Visjoner om fremtidens førstelinjetjeneste

HELSEMINISTER DAGFINN HØYBRÅTEN

Åpningstale ved Primærmedisinsk uke 2002

Soria Moria – mandag 28. oktober 2002

Med forbehold om endringer ved framføring!

Innledning:

Takk for invitasjonen til å åpne primærmedisinsk uke. Uken gir et viktig bidrag til faglig utvikling i primærhelsetjenesten. Samarbeidet mellom Offentlige legers landsforbund, allmennlegeforeningen og Norsk selskap for allmennmedisin har resultert i et allsidig program. Her bør det være gode muligheter for faglig utvikling for leger og medarbeidere.

Tema for mitt innlegg er visjoner for framtidens førstelinjetjeneste. Det er da naturlig å ta utgangspunkt i helsetjenesten fra pasienten synspunkt. Jeg vil tro innbyggernes forventninger til primærmedisinen vil være

1. et godt og tilgjengelig helsetjenestetilbud
2. sammenhengende tjenester
3. god hjelp til den som trenger det mest
4. hjelp til å holde seg unna helsetjenesten

Et godt og tilgjengelig helsetjenestetilbud

Fastlegeordningen har vært i drift i mer enn ett år og rammeverket for allmennlegetjenesten i tiden framover er kommet på plass. Utfordringen nå blir å benytte de muligheter som ordningen gir til å utvikle en kvalitetsmessig bedre allmennlegetjeneste. Fastlegen har faglige utfordringer i forhold til å gi best mulig tilbud til de innbyggere som er på listen.

Slagordet KOPF(kontinuerlig, omfattende, personlig, forpliktende) har gått igjen i alle år på primærmedisinsk uke. Listesystemet gjør at det nå er klart hvem dere som lege har ansvar for å følge opp. Mulighet til å bytte fastlege er en pasientrettighet og erfaringene så langt er at innbyggerne foretar bytter. Utfordringen fra legehold er om og eventuelt i hvor stor grad bytte av lege skal tas som et signal om at innbyggeren var misfornøyd med legetjenesten. Innbyggernes forventninger kan ikke alltid innfris. Det kan være gode grunner for det. Samtidig kan enkle grep bidra til bedre kommunikasjon og større tilfredshet med legetjenesten.

Legeforeningen bør bidra til å styrke fastlegenes mulighet til faglig utvikling. Ikke minst gjennom konferanser som dette bidrar foreningen til faglig utvikling i primærhelsetjenesten. Gjennom kvalitetsfondene og faggruppene i NSAM er det også gode muligheter til å styrke kvalitetsarbeidet i allmennmedisin.

De siste årene har mangel på leger i distriktene hatt betydelig fokus. Her står man overfor særlige utfordringer for å skape bedre fagmiljø. Både for å rekruttere leger til utkantstrøk, men ikke minst for at leger som jobber i utkantstrøk skal finne det faglig attraktivt å bli værende. Den distriktsmedisinske satsingen ved universitetet i Tromsø er her et viktig tiltak. Etter innføringen av fastlegeordningen har vi fått bedre legedekning, og mindre mangel på leger. Ved oppstart av fastlegeordningen var det 294 ledige fastlegehjemler. Per 1.oktober 2002 har antall ledige fastlegehjemler blitt redusert til 120. Enkelte distrikt sliter imidlertid fortsatt. Departementet vil følge nøye med i dette, og støtte tiltak som kan gi leger som arbeider i distrikt bedre faglig støtte.

Sammenhengende tjenester

For at helsetjenestetilbudet skal bli godt, må samarbeidet om tjenestetilbudet fungere. Både innenfor kommunen og mot spesialisthelsetjensten. Samarbeid i legekorpset er viktig for å sikre gode fraværsordninger og gi innspill til bedre organisering av allmennlegetjenesten i kommunen.

Fastlegen må inngå i samarbeid med øvrig helse- og sosialtjeneste for å sikre god oppfølging av sine pasienter. Arbeid med individuell plan og oppfølging av innbyggere med sammensatte lidelser gir store utfordringer. Godt samarbeid og koordinert opplegg gir mulighet til bedre tjenester for innbyggerne.

Ny organisering av spesialisthelsetjenesten gir også behov for nye samarbeidsrelasjoner. Jeg er sikker på at dere som allmennleger kan komme med mange eksempler der samarbeidet mellom første- og andrelinjetjenesten ikke har fungert godt nok. Utfordringen til dere er å bidra i dialog med foretakene for å bedre prosedyrene omkring henvisning og epikriser. Samtidig må foretakene følge opp sitt ansvar i forhold til veiledning i kommunehelsetjenesten.

Hjelp til den som trenger det mest

Førstelinjetilbud bør ha fokus på den som trenger det mest, og bidrar til at pasientene får behandling på riktig nivå i helsetjenesten. Allmennlegene har nå nesten alle innbyggerne på sine lister. Det er imidlertid ikke alltid den som skriker høyest som har størst behov for hjelp. Utfordringen er å sikre et bedre tilbud til utsatte grupper slik at disse får utnyttet sine muligheter til å oppnå bedre helse. Forskjellen i helsestatus er vesentlig mellom folk i høyere sosiale lag og lavere sosiale lag.

Tidligere i høst ble jeg invitert med av NSAM på besøk til St. Haugen legesenter. Jeg fikk både en orientering om NSAMs arbeid og anledning til å være tilstede ved pasientkonsultasjoner. Dette møtet ga et nyttig innblikk i allmennlegens hverdag. I orienteringen fra NSAm bet jeg meg merke i den følgende av NSAMs sju teser for allmennmedisin: Gi mest til dem som har størst behov

Dette peker på viktige utfordringer for faget for å gi et kvalitetsmessig godt tilbud i allmennlegetjenesten. La meg her nevne to grupper: Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelbrukere.

Opptrappingsplanen for psykisk helse har høy prioritet. Det meste av oppfølgingen av mennesker med psykiske lidelser skjer i kommunene. Oppfølging og forebygging av psykiske lidelser er derfor en oppgave i primærhelsetjenesten som krever økt innsats.

Personer som misbruker rusmidler har samme rett til helsetjenester som alle andre. Det er imidlertid grunn til å tro at helsetjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere er mangelfullt. Departementet arbeider derfor med en kartlegging med sikte på bedre oppfølging. Samtidig arbeides det for å øke innsatsen innenfor legemiddelassistert rehabilitering.

Arbeidet for å styrke arbeidet med psykisk helse og helsetjenester for rusmiddelmisbrukere gir nye utfordringer, spesielt i forhold til samarbeid i tjenesten. Utfordringen er å bedre helsetjenestetilbudet til disse gruppene innenfor fastlegeordningen. Det kan være behov for å utvikle kompetanse og nye metoder som imøtekommer disse gruppenes spesielle behov.

Det er også bekymringsfullt at legetjenesten ved sykehjem mangler ressurser. Nettopp på sykehjem er det beboere som har stort behov for legehjelp. Sosialministeren har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet om innspill med sikte på tiltak for å styrke ivaretakelsen av arbeidet. I dette ligger også en vurdering av nye organisatoriske løsninger for arbeidet. Utfordringen er å bedre kvaliteten på tjenesten og samtidig gjøre det mer attraktivt å jobbe som tilsynslege.

Organisering av øyeblikkelig hjelp tilbudet har fått fokus etter innføring av fastlegeordningen. Det ligger i intensjonen med fastlegeordningen at fastlegen har et ansvar for å sikre tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp henvendelser for innbyggere på sin liste på dagtid. Det handler om behandling på riktig nivå i tjenesten, og å unngå unødig lekkasje til legevakttjenesten.

Kommunikasjon mellom legevakttjeneste og fastlege er også viktig. Legevaktene har etterspurt elektronisk tilgang til fastlegeregisteret for å bidra til bedre kommunikasjon. Departementet har bedt Rikstrygdeverket legge til rette for dette.

Hjelp til å holde seg unna helsetjenesten

Forutsetningene for god helse skapes ikke bare i helsetjenesten. Det er en stor utfordring å bedre det forebyggende arbeidet både i og utenfor helsetjenesten. Det er bruk for at samfunnsmedisineren setter fokus på tiltak for å bedre helsetilstanden. Både i forhold til vei, inne og utemiljø er det behov for kompetanse som kan sette fokus på livsvilkår som fremmer god helse.

De fleste av oss ønsker å holde oss unna helsetjenesten. Den enkelte av oss vet også mye om hva som skal til for å bedre forutsetningene for god helse. Likevel kan vi ha behov for tilrettelegging for å fremme bedre helse. Derfor er bl.a. tilrettelagte bomiljø og sykkelstier også viktig for å fremme folkehelsen.

Før jul vil jeg legge frem en stortingsmelding om folkehelsearbeidet for å styrke det brede folkehelsearbeidet. Jeg har blitt kontaktet av offentlige legers landsforbund som etterlyser beslutningsstøtte, det vil si verktøy, i sitt samfunnsmedisinske arbeid. Denne oppfordringen følger jeg opp. Jeg vil legge til rette for at kommunene støttes i arbeidet med helseprofiler, eller arbeid innen rammen av kommunehelsetjenestelovens §1-4 som kanskje lyder mer kjent for dere. Nasjonal statistikk skal bli mer samordnet og tilgjengelig, og veiledning og eksempler skal formidles. Et annet sentralt verktøy for å ivareta helsehensyn som jeg vil lege vekt på, er helsekonsekvensutredninger. Dere kan imidlertid merke dere at når meldingen lanserer slike verktøy i folkehelsearbeidet, er disse ikke knyttet opp til samfunnsmedisinen - dvs legen - spesielt. Verktøyene vil være en støtte for alle aktører i folkehelsearbeidet, inkludert samfunnsmedisineren. Dette er i samsvar med et moderne og helhetlig kommuneperspektiv i motsetning til et smalt sektor- og aktørperspektiv fra tidligere tider.

Det er etter mitt skjønn også viktig at fastlegen bidrar i det offentlig legearbeidet på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Samlokalisering mellom helsesøster, jordmor og lege har en egenverdi når det gjelder forutsetning for godt samarbeid. Tverrfaglig samarbeid bedrer forutsetningene for å nå fram med helsefremmende tiltak overfor barn og unge og deres familie.

En annen av de sju tesene til NSAM lyder: "Bruk ord som fremmer helsa". Jeg vet at vi har dere på laget også når det gjelder forebygging også i den kurative praksisen. I den gode lege- pasient samtale er grunnlaget lagt for virkelig å gi kunnskapsbasert informasjon til befolkningen. Veiledning i forhold til røykeslutt, kosthold og fysisk aktivitet kan i noen tilfeller være alternativt til medisinering.

Avslutning:

Neste år er det 400 år siden staten ansatte den første lege i Norge. Villads Nielsen fikk oppgaven av Kong Kristian IV av Danmark-Norge i 1603 for å forebygge og lindre virkningen av pesten i Bergen. Det har skjedd mye siden den gang og fortsatt er det behov for videre utvikling i legetjenesten.

Som leger og medarbeidere i primærhelsetjenesten har dere en viktig rolle med hensyn til å behandle og tilrettelegge for et godt tjenestetilbud. Forventningene til legetjenesten har økt med fastlegeordningen. Samtidig har forutsetningene for å gjøre en bedre jobb også blitt bedre. Utfordringene er å benytte de mulighetene som ligger i rammevilkårene for å skape en best mulig legetjeneste i landets kommuner.