig lagt inn midler til finansiering av legers deltakelse i arbeidet. På denne måten får vi økt kapasiteten slik at ventetiden kortes ned og flere kan få tilbudet. Legene skal delta mer aktivt, og den medisinsk-faglige oppfølgingen styrkes. Min ambisjon er å tydeliggjøre helsetjenestens og legens ansvar i dette arbeidet.

Jeg vet det gjøres mye godt arbeid på dette området, og jeg vet at færre dør av dem som får behandling. Jeg ser også at det gjenstår mye. Enkelte fastleger har gjort det klart at de trenger mer kompetanse og erfaring for å kunne stille opp på en skikkelig måte. Vi har sørget for ressurser slik at de kan få denne kunnskapen i år, og jeg regner med at muligheten blir brukt av mange.

De siste årene er det bygget opp et behandlingstilbud der de såkalte metadonsentrene har en sentral rolle. Sentrene har fått myndighet til å godkjenne inntak av pasienter for å sikre en helhetlig og faglig forsvarlig rehabilitering. Den norske modellen baserer seg på dokumentasjon som tilsier at de beste metodene innebærer langvarig substitusjon med metadon eller lignende legemiddel, koblet med bredt anlagte psykososiale tiltak med en viss grad av kontrolltiltak. Vi vet at denne form for behandling vil være egnet for en del, men ikke alle. Det er slik at medikamentene som brukes skaper avhengighet, kombinasjoner med andre medikamenter kan være svært farlig, og medikamentene kan også brukes som rusmiddel og som illegal salgsvare. Det følger derfor også betydelig risiko med denne behandlingsformen. Derfor er det også utarbeidet kriterier for hvem som bør ha slik behandling, og det er nødvendig med faglig forsvarlige rammer. Selve legemiddelet er et av flere elementer i dette rehabiliteringsopplegget – derfor benevnelsen legemiddel assistert rehabilitering. Rusmiddelmisbrukere har ofte sammensatte problemer og vil trenge bistand fra både helse- og sosialtjenesten for at innsatsen skal ha effekt på lang sikt. Det forutsettes derfor at det samtidig jobbes med andre hjelpetiltak som det måtte være behov for: somatisk og psykiatrisk behandling, bolig, arbeid og sosial rehabilitering. Sosialtjenesten vil derfor være en viktig aktør og samarbeidspartner. Statens helsetilsyn oppgave på dette feltet er å føre tilsyn med at behandlingen er hensiktsmessig og oppfølgingen forsvarlig. Jeg har tiltro til at tilsynet skjøtter sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Rett til behandling

Personer som ønsker og har behov for behandling for sitt rusmiddelmisbruk, har rett til å få dette, men de har ikke en rett til et spesifikt behandlingstilbud. Sosialtjenesten har et samlet ansvar for tiltak for rusmiddelmisbrukere – noe som innebærer at sosialtjenesten, gjerne i samarbeid med primærhelsetjenesten, har en plikt til å sørge for et egnet behandlingsopplegg, evt. i påvente av et tilbud. Opphold i institusjon vil kunne være et egnet behandlingstilbud. Det er derfor ikke slik at en rusmiddelmisbruker er rettsløs selv om han får et avslag på søknad om inntak i legemiddelassistert rehabiltering eller er i en inntaksfase.

Det er likevel åpenbart at vi på dette området har en jobb å gjøre, bl.a når det gjelder å klargjøre hjelpeapparatets plikter og rusmiddelmisbrukerens rettigheter innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Legens rolle og ansvar i hele behandlingsforløpet er ikke tydelig nok, slik Christie og Syse peker på. Dette må vi få orden på. Jeg vil foreta en gjennomgang og klargjøring av retningslinjer, roller og ansvar i dette behandlingstilbudet. Dette behandlingstilbudet er spesielt i den forstand at det forutsetter betydelige bidrag både fra medisinskfaglig og sosialfaglig personell – noe som er en styrke ved denne behandlingsformen. Det skal ikke være tvil om at rusmiddelmisbrukere har den samme rett til behandling og nødvendig helsehjelp som alle andre. Hvilken behandling som er egnet vil her som ellers i helsetjenesten bygge på en solid faglig vurdering med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov.