Åpning av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 24.august 2004

Helseminister Ansgar Gabrielsens åpningstale
Kontrolleres mot fremførelse

Kjære forsamling,

Vi er samlet for å markere åpningen av et nytt nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Er det virkelig nødvendig å etablere et kunnskapssenter med så dystre temaer i Norge i dag – landet som i flere år nå har blitt kåret til verdens beste land å bo i?

Dessverre er det høyst nødvendig.

Situasjonsbeskrivelse

Tallenes klare tale viser at det er ca 180 000 personer over 16 år som utsettes for vold eller trusler om vold hvert år.

Samtidig vet vi at mange barn og unge under 16 år utsettes for både direkte og indirekte vold i hjemmet.

Vi vet at flyktinger og asylsøkere ofte har med og traumatiske opplevelser i bagasjen når de kommer til Norge.

Vi vet også soldater, hjelpearbeidere og overlevende etter ulykker bærer på vanskelige erfaringer som påvirker hverdagen.

Konsekvensene for disse menneskene kan være mange – fysiske og psykiske plager, sykdommer, sosiale, arbeidsmessige og dermed økonomiske problemer. Vold og traumatisk stress representerer et alvorlig problem for enkeltmennesker og for samfunnet.

Senterets formål og funksjon

Når Regjeringen nå står bak etableringen av det nasjonale kunnskapssenteret er det fordi vi mener det er et stort behov for å styrke innsatsen på volds- og traumefeltet. Et sitat fra en voldsutsatt kvinne illustrerer dette ”… det er så mange som vil gjøre noe - men de vet ikke hvordan de skal gjøre det…” (Fra regjeringens nye handlingsplan ”Vold i nære relasjoner”)

Etablering av dette kunnskapssenteret markerer en videreføring av viktig pionér arbeid som er gjort av ulike kompetansemiljøer. Ulike perspektiver knyttet til vold, overgrep og traumer er synliggjort gjennom det arbeidet som er utført i tidligere Psykososialt senter for flyktninger, Kompetansesenter for voldofferarbeid og Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Sammen med ressurser fra Kontor for katastrofepsykiatri videreføres disse miljøenes arbeid i det nye kompetansesenteret.

Stiftelsen Alternativ til Vold og Institutt for klinisk sexologi og terapi skal samarbeide tett med det nye senteret. Disse har lenge representert viktige kompetanse­miljøer knyttet til behandling av voldsutøvere i familie og utøvere av seksualisert vold. Det er viktig å sette søkelys på familievold, for å sikre et løft på dette området.

Etableringen av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er likevel noe langt mer enn videreføring av viktig arbeid!

Senteret er etablert for å styrke og utvide det arbeidet som hittil har foregått i relativt små fagmiljøer.

Gjennom å samle denne kompetansen, vil vi styrke den samlede innsatsen på volds- og traumefeltet. Dette senteret vil bidra til en felles forståelse i alle tjenestene for volds- og traumeproblematikk. Dette er nødvendig for at den som har behov for hjelp faktisk får det.

Det er også nødvendig å øke innsatsen innenfor forskning og kompetanseheving. Tjenesteapparatet må ha tilstrekkelig kompetanse om volds- og traumeproblematikk, enten det er politi, barnevern, familievern, helsetjenesten, eller sosialtjenesten.

Det er like viktig å øke samarbeidet mellom tjenestene som å øke kompetansen i tjenestene. Vi har alt for mange eksempler på mennesker som faller mellom – ikke to stoler – men mange stoler – når de oppsøker hjelp. Dette kan vi ikke være bekjent av. Hver for seg er tjenestene utilstrekkelig – i samarbeid kan de gjøre en reell positiv forskjell.

Med fem departementer i ryggen som har ansvar for hver sine tjenester kan senteret bidra til at kunnskap når ut til alle relevante tjenester og utdanningsgrupper, på tvers av sektorer. Dette er viktig for å gi brukerne et mer helhetlig tilbud.

Samtidig må hver tjeneste ha særlig kompetanse ut i fra sine ansvarsområder. Vi vet for eksempel at det psykiske helsevernet enkelte steder ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Dette skal det nasjonale kunnskapssenteret med bidra til å utvikle.

Senteret skal ikke selv drive klinisk virksomhet, men bidra til at de ordinære tjenestene blir tilført nødvendig kompetanse. Den kliniske virksomheten skal ivaretas av det ordinære hjelpeapparatet. For å støtte dette hjelpeapparatet opprettes det også regionale kompetanseteam for flyktninger. Dersom senteret vi skal lykkes med å gi god hjelp til pasientene, er det viktig at senteret er nært knyttet til hjelpeapparatet.

Jeg er sikker på at dette senteret blir en sentral aktør i kvalitetsutvikling på volds- og traumefeltet. I tillegg håper jeg det blir en spennende og utfordrende arbeidsplass for alle!

Målet er klart - det Nasjonale kunnskapssenteret om vold og traumatisk stress skal bidra til at vi i fremtiden ikke møter volds- og traumeutsatte mennesker som sier; ”…det er mange som vil hjelpe, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det…”.

Med dette erklærer jeg Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress for åpnet – og jeg ønsker senteret, hver og en av de ansatte, og alle senterets samarbeidsparter lykke til med det videre arbeidet!