Historisk arkiv

Rusreform II behandlet i Odelstinget

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helsedepartementet

Rusreform II (Ot. Prp. 54) passerte i dag Odelstinget. Det betyr at staten ved de regionale helseforetakene fra nyttår overtar fylkeskommunenes ansvar for behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Les helseministerens innlegg i Stortinget her

Helseministerens innlegg i Odelstingets debatt om Rusreform II

Stortinget 11. november 2003

President,

Sosialministeren har redegjort for hensikten med rusreformene, og flertallsforslaget som ligger til grunn for dagens behandling. Staten, ved de regionale helseforetak, overtar fra 1. januar 2004 hele fylkeskommunens tiltaksapparat for rusmiddelmisbrukere. Som følge av dette defineres tjenestene som tverrfaglig spesialiserte tjenester hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven og rusmiddelmisbrukere vil få pasientrettigheter.

Som mottakende part vil jeg følge opp Stortingets behandling av Rusreform I og II. Jeg har bedt de regionale helseforetak om å forberede det nye ansvaret de får, og arbeidet med forberedelsene rundt overtakelsen er godt i gang. Men tiden er meget knapp fram til årsskiftet. Så langt jeg erfarer, ser det ut til at overtakelsen av virksomheter, ansatte og inntreden i avtaler skjer som planlagt. I styringsdialogen med de regionale helseforetak vil jeg også vektlegge at det skal være en prioritert oppgave å videreutvikle behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere, det helsefaglige tilbudet og kvaliteten på behandlingen må styrkes. Ved den statlige overtakelse av spesialisthelsetjenesten fikk de regionale helseforetak også ansvaret for en del tiltak for rusmiddelmisbrukere. RHF’ene får nå mulighet til å se det totale behandlingstilbudet i sammenheng, og også i forhold til behandlingstilbudet innen somatikk og psykiatri, for å kunne gi den enkelte rusmiddelmisbrukere et best mulig egnet behandlingsopplegg.

En vesentlig del av behandlingstilbudet som overføres, utgjøres av private institusjoner. Av de 74 virksomhetene som omfattes, er det 42 private institusjoner som i dag enten har driftsavtaler eller delavtaler med fylkeskommunene. De regionale helseforetak trer inn i fylkeskommunens avtaleforhold. Regjeringen legger til grunn av private virksomheter fortsatt skal være en sentral aktør som skal bidra til å yte tjenester til rusmiddelmisbrukere også innen spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetak må derfor videreutvikle bestillerkompetansen og utforme gode avtaler med private aktører til beste for de behandlingstrengende rusmiddelmisbrukere.

Samtidig som spesialisthelsetjenestens ansvar klargjøres og de regionale helseforetak overtar sørge-for ansvaret, skal vi også følge opp Sem-erklæringen og Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer hvor behovet for et helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud understrekes. Kommunene vil fortsatt ha det koordinerende og overordnete ansvaret for rusmiddelmisbrukere, og det langsiktige oppfølgingsansvaret er helt sentralt for at pasientene skal lykkes etter behandlingsopphold. Nå vil også kommunehelsetjenesten og fastlegene få et større ansvar, blant annet ved å kunne henvise til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det vil bety at de medisinske aspekter vektlegges mer ved henvisninger. Samtidig er også sosialtjenesten sikret henvisningsadgang på lik linje med kommunehelsetjenesten. Dette er viktig fordi mye av kommunenes kompetanse om rusmiddelmisbrukere ligger i sosialtjenesten. I møte med Helsedepartementet nylig fremholdt Legeforeningen denne dimensjonen, og at legene ser nødvendigheten av at sosialtjenesten fortsatt vil ha en sentral funksjon i oppfølgingen av rusmiddelmisbrukere. Et vesentlig suksesskriterium for rusreformene er at tjenestene samhandler, mange rusmiddelmisbrukere har omfattende hjelpebehov, og det er nødvendig at både lege og sosialtjeneste bidrar i et samarbeid rundt den enkelte. Helsedepartementet vil i samarbeid med Sosialdepartementet utarbeide en forskrift som vil regulere henvisningspraksisen. Vi må sikre at henvisningene fra lege og sosialtjeneste samordnes innholdsmessig, og at helseforetakene vurderer disse henvisningene likt.

Med reformen lovfestes også viktige samhandlingsverktøy som sikrer bedre samordning av ulike tjenester. Retten til individuell plan hjemles i sosialtjenesteloven, og spesialisthelsetjenesten får en varslingsplikt overfor sosialtjenesten ved utskrivning dersom pasienten ønsker det. I denne sammenheng vil jeg vise til at gjennom legenes deltakelse i legemiddelassistert rehabilitering er det utviklet bedre samarbeidsrelasjoner, mellom de ulike kommunale tjenester, og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, som vi må bygge videre på for å gi rusmiddelmisbrukere et helhetlig og bedre behandlingstilbud.

Regjeringen vil også følge opp behovene for samordning i tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere i utvalget som skal vurdere samhandling mellom ulike nivåer i helsetjenesten og i utvalget som vurderer harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivning. Jeg vil også følge opp komiteens anmodning om å evaluere samarbeidet mellom sosialtjenesten og helsetjenesten.

Jeg har merket meg at et flertall i sosialkomiteen viser til at Oslo er i en særstilling. Jeg vil gjennom egnede styringskanaler se til at Helse Øst samarbeider med Oslo kommune i forbindelse med overtakelsen av ansvaret. Jeg kan opplyse at det er en god dialog mellom Helsedepartementet og Oslo kommune. Helse Øst er trukket inn i det forberedende arbeidet.