Tobakk Norge 2004

Helseminister Dagfinn Høybråtens innlegg 19. apr. 2004.
Kontrolleres mot fremførelse.

Innledning

Jeg vil starte med å takke gjester fra inn- og utland som er kommet hit i dag for å belyse helsefarer knyttet til passiv røyking og for å formidle erfaringer med innføring av røykfrie serveringssteder i andre land. Konferansen Tobakk Norge 2004 skal også omfatte de utfordringer vi står overfor i Norge i forbindelse med at alle serveringssteder er røykfrie fra 1. juni i år.

Avgjørelsen om å innføre røykfrie serveringssteder var en politisk beslutning med bred oppslutning i Stortinget. Stortinget vedtok med et overveldende flertall i fjor vår at alle serveringssteder i Norge skal være røykfrie fra 1. juni 2004.

Hovedformålet med lovendringen er å skjerme ansatte mot passiv røyking. Ansatte i serveringsnæringen er i dag den eneste yrkesgruppen i Norge som ikke har et effektivt rettslig vern mot å bli utsatt for passiv røyking på arbeidsplassen. Med den kunnskapen vi har om tobakksrøykens skadevirkninger, vil det være en grov forsømmelse av meg som helseminister å ikke sikre ansatte røykfrihet på jobben. LO, og i særlig grad Hotell- og restaurantarbeiderforbundet, har vært en viktig pådriver i kampen for alle ansattes selvfølgelige rett til å ha et røykfritt arbeidsmiljø.

Når lovendringen trer i kraft om noen uker vil også arbeidstakere som arbeider i serveringsbransjen ha en lov som beskytter dem mot passiv røyking mens de er på jobb. Dette er et historisk vedtak som er blitt lagt merke til langt ut over Norges grenser.

Norge er likevel ikke det eneste landet i verden hvor regler om røykfrie serveringssteder er vedtatt. Irland har innført røykfrie serveringssteder fra 29. mars i år. New Zealand innfører tilsvarende regler i desember. Byer og 10 delstater som blant annet New York, Idaho, North Dakota, Maine, Florida og California i USA har allerede slike regler.

Nye opinionstall som er offentliggjort i dag, viser at 54 prosent er positive til røykfrie serveringssteder, 17 prosent nøytrale, og 28 prosent negative. Til sammen er dermed 71 prosent positive eller nøytrale til røykfrie serveringssteder, 41 prosent av røykerne og 91 prosent av ikke-røykerne.

På en skala fra 1 (ikke viktig i det hele tatt) til 6 (svært viktig) svarer 84 prosent, 6, 5 eller 4 på i hvilken grad de synes det er vitkig at alle i Norge har samme rett til en røykfri arbeidsplass. Kun 4 prosent svarer 1 eller 2. Selv om det er store forskjeller i forhold til røykevaner, svarer så mange som 73 prosent av røykerne 6, 5 eller 4.

Helseskader ved passiv røyking

Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av kjemiske stoffer som oppstår når tobakk brenner. Det finnes omkring 4000 ulike stoffer i tobakksrøyken, og mer enn 50 av disse er kreftfremkallende. De viktigste sykdommene knyttet til eksponering for tobakk er hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og flere former for kreft. Dette medfører mye lidelse og for tidlig død.

For få år siden beregnet Verdens helseorganisasjon (WHO) at tobakk dreper ca. 4 millioner av verdens befolkning hvert år. WHO har nylig revidert sine tall, og regner i dag med at tobakk tar 4,9 millioner liv i året. Dette medfører i følge WHO at prognosene om at 10 millioner mennesker vil dø av tobakk i år 2030 antakelig er alt for lave.

I Norge er det beregnet at bruk av tobakk forårsaker omtrent 7500 dødsfall årlig. Disse kjensgjerningene har medført at tobakk som produkt har en svært spesiell stilling i dagens samfunn. Selv om det er et lovlig produkt, er og bør det være underlagt særlige restriksjoner.

Passiv røyking er å puste inn luft som er forurenset av tobakksrøyk. Røykluft inneholder mange stoffer som kan medføre sykdom og for tidlig død dersom man utsettes for store mengder over lang tid. Når en sigarett brenner vil mer enn 90 % av noen kreftfremkallende stoffer, som for eksempel benzen, gå ut i rommet.

Å puste inn røykluft gir også plager på kort sikt: irritasjon i øynene, hoste, sår eller tørr hals og tungpustenhet. For personer med astma eller allergi kan røykluft føre til kraftige reaksjoner. Mange astmatikere har derfor store problemer med å bruke serveringssteder der det til nå har vært tillatt å røyke.

Helsedirektøren i USA slo i 1986 fast at passiv røyking forårsaker sykdom, inkludert lungekreft, hos friske ikke-røykere. Siden da er det gjort mye forskning på effekter av passiv røyking. To nyere rapporter om passiv røyking og risikoen for å utvikle kreft er skrevet av høyt rangerte faglige miljøer i WHO, International Agency for Cancer Research (2002) og US National Insitute of Health (2000). I tilknytning til innføring av røykfrie serveringssteder i Irland, som jeg skal komme tilbake til, har en gruppe irske forskere oppsummert risikoen forbundet med passiv røyking (2002). Også her dokumenteres det at passiv røyking forårsaker hjerte- karsykdom og lungesykdom. Hos barn har passiv røyking sammenheng med lungesykdommer, mellomørebetennelse og krybbedød.

Vernet mot passiv røyking

Inntil 1988 kunne den som ønsket det tenne seg en røyk hvor som helst, - i heisen, på postkontoret, i ulike typer transportmidler, ventehaller m.m. Før dette hadde vi i Norge ingen lovbestemmelser som beskytter allmennheten mot passiv røyking. Vernet mot passiv røyking ble nedfelt i tobakksskadeloven § 6. Lovbestemmelsen fra 1988 innebar et krav om at luften skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Ofte blir denne lovparagrafen omtalt som ”røykeloven”.

Bakgrunnen for lovendringen var ny kunnskap om skadevirkningene ved passiv røyking. Bestemmelsen ble gitt for å verne andre mot røykens skadevirkninger som akutte sykdomsanfall for eksempel hos astmatikere, langsiktige helseskader og mildere former for ubehag hos mange, foruten at det skal være en frivillig sak å røyke.

Da loven ble vedtatt i 1988 vakte den oppsikt i visse miljøer, men den ble nokså raskt akseptert av det store flertallet i befolkningen. I dag er det helt utenkelig å skulle ta bussen eller å gå inn i en forretning hvor den som måtte ønske det fritt skulle kunne tenne seg en røyk.

Unntak for serveringssteder

Restauranter og serveringssteder ble i 1988 unntatt fra kravet om at lufta skal være røykfri, først ved et unntak i selve loven, senere ved en egen forskrift. Dette innebærer at restaurantbransjen i snart 16 år har hatt mindre vidtrekkende regler å forholde seg til når det gjelder adgangen til å røyke, enn alle andre bransjer med lokaler hvor allmennheten har adgang. Dette unntaket innebærer at de som arbeider i serveringsbransjen i dag har et langt dårligere arbeidsmiljø når det gjelder vern mot passiv røyking på jobben enn alle andre arbeidstakere. Det er dette unntaket fra tobakksskadeloven § 6 for serveringssteder som oppheves fra 1. juni – om 6 uker er alle serveringssteder i Norge røykfrie!

Høringsprosess

Forslag om innskjerpinger av regelverket har vært på høring to ganger. Første gang var høsten 2001. I første høringsrunde ble det skissert 4 ulike veier å gå. Hensikten var da å innhente synspunkter fra bl.a. næringen, de ansattes organisasjoner og fra tilsynsmyndighetene på hvordan regelverket på området burde utformes i fremtiden.

Det mest vidtgående alternativet var totalt røykeforbud i serveringssteder. Flertallet av høringsinstanser gikk inn for dette strengeste alternativet. Deretter har dette alternativet, med forslag til lovendring, vært gjenstand for nok en høringsrunde.

Et stort flertall av høringsinstansene var positive til forslaget om totalforbud også da forslaget var på høring for andre gang høsten 2002. Totalforbud ble bl.a. støttet av arbeidstakerorganisasjoner, herunder Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet og LO sentralt, Arbeidstilsynet, helsefaglige etater, et stort flertall av landets fylkesleger, og en rekke frivillige organisasjoner. Regjeringen fremla forslag om røykfrie serveringssteder i november 2002, og Odelstinget vedtok lovendringen april 2003.

Nærmere om hva lovendringen innebærer

Totalforbud mot røyking på serveringssteder er i prinsippet det enkleste alternativet å praktisere. For eiere/drivere er det lettere å sette grensen ved inngangsdøren enn rundt synlige eller usynlige soner innomhus, og tilsynsutøverne vil bli fritatt for detaljerte bestemmelser og enkelte vanskelige skjønnsmessige vurderinger. Faren for konkurransevridning mellom ulike typer serveringssteder vil falle bort. Renholdet vil bli mindre kostbart og serveringsstedene vil oppnå en mer effektiv utnyttelse av lokalene.

Hovedbegrunnelsen for at dagens regler bør endres var og er imidlertid at de som arbeider i serveringsbransjen har et langt dårligere vern mot passiv røyking enn alle andre arbeidstakere.

Foruten å ha stor betydning for de ansattes arbeidsmiljø, vil lovendringen medføre at de ca. 120 000 som er rammet av astma og allergi vil kunne delta i samfunnslivet på en helt ny og etterlengtet måte. For mange av disse har restauranter og uteliv så langt vært en umulighet.

Særlig om samarbeidet med Irland

Norske myndigheter har kontakt med irske helsemyndigheter. Som nevnt trådte det irske forbudet i kraft 29. mars i år. Den irske loven er lik den norske på mange områder; virkeområdet er det samme, og prosessen forut for vedtagelse har også vært veldig lik. Også her har hensynet til arbeidstakerne veid tyngst.

Det er stor støtte for lovendringen i Irland. Da Irish Times (tilsvarende Aftenposten) gjorde undersøkelser i januar 2003, var støtten 59 %, og den har økt jevnt siden. Noen steder er den nå godt over 70 %. En ny meningsmåling om etterlevelse viser at 81 % mener loven bør etterleves, 61 % av røykerne mente det samme.

Andre mål på støtte for og forventningene til lovendringen er målt ved å spørre i hvilken grad folk vil gå ut mer eller mindre. I januar 2004 sier dobbelt så mange at de vil gå ut mer, enn de som sier de vil gå ut mindre. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) foretar for tiden lignende evalueringer i Norge.

Norges folkerettslige forpliktelser

Under Verdens helseforsamling den 21. mai 2003 ble det inngått en avtale av historisk betydning, WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. Dette var en stor begivenhet verden over. Prosessen startet allerede i 1999, og arbeidet har i seg selv vært med på å sette søkelyset på tobakksforebygging i alle landene som har deltatt i forhandlingene. Norge var det første landet som ratifiserte konvensjonen 16. juni 2003. Konvensjonen omhandler mange viktige områder.

De landene som har ratifisert konvensjonen har forpliktet seg til å innføre tiltak for å oppfylle konvensjonens målsettinger. Herunder artikkel 8 som omhandler å redusere eksponering for passiv røyking.

Avslutning

For å få til forståelse og aksept i befolkningen av nødvendigheten og viktigheten av røykfrie serveringssteder, må det legges vekt på å øke bevissthet omkring skadevirkningene av tobakk, herunder kunnskapen om helsefarer knyttet til passiv røyking. Økt kunnskap vil medføre at vi raskere vil oppnå en forståelse for og aksept av at folk har en selvfølgelig rett til å vernes mot passiv røyking, og at dette også gjelder for de som arbeider i serveringsbransjen.

Jeg tror at det store flertall av den ikke-røykende del av befolkningen med økede kunnskap om helsefarene knyttet til passiv røyking vil være en viktig faktor når det gjelder å påberope den retten de har til å oppholde seg i røykfri luft også på serveringssteder. Jeg håper og tror at røykfrie serveringssteder relativt raskt blir akseptert av befolkningen på samme måte som i 1988 da det ble lagt begrensninger på røykernes adgang til å røyke over alt hvor allmennheten hadde adgang.

Til slutt vil jeg avslutte med et sitat fra Karsten Alnæs’ bok ”Historien om Europa” fra kapittelet om Englands gullalder:

”I begynnelsen av 1600-tallet krydde det av tobakksbutikker i London, skjønt mange synes skikken var avskyelig, blant annet kong James I, som skrev følgende:

”Er det ikke både forfengelighet og urenslighet at menn som sitter ved spisebordet, dette respektens, renslighetens og sømmelighetens sted, ikke skammer seg over å kaste seg over pipene, puste røyken inn i fjeset på hverandre, la utåndingen av røyk og stank vandre tvers over middagsmaten og for peste luften? Den vanlige bruk har nå utviklet seg i den grad, på alle steder og til alle tider, at folk følger seg tvunget til å røyke uten at de egentlig bryr seg om det… En last som er heslig for øyet, ekkel for nesen, skadelig for hjernen og farlig for lungene, …”

Det er verdt å merke seg at disse meningene har vært uttalt i 400 år, -nå ser vi imidlertid bedre tider i møte. En gullalder for røykfrie miljøer i Norge.

Da gjenstår det bare for meg å ønske lykke til med konferansen!