Åpning av Mattilsynet

Tale av statssekretær Kristin Ravnanger, 5. januar 2004,
kontrolleres mot fremførelse.

Kjære alle medarbeidere i Mattilsynet

Først vil også jeg på vegne av helseministeren og meg selv ønske dere til lykke med opprettelsen av Mattilsynet og med det, for dere alle, en ny arbeidssituasjon! Foran dere ligger utallige utfordringer med nye og gamle arbeidsoppgaver og nye og gamle kollegaer. Nå er det opp til hver og en av dere å bidra til at vi alle fellesskap kan gjøre Mattilsynet til en spennende og utfordrende arbeidsplass som kan bidra til å gjøre hverdagen tryggere for oss forbrukere når det gjelder mattrygghet.

Helsedepartementet har lenge hatt sitt ansvar knyttet til humanhelse ved foredling og frambud og forskriftsverket i tilknytning til dette. Nå har vi også fått et nytt, stort og utfordrende ansvarsområde i den nye matforvaltningen, nemlig opprettelsen og drifting av den nye Vitenskapskomiteen. Jeg kan ikke sterkt nok få understreket at selv om Helsedepartementet skal være administrativt ansvarlig for Vitenskapskomiteen, er det å gi Vitenskapskomiteen en faglig uavhengighet, det viktigste enkeltgrepet for at den skal lykkes i sitt arbeide. Faglig tillit og autoritet er to absolutte forutsetninger for at Vitenskapskomiteen skal lykkes i å bli bærebjelken når det gjelder å utferdige risikovurderinger for norsk matforvaltning langs hele kjeden fra fjord/jord til bord.

Å opprette en så omfattende organisasjon som den nye vitenskapskomiten, har vært og er en svært utfordrende oppgave. Vår vitenskapskomite er i stor grad bygget over samme lest som EUs vitenskapskomite, under the European Food Safety Authority, EFSA. Vitenskapskomiteen skal organiseres i en hovedkomite med én leder hvor lederne av de 8 faggruppene skal sitte. For å få dette på plass, har vi hatt en utlysning (call of interest) i alle relevante akademiske miljø i Norge for å få de fremste vitenskapelig ekspertene på området til å melde seg. Vi ønsker deltakelse fra alle relevante miljøer i hele vårt langstrakte land. I tillegg har vi også hatt utlysinger i de nordiske landene. Så langt har vi mottatt ca 120 søkere til panelene, og av disse skal det velges ut 60- 70 vitenskapelige eksperter innenfor de relevante områdene. For at denne utvelgelsen skal være mest mulig uavhengig, får vi hjelp av to nordiske vitenskapelige kollegaer til å gjennomgå de faglige kvalifikasjonene og prioritere i søkermassen.

Videre skal Vitenskapskomiteen ha tilknyttet et faglig og teknisk sekretariat. Her er som kjent direktøren allerede på plass, og det gleder meg å kunne informere om at ytterligere 4 nye medarbeidere vil bli ansatt i nær fremtid. I løpet av kort tid vil Sekretariatet foreta ytterligere utlysninger, slik at i løpet av en 2- 3 måneder bør hele Vitenskapskomiteen være i funksjon.

Vitenskapskomiteen vil i hovedsak få sine oppgaver fra Mattilsynet, men også næringen kan stille spørsmål til Vitenskapskomiteen gjennom Mattilsynet. Vitenskapskomitens oppgaver er

• å levere premisser for at forbrukerne skal få helsemessig trygg mat
• utføre vitenskapelige vurderinger på oppdrag fra Mattilsynet og i tillegg ta opp relevante saker på eget initiativ
• å begrunne sine vurderinger vitenskapelig
• hovedsakelig å belyse risikoforhold som har direkte eller indirekte betydning for helsemessig trygg mat langs hele matkjeden frem til forbrukerne
• å utføre vitenskapelige vurderinger i ernæringsspørsmål i den grad disse er relevante for det som faller inn under mattilsynets forvaltningsansvar
• å utføre vitenskapelige risikovurderinger på områdene dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse, og inkludere relevante miljøhensyn
• å sikre at vitenskapelige vurderinger er offentlig kjent. Dette innebærer at alle risikovurderinger foretatt av vitenskapskomiteen, skal offentliggjøres.

Vitenskapskomiteen skal lokaliseres til Nasjonalt Folkehelseinstitutt, men den skal være faglig uavhengig av Folkehelseinstituttet.

Til slutt vil jeg si noen ord om rollefordelingen mellom departementene, Mattilsynet og Vitenskapskomiten. For at vi skal lykkes med å ivareta forbrukernes tillit til myndighetene, er det viktig at rollefordelingen og rolleforståelsen er avklart mellom de forskjellige aktørene. Vitenskapskomiteen skal, som jeg allerede flere ganger har sagt, foreta risikovurderinger. Det vil for eksempel være å vurdere hvor mange sykdomstilfeller vi får i en gitt situasjon eller å vurdere helserisiko dersom grenseverdier settes til a, b eller c. Mattilsynets oppgave blir så på bakgrunn av risikovurderingen og økonomiske, beredskapsmessige og andre samfunnshensyn å velge å iverksette tiltak, eventuelt komme med forslag til departementene om hvor det akseptable risikonivået skal legges. Det er departementene som har ansvar for å bestemme hvilket risikonivå det skal legges opp til. Et null- risikonivå vil på de fleste områdene ikke være mulig, men departementene vil bestrebe seg på å etablere et så lavt risikonivå som mulig sett hen til hvor store merkostnadene vil være ved ytterligere å senke risikonivået. En klar rollefordeling og rolleforståelse samt åpen og forståelig kommunikasjon om så vel risikovurderingen som risikohåndteringen vil gjøre det mulig for alle involverte parter, ikke minst forbrukerne å forstå på hvilket grunnlag myndighetene fatter sine beslutninger. Det gjør det mulig å lese ut hvorfor det i enkelte situasjoner legges inn andre vurderinger utover de vitenskapelige risikovurderingene, som f eks økonomiske eller andre samfunnmessige hensyn.

Til slutt vil jeg takke for at jeg får være med på denne historiske åpningen av det nye Mattilsynet, og ønske hver og en av dere lykke til!