Kirke – helsekonferansen, Sem Gjestegård 21. september 2004

Innlegg av helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen. Kontrolleres mot fremførelse

Hva teller når det telles?

Kjære konferansedeltakere!

Velkommen til årets kirke-helse konferanse som i år har et utfordrende og samtidig høyst aktuelt tema: ”Hva teller når det telles ? Om økonomi, etikk og rettferdighet i helsetjenesten”. Foredragsholderne vil ha ulike syn på de temaer som er satt opp ut fra sitt ståsted, og det er satt av tid til diskusjon under hvert hovedpunkt.

Vi har ønsket å invitere nettopp dere, fordi vi opplever at dere har en spesiell interesse og et engasjement for konferansens tema. Noen av dere har deltatt på tidligere kontaktkonferanser, og mange er her for første gang. Jeg vil derfor si helt kort om bakgrunnen for kirke-helse samarbeidet. Samarbeidet mellom Den norske kirke og Helsedepartementet ble etablert for å finne ut hvordan kirken og helsetjenesten sammen skal møte de utfordringer vi står overfor i helsetjenesten. De første kontaktene ble tatt i 1996, og i desember i fjor ble det inngått en 2-årig rammeavtale for samarbeidet, som bl.a. innebærer gjennomføring av samarbeidsprosjekter mellom kirken og helsetjenesten.

Foreløpig har departementet bevilget midler til et prosjekt som skal kartlegge omfanget og typer samarbeidsrelasjoner mellom menigheter/kirkelige institusjoner og den offentlige helsetjenesten. Planen er at resultatene fra denne undersøkelsen skal presenteres på neste års kirke-helse konferanse. Kartleggingen vil kunne åpne opp for nye samarbeidsmodeller og utprøving av konkrete samarbeidsforsøk både lokalt og regionalt.

Kjernen i dagens tema er prioritering. Prioritering i helsetjenesten dreier seg i hovedsak om to problemstillinger:

1. Hvilke behandlingstilbud skal den offentlige helsetjenesten sørge for og

2. hvordan skal det prioriteres mellom de pasienter som faller innenfor helsetjenestens ansvar?

Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal brukes aktivt som rådgivere både i forhold til departementet og i forhold til de regionale helseforetakene. Målet med opprettelsen av rådet er nettopp at politiske og administrative beslutningstakere skal få råd om prioritering som bygger på bred kompetanse og riktig informasjon. Det ble i sommer vedtatt nytt mandat og oppnevnt nye medlemmer av rådet. Jeg vil utfordre det nye rådet til å bringe synspunkter på prioritering inn i den offentlige debatten om helsetjenestens kvalitet og funksjon.

Vi står overfor mange utfordringer når det gjelder prioriteringer i helsetjenesten. Noen er nevnt:

• Er det ressurser nok til å realisere all behandling som er teknisk mulig å gjennomføre?
• Vil gapet mellom det som er mulig å tilby av tjenester og det samfunnet er villig til å betale øke i tiden framover?

De nye helsereformene, både sykehusreformen og innføring av fastlegeordningen, fører til mange dilemmaer når det gjelder fokus på streng budsjettkontroll versus plikten til å prioritere de pasientgrupper som har mest behov for tjenester.

Et annet dilemma er balansen mellom forebygging og behandling. Regjeringen har rettet et sterkt fokus på betydningen av forebyggende helsearbeid. Det er viktig å legge til rette for forebygging på et tidlig stadium, slik at behovet for å reparere blir mindre. Hvert enkelt menneske har et ansvar for sin egen helse, og står på mange måter ansvarlig for sine valg. Helsetjenesten kan og bør påvirke disse valgene gjennom å gi informasjon, tilføre kunnskap og påvirke holdninger.

Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse har en klar helsefremmende og forebyggende profil, og legger vekt på å styrke barn og unges ressurser og evne til selv å mestre livets utfordringer.

Til grunn for enkeltmenneskers handlinger ligger noen verdier vi handler ut fra. Hva er det som teller når vi foretar våre valg?– dvs. hvilke verdier ligger til grunn for de valgene vi gjør i helsetjenesten?

Våre verdier sier noe om hva vi står for som mennesker. Dypest sett kan verdier knyttes til menneskesynet vårt. Enhver helsepolitikk må være tuftet på et verdigrunnlag som er samlende. Det er viktig å ha for øye at helsetilbudet til alle mennesker i enhver fase i livet har sin verdi. Menneskets egenverdi skal være ukrenkelig. Dette standpunktet er basert på kristne grunnverdier og en lang europeisk verditradisjon.

Regjeringens politikk bygger på:

• respekt for menneskelivet og menneskeverdet
• omsorg for svakstilte
• satsing på forebygging
• personlig ansvar for egen helse
• fellesskapsansvar for et helsetjenestetilbud til alle.

Regjeringen setter pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Pasienten skal føle trygghet for å få de nødvendige tjenester når han eller hun trenger dem, og helsetjenesten skal møte pasienten med omsorg og respekt. Dette utgjør helsetjenestens kjerneverdier.

Helsetjeneste dreier seg om å møte pasientene og svare på pasientbehov på en respektfull måte. Det dreier seg om et samfunnsansvar knyttet til å sørge for kvalitativt gode helsetjenester til befolkningen. Kjernen i dette er god medisinsk diagnostikk og behandling og kvalitativt god omsorg og pleie.

Norsk helsepolitikk har vært og er opptatt av rettferdighetsprinsippet – en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter har vært og er grunnleggende i helsepolitikken. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av hvor du bor, hvilken økonomi du har og i hvilken livsfase du befinner deg. Dette har vært viktige verdier i norsk helsepolitikk, og er fortsatt viktige verdier når helsepolitikken utformes.

Regjeringen prioriterer de svakest stilte gruppene:

• Opptrappingsplanen innen psykisk helse skal gjennomføres, og barn og unge prioriteres her særskilt
• Tilbudet til rusmisbrukere skal styrkes
• Livshjelp til alvorlig syke og døende skal sikres

Det er innenfor disse områdene de største helsepolitiske utfordringene ligger, her mener jeg også vi har et stort potensiale for samarbeid mellom kirken og helsetjenesten. Frivillig innsats realiserer verdiene om medmenneskelighet, ansvar og omsorg. De frivillige organisasjonene har lange tradisjoner for å delta aktivt ved utforming og drift av tiltak i omsorgstjenesten. Frivillige organisasjoner har spilt og bør fortsatt spille en nyttig og meningsfylt sosialpolitisk rolle i vårt samfunn.

Gjennom deltakelse i kristne, humanitære og ideelle organisasjoner blir innbyggerne stimulert til å etablere og delta i ulike tilbud som kan supplere det offentlige tilbudet. Den enkeltes ansvar for eget nærmiljø er medspiller til det offentlige, som har det overordnede ansvar for tjenesten.

Regjeringen legger til grunn at behovet til den enkelte pasient skal være utgangspunktet for alle tjenestetilbud. God samhandling mellom alle nivåene i helsetjenesten skal sikre at alle opplever at helsetjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten. Dette er en stor utfordring å få til.

Et regjeringsoppnevnt utvalg som har fått i oppdrag å vurdere denne samhandlingen, Wisløff-utvalget, skal komme med tilrådninger innen utgangen av året. Utfordringen ligger i gode ordninger som ser hele pasientforløpet i sammenheng – også på tvers av helse- og sosial, offentlig, privat og frivillig innsats.

Rammeavtalen mellom Den norske kirke og helsedepartementet som jeg har vært inne på tidligere er forankret bl.a. i Stortingsmelding nr. 26 (1999-2000) ”Om verdiar i den norske helsetenesta”. Siden meldingen ble fremmet, har det skjedd store endringer i norsk helsetjeneste. Utviklingen har gått i retning av endringer i lovverket med fokus på økte pasientrettigheter, større fokus på prioritering gjennom bl.a. etablering av Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten og gjennomføring av flere reformer, bl.a. sykehusreformen og fastlegereformen.

Det er viktig midt i disse endringene å ikke miste det viktigste av syne:

Hvilke verdier skal være styrende i helsetjenesten? Ulike syn og interesser kan duke for mange konflikter rundt prioritering. Det er viktig at slike verdi- og interessekonflikter kommer fram i dagen og debatteres. Bare da, i en åpen debatt kan vi bevisstgjøre og bekjentgjøre de verdier som ligger til grunn for holdninger, handlinger og prioriteringer. Dette kan og bør gjøres på mange arenaer – denne konferansen er en slik arena. Jeg håper den vil inspirere til debatt og meningsbrytninger og ønsker dere lykke til med konferansen!