MØTE I NASJONALT RÅD FOR SPESIALISTUTDANNING AV LEGER OG LEGEFORDELING

18. februar 2003 på Rica Travel Hotel, Gardermoen

Innlegg til møtet ved Helseminister Dagfinn Høybråten

Med forbehold om endringer ved framføring

Innledning

Jeg vil takke Nasjonalt råd for invitasjonen til å delta på møtet og samtidig vil jeg også benytte anledningen til å rette en takk til rådet for deres bidrag til arbeidet med å oppnå bedre statlig styring av legemarkedet og legeutdanningen.

I forbindelse med innføring av sykehusreformen 1. januar 2002 ble partssammensetningen av Nasjonalt råd endret og jeg vil derfor ta et kort historisk tilbakeblikk på hvorfor Nasjonalt råd ble opprettet.

Legefordeling

Det er et viktig mål for helsepolitikken er å sørge for en god og tilfredsstillende legedekning over hele landet; ikke bare i sentrale strøk men også i utkantstrøk.

Fram til 1999 skulle nye legestillinger godkjennes av et parts­sammensatt utvalg. Utvalget var opprettet som følge av en avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om legefordeling og stillingsstruktur.

På 1990 tallet opplevde vi en ukontrollert ekspansjon i legestillinger. Det partssammensatte utvalget hadde ikke tilstrekkelig autoritet, og det ble opprettet et betydelig antall stillinger uten utvalgets godkjenning. I 4-årsperioden 1994-98 økte tallet på legestillinger i spesialisthelsetjenesten med 50 prosent, fra 6000 til 9000 stillinger. Samtidig økte tallet på ubesatte stillinger i spesialisthelse­tjenesten med 70 prosent og ved utgangen av 1998 var det nesten 800 ubesatte stillinger i spesialisthelsetjenesten.

De fleste nye stillingene ble opprettet i det sentrale Østlandsområdet og i byer som Bergen, Trondheim og Tromsø; mens de ubesatte stillingene var særlig samlet i Nord-Norge og på Vestlandet. Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og Nord-Trøndelag hadde en høy andel ubesatte stillinger.

Økningen i ubesatte stillinger i distrikts-Norge skjedde samtidig som det var en betydelig utdanning av leger ved alle fire universiteter. Problemet var at disse legene hovedsakelig ble rekruttert til de sentrale strøkene, og ikke til distriktene.

Det ble også en skjev utvikling mellom de ulike legespesialitetene og kommunehelsetjenesten og noen av de mindre sykehusspesialitetene fikk altfor liten rekruttering av unge, nyutdannede leger.

Etter Kommunenes Sentralforbunds vurdering fungerte ikke lenger avtalene som regulerte legestillingene, og KS sa derfor opp avtalene i 1998.

Som et ledd i arbeidet med å styrke den statlige kontrollen over legemarkedet ble Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling opprettet i 1999 av Bondevik- regjeringen.

Jeg kan nå konstatere at vi har fått kontroll over veksten i offentlige legestillinger. Mens den årlige veksten i nyopprettede legestillinger var på 700 stillinger per år i årene 1994-98, er det bare blitt opprettet ca. 100 stillinger per år siden 1999.

Denne stramme reguleringen av legestillinger har også vært en viktig forutsetning for at fastlegeordningen kunne gjennomføres i hele landet fra 1. juni 2001. I 2001 ble det opprettet 170 nye legehjemler i kommunene, mot bare 90 i spesialisthelsetjenesten. Dette er det eneste året i nyere tid at kommunehelsetjenesten ekspanderte sterkere enn spesialisthelsetjenesten. Det er nå bare et lite antall fastlegestillinger som ikke er besatt. Disse er desverre knyttet til distriktene.

Den stramme reguleringen har vært en viktig forutsetning for den klare nedgangen i antall ubesatte legestillinger i spesialisthelsetjenesten gjennom de tre siste årene. Mens tallet på ubesatte legestillinger økte med 70 prosent fra 1994 til 1998, ble tallet redusert med 60 prosent i perioden 1999-2001. Omfanget av ubesatte legestillinger er nå nede på det nivået vi hadde i 1995. Jeg er veldig fornøyd med å kunne konstatere at vi har hatt størst reduksjon i antall ubesatte stillinger i Nord-Norge.

Utdanning av legespesialister

I tillegg til å arbeide med spørsmål om legefordeling skulle også Nasjonalt råd gi råd til departementet om alle overordnede spørsmål som angår gjennomføring av og kvaliteten på spesialistutdanning av leger.

Inntil Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling ble opprettet i 1999 var det daglige arbeidet med spesialistutdanning av leger delegert av departementet til Legeforeningen. Med opprettelsen av Nasjonalt råd har vi også fått etablert et organ som bidrar til nasjonalt samarbeid på dette viktige området. Dette er et viktig bidrag til arbeidet med å høyne kvalitet og kvalitetsutvikling i helsetjenesten.

Reform for spesialistutdanning av leger

Nasjonalt råd la i januar 2001 fram forslag om en reform for utdanning av leger i sykehusbaserte spesialiteter. Dette forslaget er nå til behandling i departementet. For å skaffe mer erfaring for ulike modeller for hvordan akademisk trening av leger skal integreres i spesialistutdanningen ønsker departementet å gjennomføre to forsøk i regi av Helse Midt-Norge/NTNU og Universitetet i Oslo. Jeg vil be Sosial- og helsedirektoratet om å iverksette og koordinere disse forsøkene. Med oppstart i 2003 vil forsøkene bli avsluttet i 2005 og en evalering vil kunne sluttføres i løpet av 2006.

Avslutning: Legeutdanning og –fordeling og de helsepolitiske utfordringene

Det er en vesentlig utfordring å kunne dimensjonere tilgangen på leger i forhold til aktuelle helsepolitiske utfordringer.

Psykisk helsevern, rusomsorg og rehabilitering er satt på den

helsepolitiske dagsorden gjennom de initiativer regjeringen har tatt. Ingen

av områdene har tidligere hatt tilstrekkelig fokus, ei heller når det gjelder

tilgang på adekvat medisinsk kompetanse. Her vil også Nasjonalt Råd ha viktige utfordringer. Da Stortinget i januar i år vedtok Rusreform I, dvs. overføring av ansvar for institusjoner for spesialisert rusbehandling til foretakene, var det i debatten fokus bl.a. på den medisinske kompetansen på området. Dette må følges opp med målrettet arbeid. Jeg kan i den forbindelse nevne at det i statsbudsjettet for inneværende år er avsatt midler til kompetanseheving på rusfeltet både i spesialisthelsetjenesten og i fastlegeordningen.

Gjennom arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse er fokus satt på behovet for styrket medisinsk kompetanse også her.

Gjennom det arbeidet som Nasjonalt råd har bidratt til har vi klart å oppnå en bedre styring av legemarkedet. Gjennom den nye reformen for spesialistutdanning av leger er vi også i ferd med å styrke kvalitetskravene til legetjenesten. Gjennom de fire årene Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har arbeidet har dere gitt mange viktige helsepolitiske innspill og bidratt til at vi har oppnådd betydelige resultater både når det gjelder å få kontroll over legestillingene i Norge og til spesialistutdanning av leger.