Hvert enkelte menneske er et mål i seg selv. Å produsere et menneskeliv utelukkende i den hensikt å forske på det, bryter med en grunnleggende verdi i vestlig filosofi. Derfor er jeg mot terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning.

I Aftenpostens kommentar sist tirsdag virker det som regjeringen nå vil stoppe forskning i Norge på stamceller basert på befruktede egg og fosterceller. Dette er å snu saken på hodet, fordi det allerede er forbudt å forske på befruktede egg, og fordi det i dag bare på spesielle vilkår er tillatt å forske på celler fra aborterte fostre. Etter det jeg kjenner til foregår det heller ikke noen forskning på importerte stamcellelinjer i Norge. Vi stopper altså ikke noe, for det har ikke startet. Vi vil derimot hindre at forskningen alene får regjere på dette meget viktige og etisk vanskelige feltet. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker.

I spørsmålet om terapeutisk kloning er det to prinsipper som blir stilt opp i mot hverandre, menneskets egenverdi og forskningens frihet. Forskningen skal ha sin frihet, men innenfor de samfunnsmessige, politiske og etiske rammer som regjeringen foreslår og Stortinget til syvende og sist setter. Når de to prinsippene tidvis kommer i konflikt, er ikke jeg i tvil om hvilket som har forrang: Menneskets egenverdi skal være ukrenkelig. Dette standpunktet er basert på en lang europeisk verditradisjon.

Som en konsekvens av mitt standpunkt til terapeutisk kloning og forskning på befruktede egg fra prøverørsbehandling, har jeg lagt til rette for flere forskningsmidler til å forske på stamceller fra fødte mennesker. Nyere forskning tyder på at disse såkalte multipotente stamcellene har et betydelig større utviklingspotensiale enn tidligere antatt. Slike celler brukes allerede i behandling. Når det finnes andre mulig veier til målet enn de etiske betenkelige, bør vi søke disse.

Forskningen på stamceller fra fødte personer har også gitt oss indikasjoner på at disse cellene har klare fordeler ved klinisk behandling. For det første dreier deg seg om at man unngår faren for vevsuforlikelighet når en benytter stamceller fra pasienten selv. For det andre tyder forskning på at stamceller fra fødte personer ikke behøver å spesialiseres i laboratoriet før de transplanteres til pasienten.

Her kan du lese Aftenpostens kommentarartikkel, som ovenstående er et tilsvar til.